Forskjell mellom versjoner av «Air»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(86 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
[[File:Haukeland-Air UU.jpg|thumb|right|300px]]
+
[[Fil:Haukeland-Air UU.jpg|thumb|400px|Arnold Haukeland, ''Air, ''1961-1962. Foto: Brigitte Stolpmann. ]]
 +
Den norske kunstneren [[Arnold Haukeland]] lagde i 1962 monumentalskulpturen ''Air ''på oppdrag fra Freia AS til Universitetet i Oslo, i anledning deres 150-års jubileum.<ref>Dæhlin, ''Arnold Haukeland'', 37.</ref> Skulpturen ble reist på Frederikkeplassen på Blindern, hvor den fortsatt står i dag. ''Air'' var opprinnelig en 60 cm høy skulptur i gips og ble sammen med flere verk av Haukeland vist på Kunstnernes hus i 1961, i en utstilling delt med Jakob Weidemann. Haukeland er kjent som en av Norges første moderne skulptører og var med på å bane vei for en ny tilnærmingsmåte til skulpturkunst, samt modernismens gjennombrudd. Hans tidlige arbeider er mer tradisjonelle, men vi ser etterhvert et tydelig skille i hans karriere hvor han tilnærmer seg en mer abstrakt uttrykksform. ''Air ''er en av skulpturene som marker dette vendepunktet og er et resultat av Haukelands ønske om å lage aktuell og nytenkende kunst, eller som han selv uttrykte det; ”å tale tidens språk”.<ref>Aamold, ''Haukeland'', 15.</ref> 
  
−
<span style="font-family:arial,helvetica,sans-serif;"><span style="font-size:small;">''Air''&nbsp;(1961-1962) &nbsp;er en skulptur laget av den norske kunstneren&nbsp;[[Arnold Haukeland|Arnold Haukeland]], og blir regnet som den første monumentale abstrakte skulpturen reist i Norge.<ref>Norsk kunstnerleksikon online, s.v.«Arnold Haukeland». Oppsøkt 08.09.2014. https://nkl.snl.no/Arnold_Haukeland</ref>&nbsp;Det var den første i en serie monumentalarbeider som ble laget etter Haukelands inspirasjonsreise til Hellas og Italia på 1960-tallet.<ref>Arnold Haukelands hjemmeside. Biografi. Oppsøkt 07.09.2014. http://www.arnoldhaukeland.no/</ref>&nbsp; I skulpturene hans er naturen en tydelig fellesnevner. Dette er ikke bare gjennom titlene, men også gjennom formenes organiske uttrykk.&nbsp;''Air''&nbsp;er en skulptur der de dynamiske kreftene blir balansert i rommet. En kan si at den har en dynamisk-eruptiv karakter.</span></span>
 
  
−
<span style="font-family:arial,helvetica,sans-serif;"><span style="font-size:small;">Første utkast til skulpturen sto først utstilt på Kunstnernes Hus 1961, og 22. juni samme år undertegnet Haukeland en kontrakt med Freia AS om å utføre&nbsp;''Air&nbsp;''i monumental format. Den ble deretter gitt i gave til Universitetet i Oslo i forbindelse med dets 150- års jubileum. I 1962 var Norges første nonfigurative skulptur,&nbsp;''Air'', reist på Frederikkeplassen på Blindern i Oslo. Selve stålskulpturen er 7,8 meter høy, veier 3,5 tonn og er laget i syrefast, slipt stål.<ref>Haaland, Arild, «Arnold Haukeland: Runer i rommet». (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1971). 178.</ref>&nbsp;Skulpturen er plassert på en betongsokkel som er 2,5 meter høy,&nbsp;</span></span><span style="font-size: small;">og har en kraftig, avkuttet konisk form</span><span style="font-size: small; font-family: arial, helvetica, sans-serif;">.</span><ref>Dæhlin, Erik, «Arnold Haukeland». (Oslo: J. M. Stenersens Forlag A.S. 1980). 37.</ref>
+
== Motiv og form ==
 +
''Air'' kan karakteriseres som en monumentalskulptur på grunn av dens massive størrelse. Skulpturen er støpt i syrefast stål, slipt og sveiset sammen. Selve skulpturen måler 7,8 meter i høyden, og løftes ytterligere av en 2,5 meter høy, konisk sokkel av betong. Verket veier til sammen 3,5 tonn.<ref>Dæhlin, ''Arnold Haukeland'', 37.</ref> Plasseringen av ''Air'' på en sokkel er praktisk i forhold til dens synlighet og gir betrakteren muligheten til å studere skulpturen fra alle vinkler. Den informative kobberplaten i sokkelen, vendt ut mot den åpne Frederikkeplassen, kan antyde at ''Air'' har en tenkt forside.  
  
