Forskjell mellom versjoner av «Van der Decken's Tales I og Van der Decken's Tales II»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: 255px<br> 255px<br> Ingrid Toogood Hovlands malerier ''Van der Decken’s Tales I'' og ''II'' er å finne hengende i ka...)
 
 
(16 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Image:Tales1.png|thumb|center|255px]]<br>
 
[[Image:Tales2.png|thumb|left|255px]]<br>
 
  
 +
[[Image:Tales1.png|thumb|right|255px]]
 +
[[Image:Tales2.png|thumb|right|255px]]
  
Ingrid Toogood Hovlands malerier ''Van der Decken’s Tales I'' og ''II'' er å finne hengende i kantinen ved det Samfunnsfaglige Fakultet ved Universitetet i Oslo. Verkene er malt i 2008 og ble innkjøpt som utsmykning og til inspirasjon i studiemiljøet. De inngår som en del av UiOs kunstsamling. De er malt med akryl og olje på lerret i størrelsen 120 x 120 cm og er ikke innrammet. Opprinnelig inngår maleriene som deler av et større verk, ''Van der Decken’s Tales'', bestående av 11 malerier og installasjoner. Disse ble først utstilt ved Galleri Kronstad Hovedgård i Bergen, deretter Tou Scene i Stavanger og i etterkant ble maleriene solgt separat.<ref>http://www.toogood.no/biography.htm</ref>
+
''Van der Decken's Tales 1 ''og ''2 ''er to malerier laget av [[Ingrid Toogood Hovland]]. Verkene ble ferdigstilt i 2008, og var del av en større utstilling. Utstillingen ble først vist på Galleri Krontstad  Bergen, deretter Tou Scene i Stavanger. Etter dette ble maleriene solgt til diverse interesserte, blant andre Universitetet i Oslo (UiO). Bakgrunnen for maleriene handler om inspirasjonen som ble vekket etter at Hovland leste legenden "Den Flygende Hollender" for sine barn. For å uttrykke seg har Hovland brukt symboler og mystikk i bildene sine, ettersom dette er noe hun arbeider med i nærmest alle sine verk.
  
Ingrid Toogood Hovland (1976) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo. Hun har i de senere år etablert seg som en feministisk modernist, som bruker et surrealistisk formspråk.  
+
== Legenden ==
 +
I følge Ina Louise Stovner (fagansvarlig for folketro) sin artikkel i SNL er «Den Flygende Hollender» en sagnfigur fra Nederland. Legenden går slik at skipperen på dette skipet ble stanset av en storm ved Kapp Det Gode Håp, men nektet å stoppe av den grunn. Han svor at han ville frem, om det så var mot Vårherres vilje. Da Vårherre viste seg for skipperen, skjøt han en kule gjennom skipperens hånd, og påla ham til straff at han skulle seile i all evighet og alltid stå på dekket. Dette er en av flere legender om Den Flygende Hollender, men essensen er den samme; en skipper dømt til å seile for alltid.
  
I ''Van der Decken’s Tales I'' vises en mørk himmel med skyer formet som dryppstein, tre stiger henger ned gjennom skylaget og strekker seg ned mot bakken. Under ses siluetter av mennesker og fugler som enten faller ned fra himmelen eller stiger opp mot den. I høyre hjørne står et hus skjult bak mørke trær, bundet sammen med en lyslenke, som strekker seg mot betrakterens ståsted. Til venstre i bildet sees en fjelltopp som dominerer flaten og gir et fokuspunkt. På toppen står en gul krystallpyramide i flammer som umiddelbart fanger oppmerksomheten. I ''Van der Decken’s Tales II'' finner vi flere ulike fokuspunkt. I venstre hjørne befinner det seg en liten pike i hvit kjole, foran et fossefall i grønt. Midt i bildet står et lite, nakent tre. Former som kan ligne blader blåser i vinden. Fra bunnen av bildet strekker en vei seg ut mot høyre, og linjen fortsetter forbi en tønne, opp en trapp og ut av bildet gjennom lyse skyer.  
+
== Motivbeskrivelse ==
 +
Både ''Van der Decken’s Tales I ''og ''II ''skildrer en surrealistisk verden som er fragmentert og drømmeaktig, noe som kommer tydelig frem ved plasseringen av elementer i begge maleriene.
  
