− | <br>Et annet viktig aspekt ved Ekelands verk er hvordan han har plassert usynlige linjer i bildet. Blant annet ved bruk av lys og menneskenes ansiktskonturer. Det som fanger blikket er de to menneskegruppene i senteret av bildet, som er spesielt fremtredende grunnet Ekelands fargebruk.[32] De er alle vendt mot noe som lyser dem opp, noe de ser på. Enkelte av skikkelsene ser i retning lyset mens de utfører gjøremålet sitt, andre løfter armen beskyttende over ansiktet/hodet. Hva dette lysende kan være tar ikke del i bildet. Den samme bruken av lyse oransjetoner og hvitt gjelder også for den nærmest lysende kvinnen i øvre venstre del av maleriet. Hvem er denne kvinnen? Det får vi ikke vite. Det vi derimot vet er at kvinnen har vært et objekt for Ekelands kunst, mang en gang, hvor hun har symbolisert, blant annet, seksualitet, det jordlige og en slags nærhet til naturen.[33] Denne blandingen av nærhet til naturen og industrisamfunnet vi ser i maleriet, gjenspeiler et gjennomgående motiv i Ekelands verker, som er inspirert av hans oppvekst på Bøn. <br>Andre ting som gjør seg bemerket i bildet er et hjul og en brutt kjetting, eller lenke, som går igjen i flere av Ekelands verker. Lenken er blant annet et symbol på slaveriet, mens hjulet som symbol blir forbundet med sirkelen. Sirkelen representerer da det statiske, mens eikene gir symbolverdien av dreining og dynamikk, som igjen henviser til kretsløp og friheten fra å være bundet til et bestemt sted.[34] Ut ifra denne symbolikken og fargebruken kan man få inntrykk av at det Ekeland forsøker å vise oss i verket sitt, er mennesket som bryter fri fra industrisamfunnets undertrykkelse og slaveri for å danne seg et nytt samfunn, en utopi, hvor mennesket arbeider sammen mot et felles mål. Noe som igjen er preget av hans tro på et kommende idealsamfunn.<br>Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet, - det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser[35] Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.[9] Den politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er fremstilt som aktører i en produksjonsprosess, heller enn enkeltindivider.<br>Menneskene i bildet er anonyme skikkelser, noe som er vanlig i Ekelands verker, men verket er imidlertid også realistisk forankret. Figurene har naturlige proporsjoner, og det samme har bebyggelsen, redskapene og landskapet. Ekelands tidligere bilder var ofte en blanding mellom abstrakt og figurativt formspråk, men Ekeland begynte å male mer realistisk i etterkrigstiden, og da han fikk kritiske spørsmål til dette repliserte han: ”Jammen det [abstrakte] skjønner ikke folk, nå vil jeg male så folk forstår det.”[36] Han hadde en visjon om at kunsten skulle oppdra folket gjennom å integreres i det offentlige rom.[37] <br>Ekeland var interessert i den analytiske fasen av kubismen, han har flere halvkubistiske bilder og «Før avreise» er et av dem. Han ble inspirert av blant andre Picasso og Braque.[38] Men selv om Ekeland var inspirert av både kubismen, ekspresjonismen og realismen, stod han likevel i en aktiv dialog med samtidskunsten, og lagde egne tolkninger framfor å kopiere spesielle kunstneriske forbilder.[39] Et særpreg vi ser er hans tannhjul-stil. Ekeland beskriver objekter ved hjelp av tannhjulets takkete konturer, som vi ser blant annet i den tak-lignende formasjonen til høyre i den fremre delen av bildet og broen oppe i høyre hjørne. Den såkalte tannhjul-stilen tilegnet han seg rundt 1960.[40] <br>Tittelen i seg selv indikerer at dette er et øyeblikk og/eller en del av en prosess, denne sammenheng et samfunns overgang, hvis ikke dets undergang, - til et kapitalistisk samfunn og dets utnyttelse av mennesker og natur.<br>[rediger]
| |