 +
''Air'' er frittstående og kan dermed betraktes fra 360 grader. Vinkelen eller ståstedet man ser den fra gir betrakteren en ny opplevelse og verkets uttrykk endres. De forskjellige stålflatene strekker seg ut på flere plan som kan overlappe og bre seg ut i rommet avhengig av betrakterens ståsted. Det er i tillegg åpninger i skulpturens stålflater som kan sees fra noen sider, men skjules fra andre. ''Air'' veksler mellom det lette, luftige og himmelstrebende. Skulpturens spisse egger setter et dramatisk preg på verket, samtidig som kurvaturene myker opp flatene og bidrar til et balansert uttrykk. Det slipte stålet gir klare, reflekterende flater i sollys og kontrastene endres etter værforholdene. Ved å studere overflaten til ''Air'' på nært hold blir man oppmerksom på Haukelands nøysomhet i forhold til overflatebehandlingen og den sømløse overgangen mellom skulpturens støpte deler. I tillegg gjør det syrefaste stålet at ''Air'' er motstandsdyktig mot naturelementene, og forhindrer degenerasjon. 
  
  
−
= <font size="4">Motivbeskrivelse</font>&nbsp; =
+
<gallery>
 +
Fil:Høst 2014 Haukland Air2 1961.jpg|''Air, ''1961-1962. Utsnitt 1. Foto: Brigitte Stolpmann.
 +
Fil:Høst 2014 Haukland Air 1961.jpg|''Air, ''1961-1962 Utsnitt 2. Foto: Brigitte Stolpmann.
 +
Fil:Air-utsnitt3.jpg|Metallplaten i sokkelen. Foto: Fride Jensen.
 +
</gallery>
 +
== Samfunnet som kontekstuell faktor ==
 +
''Air'' er et resultat av [[Arnold Haukeland|Haukelands]] misnøye rundt situasjonen norsk skulptur befant seg i på 1950-tallet.<ref>Aamold, ''Arnold Haukeland – liv og verk, ''18.    </ref> Etter flere reiser og internasjonale utstillinger rundt om i Europa innså Haukeland at de klassiske verdiene som han hadde bygget sin kunst på var i ferd med å forsvinne og bli erstattet av et mer abstrakt uttrykk.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, ''338-339.    </ref> Haukeland mente at den nye, abstrakte og nonfigurative kunsten var et uttrykk for menneskelige følelser og dimensjonssans, alt annet enn umenneskelig slik som mange nordmenn hevdet.<ref>Dæhlin, s.v. "Arnold Haukeland", ''Norsk kunstnerleksikon, ''online.'' ''</ref> Haukeland etterlyste også et mer søkende, norsk publikum som ville bli utfordret.<ref>Aamold, ''Arnold Haukeland – liv og verk, ''20.    </ref> ''Air ''var et svar på Haukelands søken. 
  
−
<span style="font-size:small;">''Air''&nbsp;gir ulike visuelle inntrykk, avhengig av vinkelen betrakteren ser skulpturen fra.&nbsp;Sokkelen har en matallplate med en innskrift. Plasseringen av denne platen kan antyde at skulpturen har en hovedside.&nbsp;Sokkelen hever skulpturen godt over bakkeplan og betrakterens ståsted. Skulpturen er mest massiv i midten, og springer ut i tynnere og tynnere deler som i en slags fonteneform.</span>
+
Norges næringsliv opplevde på denne tiden oppgangstider og ønsket å fremstå som nyskapende og moderne. Dette samsvarte godt med Haukelands nye formspråk og mange av Haukelands skulpturer er i likhet med ''Air'' bestillingsverk fra bedrifter. De fleste bestillingene kom fra skips- og verftsindustrien og det er lett å se at Haukeland har hentet inspirasjon herfra.<ref>Aamold, ''Haukeland, ''16.    </ref> Formene i ''Air ''gir assosiasjoner til seil som er spunnet ut fra en mast. Når lyset treffer det slipte stålet kan det se ut som et seil som svaier i vinden.  
  