Begge maleriene domineres av kalde farger, hovedsakelig blått, lys lilla, svart, grå, hvit. Dette skaper dermed et kjølig, mørkt uttrykk.<ref>Acton, ''Learning to Look at Paintings.''</ref> Det sorte i ''Van der Decken’s Tales I'' gjentas i trærne nederst til høyre, i fjelltoppen og i skyene på himmelen, og skaper skygge og dybde. Det samme skjer i verk II, i skyene og på bakken under treet, hvor det sorte skaper følelsen av rom.'''<ref>Ibid.</ref> '''Dette forsterkes ved bruken av diagonale og vertikale linjer.  
+
''Van der Decken's Tales I ''domineres av en stor grønn og grå klippe som kommer ut fra venstre og rager høyt over et lite hvitt hus nederst i høyre hjørne. Huset er delvis skjult av svarte trær og er plassert foran en blå bakgrunn. Denne bakgrunnen går brått over i en grå og dyster himmel. Fra det hvite huset henger en lyslenke som strekker seg til venstre bildekant. Den øverste delen av maleriet er dekket av både grå og fargerike skyer som drypper nedover og kan minne om istapper. Tre stiger i ulike farger er plassert enten på klippen eller midt i luften og fører opp til skyene og ut av syne. Fokuspunktet er en skinnende gul stein plassert ytterst klippen. I den nedre delen av bildet kan man se to fugler, svarte mot bakgrunnen, fly oppover. Lenger opp ser man to lignende skikkelser, men disse er av to barn som faller nedover. Helt til venstre er det en skikkelse til, denne av en kvinne som øyensynlig står midt i luften.  
  
Hovlands bruk av ulike virkemidler er med på å skape en spesiell stemning som preger maleriene. Hennes bruk av kalde og mørke farger som blått, sort og grått, uttrykker noe ubehagelig, gjerne uhyggelig. Det er nettopp denne effekten Hovland søker i sin visuelle allusjon - en skildring av et drømmelandskap satt i ett marerittscenario. En løst sammensatt historie som vi kanskje ikke helt forstår, men likevel opplever som urolig og skremmende. Med denne tolkningen i bakhodet hentes igjen tittelen verkene, ''Van der Decken'', fra sagnet om Den Flyvende Hollender. Skipets kaptein Van der Decken og hans mannskap dømmes til å seile hvileløst på de syv hav, frem til dommens dag.  
+
Tilsvarende som i bilde nr. 1, er også ''Van der Decken's Tales II ''svært dystert. Den grå bakken går umerkelig over i en grå himmel som ender i svarte skyer, med lysere skyer i forskjellige nyanser av grått og blått i forgrunnen. Til venstre i bildet kommer en foss i grønt ned fra himmelen. I enden av denne hopper en liten jente uten noen synlige ansiktstrekk nesten svevende over bakken. Et stort grått tau eller bånd svever i luften og dominerer store deler av maleriet. Et grått tre står plassert på bakken like under, og i luften flyr grå blader. Flere skyer befinner seg til høyre i bildet, men disse er lysere enn de himmelen og nesten gule. Skyene har lagt seg rundt en brun trapp, og ved siden av står en brun tønne. Fra denne trappen leder det en grønn og spøkelsesaktig vei nedover og ut av syne.  
  
At det hele fremstilles gjennom et surrealistisk formspråk forsterker følelsen av uro og noe uforståelig ytterligere. Det hele er en spennende sammensmeltning av fantasy, tegneserie og surrealistisk tradisjon. Selv om Hovland bruker et gammelt sagn som utgangspunkt, blir virkningen like relevant for vår samtid. Verket gir rom for ettertanke om at selv om håpet virket fjernt, er det hele bare et mareritt.<br>
+
== Formspråk ==
 +
I ''Van der Decken Tales I ''og ''II'' finnes det en kontrasterende blanding av forskjellige formelementer: Både det maleriske, med ekspresjonistiske penselstrøk, men også lineære elementer med tydelige omrisslinjer. De maleriske elementene danner bakgrunnen til de lineære som ligger oppå og danner dermed
 +
forgrunnen. Disse mer maleriske fargeflater i bakgrunnen, malt hovedsakelig i grå- og grønnfarger, danner et stemningsfullt og atmosfærisk bakteppe, mens detaljene med de tydelige omrisslinjene kan anses som mer ”fortellende” elementer, som tiltrekker og styrer betrakterens blikk. Både stigene, og trappen hinter til en overgang. Noe som må klatres opp og som fører til andre verdener. Interessant med disse elementene er også den mer barnslige, tegneserielignende stilen de er malt i. Dette vekker assosiasjoner til barnets spørrende blikk på en kaotisk verden, som det fortsatt må finne seg til rette i.'' Van der Decken Tales I ''og ''II ''kan betraktes som en slags kollasj av forskjellige formspråklige elementer, som blandes for å understreke bildets innholdsmessige lek med begrepspar som barn/voksen, virkelighet/illusjon, eller eskapisme/nysgjerrighet.  
  
