Forskjell mellom versjoner av «Morgongry»
| (6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | Per Kleiva, ''Morgongry ''(1972).<br>[[Image:Kleiva-Morgongry.jpg|thumb|300x300px|Per Kleiva, Morgongry / © P. Kleiva / BONO 2010]]Akryl på lerretet<br>189 cm x 189 cm. | |
| − | + | == Motiv == | |
| − | + | ''Morgongry'' er et non-figurativt maleri, de eneste elementene i maleriet er sirkler, ringer og linjer. I midten av det kvadratiske lerretet ser man en blå sirkel, med stadig større ringer utenfor den. På avstand kan det se ut som det eneste som er på lerretet er en stor blå sirkel, men når man står nærmere ser man at det blå er delt opp i disse stadig større ringer med en blå sirkel i midten. Jo lengre ut mot kanten av lerretet man kommer blir blåfargen lysere og går etterhvert over i hvitt. På avstand kan dette se ut som en sammenhengende gradient, men som tidligere nevnt er det en klar oppdeling i flere ringer som sammen skaper denne visuelle pulserende effekten. Denne gradienten går helt over i hvitt like før det blå når kanten av lerretet. Blå linjer kommer ut fra kantene av lerretet og går innover i de blå ringene, også her er det en gradient i det blå. | |
| + | == Formale virkemidler == | ||
| − | + | ''Morgongry'' har en enkel komposisjon som fundament. Den blå sirkelen med ringene rundt er plassert midt på lerretet, noe som skaper en ro i bildet. Denne roen bryter Kleiva med bruk av linjer som skaper uro og mer liv i maleriet, det skaper et pulserende ekko til den koboltblå sirkelen i midten. Det er brukt normalperspektiv. Den store sirkelen i midten fungerer som blikkfang og forsvinningspunkt, det er også ved å fokusere på denne at betrakteren opplever den pulserende effekten. Akryl er et veldig allsidig materiale og synker inn i lerretet, noe som skaper en illusjon om at bildet er trykt og ikke malt. Overflatestrukturen er jevn og teksturen på bildet er glatt. Dette gir bildet et grafisk utseende. | |
| − | + | Blåtonene i ''Morgongry'' gjør at maleriet er behagelig for øynene. Den blå fargen skaper ro og harmoni ved å bruke myke og behagelige blåtoner som skaper en lett og svevende atmosfære. Den hvite bakgrunnen fungerer som et bakteppe hvor det blå kan skinne. Det blå og det hvite står i sterk kontrast. Selv om gradienten gjør at maleriet har en myk fremtoning er det helt klart hva som er hva og i hvilken farge de forskjellige delene er. Sterk kontrast, til tross for myke overganger. | |
| + | == Morgongry sin posisjon i Per Kleiva sine kunstverk == | ||
| − | Kleiva | + | ''Morgongry'' skiller seg ut fra det aller meste av kunsten Per Kleiva lagde i samme periode. I 1972 var Kleiva fremdeles en del av GRAS, en gruppe kunstnere med base i Oslo som i all hovedsak drev med politisk ladd kunst.<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag, 349.</ref> Per Kleiva, i likhet med en del av de andre i GRAS lagde verk med utganspunkt i grafikk.<ref>http://www.fineart.no/kunstner/per-kleiva</ref> Gode eksempler på dette er verkene hans Amerikanske sommarfuglar og Blad frå imperialismens dagbok, begge fra 1971.<ref>http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=25</ref> Kleiva fant inspirasjon i pop kunst og optisk kunst, samt jazz musikk. |
| − | + | ''Morgongry'' er på mange måter ganske forskjellig fra de nevnte verkene, først og fremst når det kommer til bruksområde. Der hvor ''Morgongry'' er ment som et visuelt tilfredsstillende verk har de andre to et tydelig politisk budskap. ''Morgongry'' har ingen visuelle elementer som viser til at verket skal gi fra seg et bestemt budskap, det er ren estetikk med visuell tilfredsstillelse som formål, det visuelle skal kun stimulere sansene, ikke tankene. ''Morgongry'' plasserer seg derfor i den delen av Per Kleiva sine verk som er lagd uten noen form for politisk agenda. Kunstneren selv har sagt at flere av verkene hans ikke har de dypeste budskapene, hvor ''Morgongry'' er et av disse. <br> | |
| − | |||
| − | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| − | Renberg, Ulf, Harald Flor og Jan Erik Vold. | + | Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det norske samlaget, 2009.<br> |
| + | |||
| + | Renberg, Ulf, Harald Flor og Jan Erik Vold. Per Kleiva. Oslo: Labyrinth Press, 1986. | ||
| + | |||
| + | <br> | ||
| + | |||
| + | <br> | ||
| − | + | Eksterne lenker | |
| − | [[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category: | + | [[Category:Universitetet_i_Oslo]] |
| + | [[Category:Alle wiki-kunstverk]] | ||
| + | [[Category:Maleri]] | ||
Nåværende revisjon fra 14. des. 2017 kl. 21:56
Per Kleiva, Morgongry (1972).Akryl på lerretet
189 cm x 189 cm.