−
<span style="font-size:small;">Haukeland satte livskreftene i sentrum, og&nbsp;''Air''&nbsp;var blant skulpturene som han så på som uttrykk for disse. Disse så Haukeland gjennom former som vil opp og ut fra komposisjonens "kjerne".&nbsp;''Air&nbsp;''har forskjellige former og vinkler. Den består av flere deler, som er sveiset sammen. Delene vikler seg i hverandre og henger sammen flere steder. Skulpturen er åpen og lys, og i de store overflatene er det flere hull og åpninger. Den oppleves dynamisk, dette både på grunn av sine buede, konvekse og konkave former, og på grunn av dens evne til å fange og spre lys og skygge. Stålet er ikke helt glattpolert. I tillegg er det en sammenheng gjennom hele skulpturen der alle delene har hull og spisse og myke kanter og bevegelser.&nbsp;</span>
+
Sett i ettertid kan man hevde at Haukeland var en av de første som lyktes i å bringe det abstrakte formspråket til Norge. ”Denne skulpturen markerer Haukelands gjennombrudd, og også gjennombruddet for moderne skulptur i Norge” uttalte Knut Forsberg, daglig leder ved Blomqvist Kunsthandel, til Sarpsborg Arbeiderblad i forbindelse med salget av en tidligere versjon av ''Air ''i 2005.<ref>Titlestad, ”Slakter Haukelands skulpturer”.    </ref> Selv om Haukeland ofte blir kreditert som den første moderne skulptøren i Norge, laget kunstneren [[Åse Texmon Rygh]] allerede i 1952 abstrakte figurer. I likhet med Haukeland beveget hun seg fra et tradisjonelt og figurativt formspråk til en helt abstrakt og stilisert form.<ref>Mørstad, s.v. "Aase Texmon Rygh", ''Norsk kunstnerleksikon, ''online.</ref> Hun blir likevel sjeldent nevnt når det er snakk om modernismens introduksjon i Norge. Årsaken til dette er uviss, men det spekuleres i om det kan ha vært kjønnsbetinget. Haukelands popularitet skyldes imidlertid viktigere faktorer enn at han var mann. Han lyktes i å sette de ukjente, moderne og abstrakte formene i tradisjonelle rammer, noe som gjorde det enklere for et uerfarent publikum å forstå hans abstrakte kunstverk.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, ''338''-''340.    </ref>  
  
−
 
+
''Air'' er en skulptur som representerer en elementær livskraft som enhver kan relatere seg til. Haukelands mål var ikke å uttrykke sitt eget sjelsliv, men det allmennmenneskelige.<ref>Ibid.</ref> Den frittstående skulpturens uttrykk endres i takt med omgivelsene og lyset. Dermed kan den representere både kraft og styrke samtidig som den også kan assosieres med bevegelse og luftighet. Dette er fenomener enhver kan relatere til. Den er en hyllest til livet og naturen.
−
 
 
−
= <span style="font-size: large;">Form og innhold</span><span style="font-size: 12px;">&nbsp;</span> =
 
−
 
 
−
<span style="font-size:small;">''Air'' kan tolkes som en hyllest til livet. Dette uttrykkes i ekspanderende former som griper ut i rommet. Her spiller sollyset lekent i det slipte, syrefaste stålet på en måte slik at det tunge metallet forvandles til en vektløs og svevende motsetning.<ref>Norsk biografisk leksikon. S.v. «Arnold Haukeland», Svein Aamold. Oppsøkt 10.10.2014. https://nbl.snl.no/Arnold_Haukeland</ref> Syrefast stål kan sympolisere og gi assosiasjoner til noe sterkt, synlig, ubøyelig og uforanderlig. Det oppstår en spennende kontrast mellom tittelens stemning som kan oppfattes som naturlyrisk, og uttrykkets eller skultpurens krystallinske og harde former. Haukeland blander her også det poetiske og romantiske sammen med noe mer anskuelig, rasjonelt og kjølig.<ref>Bjerke, Mona Pahle. «Kongen av det offentlige rom». http://www.nrk.no/kultur/kongen-av-det-offentlige-rom-1.11783430</ref> Det er også verdt å nevne at i motsetning til sølv eller kobber som skifter farge ved kontakt med luft, forblir&nbsp;''Air'', som er laget i syrefast stål, uforanderlig. Syrefast stål er tilsatt et stoff som heter molybden. Dette, i tillegg til krom for rustfrihet, gjør at skulpturer av dette materialet kan tåle ekstreme påkjenninger.<ref>«Syrefast stål» http://www.eyolf-thon.no/c-53-Syrefast-stål-AISI-316.aspx Lest: 06.09.14.</ref> ''Air'' oppleves også som solid fordi den, etter mange år ute i vær og vind, har beholdt sin opprinnelige form og struktur. ''Air'' har en farge som kan gi assosiasjoner til hvilken farge en luft og vind kan ha. Det syrefaste stålet er hardt og polert, metallisk og grått. Selv om skulpturen består av et tungt materiale, uttrykker den samtidig en formmessig letthet med sine kraftlinjer, åpninger og hull. De avrundede hullene bidrar til skulpturens samspill med luften da himmelen blir trukket inn i kunstverket. Uansett fra hvilket synspunkt tilskueren står, er en tvunget til å se skulpturen fra en vinkel som gjør at himmelen synes gjennom hullene. Hullene blir en kontrast til den ellers statiske stålskulpturen. Det er kanskje disse, i kombinasjon med de avrundede kantene og den reflekterende overflaten som gjør skulpturen så lett?</span>
 