− | <br>1. ↑ Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien. (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.<br>2. ↑ Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til Melkeveien, (Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.) 67,68.<br>3. ↑ Bjerke Øivind Storm, Arne Ekeland Apokalyptika, Vestfold: Haugar Vestfold kunstmuseum 2001, 17<br>4. ↑ Wiik, ”Bildeanalyse – Å lese bilder”, 2.<br>5. ↑ I forhold til å se verket avbildet er denne gruppen med mennesker spesielt fremtredende når man betrakter originalverket i Georg Sverdrups hus på Blindern.<br>6. ↑ Eielsen, ”Klassekampen – Mellom Utopi og dystopi”<br>7. ↑ Biederman, ”symbolleksikon” 166 og 235<br>8. ↑ Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.<br>9. ↑ 9,0 9,1 9,2 Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1083) 7:120.<br>10. ↑ Finne sitert i Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 59.<br>11. ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 95.<br>12. ↑ Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid, (Oslo:Gyldendal Norsk Forlag, 1983), 6:233.<br>13. ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 17.<br>14. ↑ Haverkamp, ”Arne Ekeland”<br>15. ↑ Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien. (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.<br>16. ↑ Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til Melkeveien, (Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.) 67,68.<br>17. ↑ Bjerke Øivind Storm, Arne Ekeland Apokalyptika, Vestfold: Haugar Vestfold kunstmuseum 2001, 17<br>18. ↑ Wiik, ”Bildeanalyse – Å lese bilder”, 2.<br>19. ↑ I forhold til å se verket avbildet er denne gruppen med mennesker spesielt fremtredende når man betrakter originalverket i Georg Sverdrups hus på Blindern.<br>20. ↑ Eielsen, ”Klassekampen – Mellom Utopi og dystopi”<br>21. ↑ Biederman, ”symbolleksikon” 166 og 235<br>22. ↑ Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.<br>23. ↑ Finne sitert i Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 59.<br>24. ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 95.<br>25. ↑ Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid, (Oslo:Gyldendal Norsk Forlag, 1983), 6:233.<br>26. ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 17.<br>27. ↑ Haverkamp, ”Arne Ekeland”<br>28. ↑ Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien. (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.<br>29. ↑ Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til Melkeveien, (Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.) 67,68.<br>30. ↑ Bjerke Øivind Storm, Arne Ekeland Apokalyptika, Vestfold: Haugar Vestfold kunstmuseum 2001, 17<br>31. ↑ Wiik, ”Bildeanalyse – Å lese bilder”, 2.<br>32. ↑ I forhold til å se verket avbildet er denne gruppen med mennesker spesielt fremtredende når man betrakter originalverket i Georg Sverdrups hus på Blindern.<br>33. ↑ Eielsen, ”Klassekampen – Mellom Utopi og dystopi”<br>34. ↑ Biederman, ”symbolleksikon” 166 og 235<br>35. ↑ Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.<br>36. ↑ Finne sitert i Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 59.<br>37. ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 95.<br>38. ↑ Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid, (Oslo:Gyldendal Norsk Forlag, 1983), 6:233.<br>39. ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 17.<br>40. ↑ Haverkamp, ”Arne Ekeland”
| |
− | <br>• Biederman, Hans. Symbolleksikon. Oslo: Cappelen 1992<br>• Bjerke, Øivind Storm. Arne Ekeland, Broen til melkeveien. Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.<br>• Eielsen, Marte Stubberød. ”Mellom utopi og dystopi”. Klassekampen 25. april,
2005, Tilgjengelig på http://www.klassekampen.no/3495/mod_article/item (04.09.2011)<br>• Flor, Harald. "Øyne som ser - og mye mer". Dagbladet, 02.09.99, http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&tag=item&words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise<br>• Haverkamp, Frode Ernst. ”Arne Ekeland”. Store Norske Leksikon, 06.09.2011
Tilgjengelig på: http://snl.no/Arne_Ekeland (06.09.2011)<br>• Norberg-Schulz, Christian, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe. Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid. Bd 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.<br>• Norberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Helliesen, Harald Flor, Anniken Thue og Alf Bøe. Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid. Bd 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.<br>• Pharo, Ingvild. Egil Sagestad. Det skapende menneske: kunst- og kulturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget AS, 1999.<br>• Wiik, Pål, Ragnhild Bakke Waale. ”Bildeanalyse – Å lese bilder”. Cappelen.no
(15.09.2011) Tilgjengelig på: http://ush.cappelen.no/vedlegg/A_lese_bilder.pdf<br>
| |