Forskjell mellom versjoner av «Slindebirken»
m (eksterne lenker) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | ''Slindebirken'' (1839) er et landskapsmaleri malt av den norske kunstneren [[Thomas Fearnley]] (1802-42). Maleriet er utført i olje på lerret, 54,5 x 66 cm. Bildet ble Fearnleys arbeid for opptak som medlem av ledelsen i Den kongelige Tegne-og Kunstskole i Christiania, før | + | ''Slindebirken'' (1839) er et landskapsmaleri malt av den norske kunstneren [[Thomas Fearnley]] (1802-42). Maleriet er utført i olje på lerret, 54,5 x 66 cm. Bildet ble Fearnleys arbeid for opptak som medlem av ledelsen i Den kongelige Tegne-og Kunstskole i Christiania, før det i 1890 endte opp i eie hos Nasjonalmuseet, hvor det har vært siden.<ref>Østby, Leif. ''Den store tradisjon: essays om billedkunst.'' Oslo: Gyldendal, 1982, 62.</ref> I dag henger verket på Nasjonalgalleriet i Oslo, som en del av galleriets faste utstilling ''Livets dans''. Utstillingen er en kronologisk samling av kunst fra antikken og fram til 1950.[[Fil:Slindebirken.jpg|miniatyr|400x400px|Thomas Fearnley, ''Slindebirken,'' 1839. Olje på lerret, 54,5 x 66 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.]] |
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2018 kl. 14:25
Slindebirken (1839) er et landskapsmaleri malt av den norske kunstneren Thomas Fearnley (1802-42). Maleriet er utført i olje på lerret, 54,5 x 66 cm. Bildet ble Fearnleys arbeid for opptak som medlem av ledelsen i Den kongelige Tegne-og Kunstskole i Christiania, før det i 1890 endte opp i eie hos Nasjonalmuseet, hvor det har vært siden.[1] I dag henger verket på Nasjonalgalleriet i Oslo, som en del av galleriets faste utstilling Livets dans. Utstillingen er en kronologisk samling av kunst fra antikken og fram til 1950.
Innhold
Motivbeskrivelse
Formale virkemidler
Nærbildet av de to figurene.
Motivbetydning
Slindebjørka
Verket har fått sin tittel fra tilnavnet til bjørketreet som framstilles i maleriet. Bjørka sto ved gården Slinde ved Sognefjorden i Norge og fikk etterhvert kulturhistorisk betydning. Slindebjørka ble et populært motiv blant malere på begynnelsen av 1800-tallet, og dikteren Johan Sebastian Welhaven skrev også et dikt om treet;
Ved Sognefjorden paa gaarden Slinde,
der er den stolteste birk at finde.[2]
Det hevdes at treet vokste på en gammel gravhaug fra norrøn tid og ble ansett som et hellig tre.[3] I tillegg var beliggenheten attraktiv med fjorden og de norske fjellene i bakgrunnen.Fearnley besøkte gården for første gang i 1826.[4] Også kunstnerne J.C.Dahl og Johannes Flintoe besøkte Slinde for å male det samme motivet. Likevel er Fearnleys versjon det mest kjente i dag. Treet blåste ned i 1874. [5]
Kontekst
Samtiden
I første halvdel av 1800-tallets Europa var det spesielt to elementer som preget kunsten, det romantiske og det nasjonale.
Referanseliste
- ↑ Østby, Leif. Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo: Gyldendal, 1982, 62.
- ↑ Norske dikt på nett. Det fredede træ av Johan Sebastian Welhaven. Besøkt 10.09.2018 http://dikt.org/Det_fredede_tr%C3%A6
- ↑ Østby, Den store tradisjon, 51.
- ↑ [1] Østby, Den store tradisjon, 60.
- ↑ [1] Store norske leksikon på nett. S.v. “Slindebjørka”.
Eksterne lenker
Det fredede træ av Johan Sebastian Welhaven
Bibliografi
Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009
Norske dikt på nett. Det fredede træ av Johan Sebastian Welhaven. Besøkt 10.09.2018 http://dikt.org/Det_fredede_tr%C3%A6
Store norske leksikon på nett. S.v. “Slindebjørka”. Besøkt 10.09.2018. https://snl.no/Slindebjørka
Østby, Leif. Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo: Gyldendal, 1982.