−
 
 
−
 
 
−
 
 
−
<span style="font-size: small;">Fra en vinkel ser man at skulpturen er delt i to, der den ene delen er bred og massiv og den andre er en langstrakt spiss. Skulpturen er også full av abstrakte volumer og kraftlinjer, og de diagonale og horisontale linjene som bryter med hverandre får skulpturen til å virke dynamisk, som om den sprenger seg ut i det åpne rommet. Tross skulpturens mange utstikkere som peker i forskjellige retninger, virker den også balansert fordi de ulike delene er i likevekt. Retningsgivende linjer som ender i spisser som peker i forskjellige retninger gjentas i flere av formene. De betsår av både rette og buede linjer, men har stort sett en vertikal linjedominans, der én linje krysser og går diagonalt. Fra én vinkel ser man tydelig den diagonale linjen som gjør at skulpturen oppfattes som et slags kryss, som viser til skulpturens dynamiske uttrykk. Skulpturen i seg selv er preget av hulrom og volum og har en kombinasjon av utpregede konvekse og konkave former. Sammen med de store åpningene og hullene stenger den ikke luften ute, men inviterer til samspill. Sammensetningen av materialvalg, slipt overflate og de ulike formene kan bidra til en opplevelse av at skulpturen roterer rundt sin egen akse.<ref>Uberg, Ulla, «Arnold Haukeland». UiO. http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-pa-blindern/air.html</ref></span>
 
−
 
 
−
 
 
−
 
 
−
<span style="font-size: small;">''Air''&nbsp;er plassert på Frederikkeplassen på Blindern i Olso. Den store plassen kan nesten virke som skulpturens scene. Skulpturen har derimot ikke opprinnelig noen sammenheng med Universitetets omgivelser da&nbsp;''Air''&nbsp;ble laget i forbindelse med en separatutstilling, men i den endelige skulpturen har Haukeland derimot valgt dimensjoner for skulptur og sokkel ut i fra omgivelsene. Verket skiller seg betydelig fra de arkitektoniske omgivelsene, både på grunn av materialvalg, utforming og dimensjoner. Det nesten sølvfargede syrefaste stålet skiller deg ut fra den tunge, brunrøde teglen på byggene som omgir monumentet. Arkitekturen rundt har et tungt preg av mørke farger i brunt og rødt, og små vinduer som ser ut til å slippe inn lite lys.&nbsp;''Air&nbsp;''er rake motsetningen med sin organiske, elegante form som spirer av liv, omfavner luften og stråler av sollyset. Lysrefleksjonene gjør altså at&nbsp;''Air''&nbsp;både går i ett med luften, men også at skulpturen skiller seg betydelig ut fra de arkitektoniske omgivelsene. Haukeland har brukt naturlig lys som en del av kunstverket og skulpturen kan kaste ulike skygger i forhold til tiden på dagen.&nbsp;''Air&nbsp;''skinner, reflekterer og skifter også farge i forhold til været. Dette er stemningsskapende. Stemningen kan skifte fra dramatisk og mørk til lys og idylliserende. Haukeland har selv sagt: «På en måte låner jeg lyset fra solen og kaster det via skulpturene tilbake til mennesket.»<ref>Haaland, Arild, «Arnold Haukeland». 8.</ref></span>
 
