Forskjell mellom versjoner av «Historien»

Revisjonen fra 20. okt. 2017 kl. 11:03

Edvard Munch, Historien, 1911-1916. Olje på lerret, 448 x 1163 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.

Introduksjon kommer. Malt av Edvard Munch

Stedskontekst

“Historien” er malt i Universitetets Aula, som er en festsal i Domus Media ved Universitetet i Oslo. Maleriet må ses i sammenheng med at det er malt for en større utdanningsinstitusjon i Norge. Kunsthistoriker Patricia Berman sier i anledning 100 års jubileumet for Aulamaleriene som prosjekt at de viser den norske kultur- og kunnskapsnasjonens optimistiske unge år, og forteller om den norske nasjonens begynnelse.

Historisk kontekst

Munch malte både ”Solen” og ”Historien” mens han oppholdt seg i Kragerø. Før Munch hadde begitt seg ut på disse verkene i denne lille kystbyen, hadde han slitt med nervesammenbrudd. Vi vet at Kragerø historisk sett har fungert som et turist- og feriested i lengre tid, og i møtet med menneskene og naturen i Kragerø har det blitt sagt at Munch fikk fornyede livskrefter. “Historien” ble malt parallelt med at strømningen vitalismen fikk inntog i Europa.

Beskrivelse

Om ”Historien” sa Edvard Munch selv at bildet “viser i et fjernt og historisk virkende landskap en gammel mand fra fjordene, som har slidt sig frem gjennem tiderne, nu sitter han fordypet i rike minder og fortæller til en liten betat gut”.^[1] En gammel mann sitter på en stein sentralt i bildet. Den gamle har slitte arbeidsklær; gule bukser med lapper på knærne, en stor blå og hvit busserull og en rød, berettliknende lue. Han holder hendene fremfor seg som i gestikulering, øynene er sammenknepet og ansiktet viser at han er dypt konsentrert om sin egen fortelling. Ved siden av mannen, halvveis stående, halvveis sittende, følger en storøyd liten gutt spent med på det den gamle har å si. Gutten har lyseblå skjorte og mørkegrå bukser. Han er barbent og støtter seg fortrolig med høyre hånd på mannens venstre kne. Den andre hånden løfter han som i et slags forsøk på å imitere den gamles håndbevegelser. De to sitter under et eldgammelt eiketre som er så stort at grenene favner hele den øvre langsiden av bildet i bredden, og høyden kan man bare ane, fordi treet strekker seg ut av billedrammens øverste kant. De kraftige røttene er synlige, griper om bakken og graver seg ned i jorda, nesten som enorme fingre. Mannen og gutten sitter på en solid, halvsirkelformet steinformasjon som kan ha oppstått naturlig, eller kanskje den har vært hugget ut av tidligere generasjoner. De ser ut til å befinne seg på en høyde med utsikt over et ubebygget, nordisk kystlandskap uten tydelig sted- eller epokeangivelse. Bak dem ligger øyer og holmer langs en fjordarm som strekker seg helt ut mot det åpne havet. Horisonten kan skimtes bak guttens hode.

Formalanalyse

Munch har laget kortfattede notater om maleriene sine og fremgangsmåtene han brukte i utførelsen av Aulamaleriene. Her skriver han om lerret og farger, og om selve prosessen med malingen. Han noterer blant annet om lerretene: ”Jeg lod det bedste ærred komme fra Holland” samt ”De er malte på Block-Bryssel kæmpelærred”. Maleriene i Aulaen har til felles at de alle er grundert. ”Historien” har en nokså tykk og solid grundering hvor fargene varierer mellom gråhvite og grågule nyanser. Malerikonservator Svein A. Wiik, som forfattet restaureringsrapporter fra 1973 og 1986 om Aulamaleriene, har notert at fargelagene på både ”Solen” og ”Historien” synes å være lokale undermalinger. Kombinasjonen av lerretstyper, de forskjellige grunderingene, og selve områdene der lerretet kun har blitt grundert, gir malerienes overflater en karakter vi kan si fremstår variert.

Inspirasjon og utvikling

Edvard Munch arbeidet med utsmykningen av Universitetets Aula i årene 1909 til 1916.

http://vitalisme.blogspot.no

https://www.duo.uio.no/handle/10852/24789

http://www.kunstkritikk.no/kritikk/naken-vitalisme/?d=no

https://www.youtube.com/watch?v=V9-EymZyvWs

6. Material og bevaring - Maja

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/aula-prosjektet/bilder/KunstogKultur1.2008.PDF

7. Tolkning - Anas

- Symboler

8. Referanser (fotnoter) Felles

1 Nasjonalbiblioteket, Brev til Juryen for Aula-konkurransen

9. Bibliografi Felles

Nasjonalbiblioteket. ”Brev til Juryen for Aula-konkurransen.”

Brevs. 334 (PN 250) Datert 01.08.1911.

eMUNCH Edvard Munchs tekster Digitalt Arkiv.