<br>
+
== Bibliografi ==
  
==== Referanser ====
+
== Eksterne lenker ==
  
<references />
+
== Referanser ==
  
<br>
+
http://www.toogood.no/exhibitions.htm
  
==== Bibliografi  ====
+
http://www.toogood.no/innocence.htm
  
Acton, Mary. ''Learning to Look at Paintings''. London and New York: Routledge, 1997.<br>
+
https://www.fineart.no/doc/06_ingrid_toogood_hovland
  
==== Eksterne lenker  ====
+
https://snl.no/Den_flygende_hollender
 
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
 
+
[[Category:Maleri]]
 
+
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]]
 

Nåværende revisjon fra 17. aug. 2018 kl. 14:31

Tales1.png
Tales2.png

Van der Decken's Tales 1 og 2 er to malerier laget av Ingrid Toogood Hovland. Verkene ble ferdigstilt i 2008, og var del av en større utstilling. Utstillingen ble først vist på Galleri Krontstad Bergen, deretter på Tou Scene i Stavanger. Etter dette ble maleriene solgt til diverse interesserte, blant andre Universitetet i Oslo (UiO). Bakgrunnen for maleriene handler om inspirasjonen som ble vekket etter at Hovland leste legenden "Den Flygende Hollender" for sine barn. For å uttrykke seg har Hovland brukt symboler og mystikk i bildene sine, ettersom dette er noe hun arbeider med i nærmest alle sine verk.

Legenden

I følge Ina Louise Stovner (fagansvarlig for folketro) sin artikkel i SNL er «Den Flygende Hollender» en sagnfigur fra Nederland. Legenden går slik at skipperen på dette skipet ble stanset av en storm ved Kapp Det Gode Håp, men nektet å stoppe av den grunn. Han svor at han ville frem, om det så var mot Vårherres vilje. Da Vårherre viste seg for skipperen, skjøt han en kule gjennom skipperens hånd, og påla ham til straff at han skulle seile i all evighet og alltid stå på dekket. Dette er en av flere legender om Den Flygende Hollender, men essensen er den samme; en skipper dømt til å seile for alltid.

Motivbeskrivelse

Både Van der Decken’s Tales I og II skildrer en surrealistisk verden som er fragmentert og drømmeaktig, noe som kommer tydelig frem ved plasseringen av elementer i begge maleriene.

Van der Decken's Tales I domineres av en stor grønn og grå klippe som kommer ut fra venstre og rager høyt over et lite hvitt hus nederst i høyre hjørne. Huset er delvis skjult av svarte trær og er plassert foran en blå bakgrunn. Denne bakgrunnen går brått over i en grå og dyster himmel. Fra det hvite huset henger en lyslenke som strekker seg til venstre bildekant. Den øverste delen av maleriet er dekket av både grå og fargerike skyer som drypper nedover og kan minne om istapper. Tre stiger i ulike farger er plassert enten på klippen eller midt i luften og fører opp til skyene og ut av syne. Fokuspunktet er en skinnende gul stein plassert ytterst på klippen. I den nedre delen av bildet kan man se to fugler, svarte mot bakgrunnen, fly oppover. Lenger opp ser man to lignende skikkelser, men disse er av to barn som faller nedover. Helt til venstre er det en skikkelse til, denne av en kvinne som øyensynlig står midt i luften.

Tilsvarende som i bilde nr. 1, er også Van der Decken's Tales II svært dystert. Den grå bakken går umerkelig over i en grå himmel som ender i svarte skyer, med lysere skyer i forskjellige nyanser av grått og blått i forgrunnen. Til venstre i bildet kommer en foss i grønt ned fra himmelen. I enden av denne hopper en liten jente uten noen synlige ansiktstrekk nesten svevende over bakken. Et stort grått tau eller bånd svever i luften og dominerer store deler av maleriet. Et grått tre står plassert på bakken like under, og i luften flyr grå blader. Flere skyer befinner seg til høyre i bildet, men disse er lysere enn de på himmelen og nesten gule. Skyene har lagt seg rundt en brun trapp, og ved siden av står en brun tønne. Fra denne trappen leder det en grønn og spøkelsesaktig vei nedover og ut av syne.

Formspråk

I Van der Decken Tales I og II finnes det en kontrasterende blanding av forskjellige formelementer: Både det maleriske, med ekspresjonistiske penselstrøk, men også lineære elementer med tydelige omrisslinjer. De maleriske elementene danner bakgrunnen til de lineære som ligger oppå og danner dermed forgrunnen. Disse mer maleriske fargeflater i bakgrunnen, malt hovedsakelig i grå- og grønnfarger, danner et stemningsfullt og atmosfærisk bakteppe, mens detaljene med de tydelige omrisslinjene kan anses som mer ”fortellende” elementer, som tiltrekker og styrer betrakterens blikk. Både stigene, og trappen hinter til en overgang. Noe som må klatres opp og som fører til andre verdener. Interessant med disse elementene er også den mer barnslige, tegneserielignende stilen de er malt i. Dette vekker assosiasjoner til barnets spørrende blikk på en kaotisk verden, som det fortsatt må finne seg til rette i. Van der Decken Tales I og II kan betraktes som en slags kollasj av forskjellige formspråklige elementer, som blandes for å understreke bildets innholdsmessige lek med begrepspar som barn/voksen, virkelighet/illusjon, eller eskapisme/nysgjerrighet.

Bibliografi

Eksterne lenker

Referanser

http://www.toogood.no/exhibitions.htm

http://www.toogood.no/innocence.htm

https://www.fineart.no/doc/06_ingrid_toogood_hovland

https://snl.no/Den_flygende_hollender