−
 
 
−
 
 
−
 
 
−
= <span style="font-size: large;">Kontekstuelle forhold</span> =
 
−
 
 
−
<span style="font-size:small;"><span style="font-family: arial,helvetica,sans-serif">''Air'' ble bestilt etter at Arnold Haukeland fikk sitt gjennombrudd ved utstillingen på Kunstnernes Hus i 1961 med Jakob Weidemann.<ref>Norsk biografisk leksikon, S.v. Arnold Haukeland, av Svein Aamold, Oppsøkt 7.09.14, 20:14. https://nbl.snl.no/arnold_haukeland</ref> Denne utstillingen regnes av flere som et skille i Arnold Haukelands kunstproduskjon, og skulpturen var et resultat av skisser tilbake 5 - 6 år før utstillingen. Arnold Haukeland kjempte for ideen om at kunst skulle være dynamisk faktor i samfunnet, dette skulle videre gjenspeile tidsånden. Hans forsvarte samtidskunsten. Etter å ha vært i Hellas var han svært entusiastisk for nyere skulpturer på Veneziabiennalen. Han opplevde sin reise som en direkte konfrontasjon mellom tradisjonelle kunstneriske verdier og den modernistiske kunsten. Dette møtet med Veneziabiennalen gav ham et vell av impulser som videre bidro til den endelige forløsningen i hans bestrebelser på å lage en kunst som både var nyskapende og aktuell.<ref>Aamold, Svein. «Kunsten å tale tidens språk». 15.</ref></span></span>
 
−
 
 
−
<span style="font-size:small;"><span style="font-family: arial,helvetica,sans-serif"><span style="color: rgb(0, 0, 0); background-color: transparent; font-weight: normal; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline">Selv om ''Air'' nok er et resultat av den inspirasjonen Haukeland tok med seg fra Italia, kan vi forstå at han fortsatt bruker elementene som sin største inspirasjonskilde. Hvis man ser tilbake på Haukelands skulpturer fra før Europaturen vil man kunne oppdage at han muligens er på vei mot noe nytt, en ny måte å utrykke seg på. Det var jo på 1950-60 tallet en konservativ skulpturkultur i Norge, selv om det hadde begynt å røre på seg nedover på kontinentet. Man kan driste seg til å trekke paralleller fra ''Air'' til bronseskulpturen Ballspillergruppe fra 1956-57. Her finner man igjen mye av dynamikken og strukturen til vår skulptur på Blindern. Spillerne strekker seg opp, de sparker utover, og innimellom er det konkave buer og åpninger. En av de tre spillerne står støtt på sokkelen, nesten som en søyle.</span></span></span>
 
−
 
 
−
<span style="font-size:small;"><span style="font-family: arial,helvetica,sans-serif"><span style="color: rgb(0, 0, 0); background-color: transparent; font-weight: normal; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline">Haukeland var tradisjonell og hadde utmerket seg tydelig innenfor en tradisjonell figurativ skulptur. På den annen side har heller ingen norsk billedhugger markert seg tydeligere innenfor det abstrakte formspråk. Det var på 1960-tallet at han kjempet for den utrykksformen som skulle være abstrakt. Dette satte i gang en debatt rundt den moderne "eksperimenterende" skulptur. Han utviklet den tradisjonelle rammen for figurasjonen som var vanlig i Norge på denne tiden, og blir nå renget som en sentral representant for modernismen.<ref>Norsk biografisk leksikon, S.v. Arnold Haukeland, av Svein Aamold. https://nbl.snl.no/arnold_haukeland</ref> ''Air'' vekker likevel få mishagsytringer i sin tid fra publikum i avisene, men bidro samtidig til å forsterke motsetningene mellom en modernistisk og en mer tradisjonell skulpturforståelse i Norge.<ref>Aamold, Svein. «Kunsten å tale tidens språk». 33.</ref></span></span></span>
 