Innhold
Motiv
Morgongry er et non-figurativt maleri, de eneste elementene i maleriet er sirkler, ringer og linjer. I midten av det kvadratiske lerretet ser man en blå sirkel, med stadig større ringer utenfor den. På avstand kan det se ut som det eneste som er på lerretet er en stor blå sirkel, men når man står nærmere ser man at det blå er delt opp i disse stadig større ringer med en blå sirkel i midten. Jo lengre ut mot kanten av lerretet man kommer blir blåfargen lysere og går etterhvert over i hvitt. På avstand kan dette se ut som en sammenhengende gradient, men som tidligere nevnt er det en klar oppdeling i flere ringer som sammen skaper denne visuelle pulserende effekten. Denne gradienten går helt over i hvitt like før det blå når kanten av lerretet. Blå linjer kommer ut fra kantene av lerretet og går innover i de blå ringene, også her er det en gradient i det blå.
Formale virkemidler
Morgongry har en enkel komposisjon som fundament. Den blå sirkelen med ringene rundt er plassert midt på lerretet, noe som skaper en ro i bildet. Denne roen bryter Kleiva med bruk av linjer som skaper uro og mer liv i maleriet, det skaper et pulserende ekko til den koboltblå sirkelen i midten. Det er brukt normalperspektiv. Den store sirkelen i midten fungerer som blikkfang og forsvinningspunkt, det er også ved å fokusere på denne at betrakteren opplever den pulserende effekten. Akryl er et veldig allsidig materiale og synker inn i lerretet, noe som skaper en illusjon om at bildet er trykt og ikke malt. Overflatestrukturen er jevn og teksturen på bildet er glatt. Dette gir bildet et grafisk utseende.
Blåtonene i Morgongry gjør at maleriet er behagelig for øynene. Den blå fargen skaper ro og harmoni ved å bruke myke og behagelige blåtoner som skaper en lett og svevende atmosfære. Den hvite bakgrunnen fungerer som et bakteppe hvor det blå kan skinne. Det blå og det hvite står i sterk kontrast. Selv om gradienten gjør at maleriet har en myk fremtoning er det helt klart hva som er hva og i hvilken farge de forskjellige delene er. Sterk kontrast, til tross for myke overganger.
Morgongry sin posisjon i Per Kleiva sine kunstverk
Morgongry skiller seg ut fra det aller meste av kunsten Per Kleiva lagde i samme periode. I 1972 var Kleiva fremdeles en del av GRAS, en gruppe kunstnere med base i Oslo som i all hovedsak drev med politisk ladd kunst.[1] Per Kleiva, i likhet med en del av de andre i GRAS lagde verk med utganspunkt i grafikk.[2] Gode eksempler på dette er verkene hans Amerikanske sommarfuglar og Blad frå imperialismens dagbok, begge fra 1971.[3] Kleiva fant inspirasjon i pop kunst og optisk kunst, samt jazz musikk.
Morgongry er på mange måter ganske forskjellig fra de nevnte verkene, først og fremst når det kommer til bruksområde. Der hvor Morgongry er ment som et visuelt tilfredsstillende verk har de andre to et tydelig politisk budskap. Morgongry har ingen visuelle elementer som viser til at verket skal gi fra seg et bestemt budskap, det er ren estetikk med visuell tilfredsstillelse som formål, det visuelle skal kun stimulere sansene, ikke tankene. Morgongry plasserer seg derfor i den delen av Per Kleiva sine verk som er lagd uten noen form for politisk agenda. Kunstneren selv har sagt at flere av verkene hans ikke har de dypeste budskapene, hvor Morgongry er et av disse.
Referanser
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag, 349.
- ↑ http://www.fineart.no/kunstner/per-kleiva
- ↑ http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=25
Bibliografi
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det norske samlaget, 2009.
Renberg, Ulf, Harald Flor og Jan Erik Vold. Per Kleiva. Oslo: Labyrinth Press, 1986.
Eksterne lenker