−
 
 
−
<span style="font-size:small;"><span style="font-family: arial,helvetica,sans-serif"><span style="color: rgb(0, 0, 0); background-color: transparent; font-weight: normal; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline">Blant kritikerne i datidens kunstdebatt kommer det frem en kommentar fra den tidligere norske billedhuggeren Dyre Vaa om bl.a. ''Air'': «Det er kome eit ogras av rustfritt stål på Blindern. Det må me rykkja opp med rota snarast råd er».<ref>Dæhlin, «Arnold Haukeland». 37.</ref> Det uvante og nye abstrakte uttrykket brøt med gamle konvensjoner og normer, og bidra til en opphetet kunstnerdebatt. Likevel fikk Haukeland stor betydning for flere norske billedhuggere og ble frontfigur for den nye modernistiske stilen i Norge, både til foks begeistring og frustrasjon.<ref>Norsk biografisk leksikon online, s.v. «Arnold Haukeland», av Svein Aamold, oppsøkt 08.09.2014. https://nbl.snl.no/Arnold_Haukeland</ref></span></span></span>
 
−
 
 
−
 
 
−
 
 
−
[[File:Høst 2014 Haukland Air2 1961.jpg|thumb|right|200px|Høst 2014 Haukland Air2 1961.jpg]] [[File:Høst 2014 Haukland Air 1961.jpg|thumb|right|200px|Høst 2014 Haukland Air 1961.jpg]]
 
−
 
 
−
== Referanser ==
 
−
 
 
−
<references />
 
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
 +
Aamold, Svein. ''Arnold Haukeland - liv og verk''. Vol 1. 3 vols. Oslo: Universitetet i Oslo, 1992.
  
−
Aamold, Svein. ''Arnold Haukeland - Liv og verk (Bind 1: Monumenter over livet - Aspekter over Haukelands kunst)''. Magistergradsavhandling i kunsthistorie. Oslo: Universitetet i Oslo, 1992.
+
Aamold, Svein. ''Haukeland''. Høvikodden: Henie-Onstad kunstsenter, 1999.
−
 
 
−
Aamold, Svein. ''Kunsten å tale tidens språk. ''Høvikodden: Henie-Onstad kunstsenter, 1999.&nbsp;[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121520019 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121520019]
 
−
 
 
−
Aamold, Svein. «Arnold Haukeland». ''Norsk biografiske leksikon online, o''ppsøkt 07.09.2014.&nbsp;[https://nbl.snl.no/Arnold_Haukeland&nbsp https://nbl.snl.no/Arnold_Haukeland&amp;nbsp];
 
−
 
 
−
Bjerke, Mona Pahle. «Kongen av det offentlige rom»&nbsp;''NRK&nbsp;''(September 2014). [http://www.nrk.no/kultur/kongen-av-det-offentlige-rom-1.11783430 http://www.nrk.no/kultur/kongen-av-det-offentlige-rom-1.11783430]
 
−
 
 
−
Dæhlin, Erik.&nbsp;''Arnold Haukeland.&nbsp;''Oslo: J.M Stenersens Forlag A.S. 1980.
 
−
 
 
−
Dæhlin, Erik. «Arnold Haukeland». ''Norsk kunsterleksikon online, ''oppsøkt 08.09.2014.&nbsp;[https://nkl.snl.no/Arnold_Haukeland&nbsp https://nkl.snl.no/Arnold_Haukeland&amp;nbsp];
 
−
 
 
−
Haaland, Arild.&nbsp;''Arnold Haukeland: Runer i rommet.&nbsp;''Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1971.
 
  
−
Uberg, Ulla. «Arnold Haukeland» (September 2014). [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-pa-blindern/air.html&nbsp http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-pa-blindern/air.html&amp;nbsp];
+
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. ''Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.   
  
−
== Eksterne Lenker ==
+
Dæhlin, Erik. ''Arnold Haukeland''. Oslo: J.M Stenersens Forlag A/S, 1980.
  
−
[http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/ http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/]&nbsp;
+
Dæhlin, Erik. 03.07.2013. "Arnold Haukeland". ''Norsk kunstnerleksikon, ''online. Oppsøkt 07.09.16. https://nkl.snl.no/Arnold_Haukeland.
  
−
[http://www.eyolf-thon.no/c-53-Syrefast-st%C3%A5l-AISI-316.aspx http://www.eyolf-thon.no/c-53-Syrefast-stål-AISI-316.aspx]
+
Mørstad, Erik. 27.02.2015. "Aase Texmon Rygh". ''Norsk kunstnerleksikon, ''online. Oppsøkt 27.10.2016. https://nkl.snl.no/Aase_Texmon_Rygh.
  
−
<br/><br/><br/><br/><br/>
+
Titlestad, Halvor. 05.10 2005. "Slakter Haukelands skulpturer." ''Sarpsborg Arbeiderblad. ''Oppsøkt'' ''07.09.16. http://www.sa.no/kultur/slakter-haukelands-skulpturer/s/1-101-1783444.
  
−
[[Category:Universitetet i Oslo|Air]]<br/>[[Category:Skulptur]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]
+
==Referanser ==
 +
[[Category:Universitetet i Oslo|Air]][[Category:Skulptur]][[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 3. nov. 2016 kl. 17:36

Arnold Haukeland, Air, 1961-1962. Foto: Brigitte Stolpmann.

Den norske kunstneren Arnold Haukeland lagde i 1962 monumentalskulpturen Air på oppdrag fra Freia AS til Universitetet i Oslo, i anledning deres 150-års jubileum.[1] Skulpturen ble reist på Frederikkeplassen på Blindern, hvor den fortsatt står i dag. Air var opprinnelig en 60 cm høy skulptur i gips og ble sammen med flere verk av Haukeland vist på Kunstnernes hus i 1961, i en utstilling delt med Jakob Weidemann. Haukeland er kjent som en av Norges første moderne skulptører og var med på å bane vei for en ny tilnærmingsmåte til skulpturkunst, samt modernismens gjennombrudd. Hans tidlige arbeider er mer tradisjonelle, men vi ser etterhvert et tydelig skille i hans karriere hvor han tilnærmer seg en mer abstrakt uttrykksform. Air er en av skulpturene som marker dette vendepunktet og er et resultat av Haukelands ønske om å lage aktuell og nytenkende kunst, eller som han selv uttrykte det; ”å tale tidens språk”.[2] 


Motiv og form

Air kan karakteriseres som en monumentalskulptur på grunn av dens massive størrelse. Skulpturen er støpt i syrefast stål, slipt og sveiset sammen. Selve skulpturen måler 7,8 meter i høyden, og løftes ytterligere av en 2,5 meter høy, konisk sokkel av betong. Verket veier til sammen 3,5 tonn.[3] Plasseringen av Air på en sokkel er praktisk i forhold til dens synlighet og gir betrakteren muligheten til å studere skulpturen fra alle vinkler. Den informative kobberplaten i sokkelen, vendt ut mot den åpne Frederikkeplassen, kan antyde at Air har en tenkt forside.

Air er frittstående og kan dermed betraktes fra 360 grader. Vinkelen eller ståstedet man ser den fra gir betrakteren en ny opplevelse og verkets uttrykk endres. De forskjellige stålflatene strekker seg ut på flere plan som kan overlappe og bre seg ut i rommet avhengig av betrakterens ståsted. Det er i tillegg åpninger i skulpturens stålflater som kan sees fra noen sider, men skjules fra andre. Air veksler mellom det lette, luftige og himmelstrebende. Skulpturens spisse egger setter et dramatisk preg på verket, samtidig som kurvaturene myker opp flatene og bidrar til et balansert uttrykk. Det slipte stålet gir klare, reflekterende flater i sollys og kontrastene endres etter værforholdene. Ved å studere overflaten til Air på nært hold blir man oppmerksom på Haukelands nøysomhet i forhold til overflatebehandlingen og den sømløse overgangen mellom skulpturens støpte deler. I tillegg gjør det syrefaste stålet at Air er motstandsdyktig mot naturelementene, og forhindrer degenerasjon.


  • Air, 1961-1962. Utsnitt 1. Foto: Brigitte Stolpmann.

  • Air, 1961-1962 Utsnitt 2. Foto: Brigitte Stolpmann.

  • Metallplaten i sokkelen. Foto: Fride Jensen.

Samfunnet som kontekstuell faktor

Air er et resultat av Haukelands misnøye rundt situasjonen norsk skulptur befant seg i på 1950-tallet.[4] Etter flere reiser og internasjonale utstillinger rundt om i Europa innså Haukeland at de klassiske verdiene som han hadde bygget sin kunst på var i ferd med å forsvinne og bli erstattet av et mer abstrakt uttrykk.[5] Haukeland mente at den nye, abstrakte og nonfigurative kunsten var et uttrykk for menneskelige følelser og dimensjonssans, alt annet enn umenneskelig slik som mange nordmenn hevdet.[6] Haukeland etterlyste også et mer søkende, norsk publikum som ville bli utfordret.[7] Air var et svar på Haukelands søken.

Norges næringsliv opplevde på denne tiden oppgangstider og ønsket å fremstå som nyskapende og moderne. Dette samsvarte godt med Haukelands nye formspråk og mange av Haukelands skulpturer er i likhet med Air bestillingsverk fra bedrifter. De fleste bestillingene kom fra skips- og verftsindustrien og det er lett å se at Haukeland har hentet inspirasjon herfra.[8] Formene i Air gir assosiasjoner til seil som er spunnet ut fra en mast. Når lyset treffer det slipte stålet kan det se ut som et seil som svaier i vinden.

Sett i ettertid kan man hevde at Haukeland var en av de første som lyktes i å bringe det abstrakte formspråket til Norge. ”Denne skulpturen markerer Haukelands gjennombrudd, og også gjennombruddet for moderne skulptur i Norge” uttalte Knut Forsberg, daglig leder ved Blomqvist Kunsthandel, til Sarpsborg Arbeiderblad i forbindelse med salget av en tidligere versjon av Air i 2005.[9] Selv om Haukeland ofte blir kreditert som den første moderne skulptøren i Norge, laget kunstneren Åse Texmon Rygh allerede i 1952 abstrakte figurer. I likhet med Haukeland beveget hun seg fra et tradisjonelt og figurativt formspråk til en helt abstrakt og stilisert form.[10] Hun blir likevel sjeldent nevnt når det er snakk om modernismens introduksjon i Norge. Årsaken til dette er uviss, men det spekuleres i om det kan ha vært kjønnsbetinget. Haukelands popularitet skyldes imidlertid viktigere faktorer enn at han var mann. Han lyktes i å sette de ukjente, moderne og abstrakte formene i tradisjonelle rammer, noe som gjorde det enklere for et uerfarent publikum å forstå hans abstrakte kunstverk.[11]

Air er en skulptur som representerer en elementær livskraft som enhver kan relatere seg til. Haukelands mål var ikke å uttrykke sitt eget sjelsliv, men det allmennmenneskelige.[12] Den frittstående skulpturens uttrykk endres i takt med omgivelsene og lyset. Dermed kan den representere både kraft og styrke samtidig som den også kan assosieres med bevegelse og luftighet. Dette er fenomener enhver kan relatere til. Den er en hyllest til livet og naturen.

Bibliografi

Aamold, Svein. Arnold Haukeland - liv og verk. Vol 1. 3 vols. Oslo: Universitetet i Oslo, 1992.

Aamold, Svein. Haukeland. Høvikodden: Henie-Onstad kunstsenter, 1999.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.   

Dæhlin, Erik. Arnold Haukeland. Oslo: J.M Stenersens Forlag A/S, 1980.

Dæhlin, Erik. 03.07.2013. "Arnold Haukeland". Norsk kunstnerleksikon, online. Oppsøkt 07.09.16. https://nkl.snl.no/Arnold_Haukeland.

Mørstad, Erik. 27.02.2015. "Aase Texmon Rygh". Norsk kunstnerleksikon, online. Oppsøkt 27.10.2016. https://nkl.snl.no/Aase_Texmon_Rygh.

Titlestad, Halvor. 05.10 2005. "Slakter Haukelands skulpturer." Sarpsborg Arbeiderblad. Oppsøkt 07.09.16. http://www.sa.no/kultur/slakter-haukelands-skulpturer/s/1-101-1783444.

Referanser

  1. ↑ Dæhlin, Arnold Haukeland, 37.
  2. ↑ Aamold, Haukeland, 15.
  3. ↑ Dæhlin, Arnold Haukeland, 37.
  4. ↑ Aamold, Arnold Haukeland – liv og verk, 18.    
  5. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 338-339.    
  6. ↑ Dæhlin, s.v. "Arnold Haukeland", Norsk kunstnerleksikon, online. 
  7. ↑ Aamold, Arnold Haukeland – liv og verk, 20.    
  8. ↑ Aamold, Haukeland, 16.    
  9. ↑ Titlestad, ”Slakter Haukelands skulpturer”.    
  10. ↑ Mørstad, s.v. "Aase Texmon Rygh", Norsk kunstnerleksikon, online.
  11. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 338-340.    
  12. ↑ Ibid.
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Air&oldid=9790»