Forskjell mellom versjoner av «Dagfin Werenskiold»
m |
|||
Linje 57: | Linje 57: | ||
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" | ||
|- | |- | ||
− | | | + | | Balders Død er et av 16 tre-relieffer av kunstneren og trehoggeren Dagfin Werenskiold. Relieffene er del av den permanente utsmykningen i borggården ved Oslo Rådhus. Utsmykningen er laget på oppdrag fra Oslo Kommune og ble påbegynt under okkupasjonstiden på 1940-tallet og ferdigstilt i 1950 årene.<br> <br>Motivene tre-relieffene beskriver er hentet fra edda diktningen som inneholder mytologiske fremstillinger fra det gamle Norden. Norrøn mytologi er et sterkt symbol på den norrøne identitet, som er med å bidra til den nasjonale verdien Oslo rådhus er med på å representere. |
− | + | Komposisjonen i Balders død består av tre nakne menn, samt gjenstandene pil og bue, et tre og gule blomster. Disse objektene er fremhevet og presenteres tredimensjonalt, med en underliggende blå grunnflate.<br>Verket er utført i kvistfri furu og har et format på 230x220 cm. Tykkelsen er på 30 cm og enkelte utskjæringer er inntil 25 cm dyp. Bakgrunnoverflaten er i teglstein.<br>Formspråket i verket er naivistisk. Den minner om de rustikke og primitivt folkelige motivene fra middelalderen. Teknikken som er brukt er huggjern og klubbe. Dette gir en røff gjenspeiling som samspiller med den norrøne tematikken motivet er hentet fra. Werenskiold abstraherer objekter og bruker sterke og klare farger. Da verket befinner seg utendørs er det ekstra utsatt for slitasje, og fargeintensiteten har blidt svekket overtid. | |
+ | |||
+ | Balders død visualiserer en drapscene. Balder, sønnen til gudene Frigg og Odin er alles yndling. Men både Frigg og Balder aner at Balder står i fare. Dermed får Frigg alle levende vesener til å avlegge ed om å aldri skade sin sønn.<br>Den onde Loke, som er av jotunætt, ville likevel gjennomskue Balders svakheter. Han tar skikkelsen av en kvinne og oppsøker Frigg. Hos Frigg får han bekreftet at alle jordas vesener har avlagt ed, men hun nevner også mistelteinen. Mistelteinen var den eneste som slapp og sverge ed på grunn av sin unge alder og sin uskyldighet. Når hemmeligheten ble avslørt, gikk Loke rett til mistelteinen og rykket den opp. Deretter oppsøkte Loke den blinde Hod, halvbroren til Balder, og veileder den uvitende fram til drapet av sin bror. Drapet blir utført med pil og buen av misteltein. | ||
+ | |||
+ | Pil og buen i verket har en rød nyanse som tas opp i Lokes kropp. Dette knytter han til drapsvåpenet. Loke er Balders egentlige gjerningsmann, og Hod brukes som et middel til utførelsen. Hods uskyldighet visualiseres ved bruk av varme lyse farger. han ser vennlig ut og er omringet av blomster, som er et symbol på spirende liv. Loke holder den ene hånden hevet i lik retning som pilen gjennom Balders bryst.<br>Balder er presentert grå og livløs, og hans positur tyder på et kommende fall. Han er taperen i møte med en sterkere makt, en seier for Loke og jotnene, som er i stadig krig med gudene. | ||
+ | |||
+ | Bakgrunns flaten er delt mellom en dyp alvorlig blå farve rundt treet og Balder, og en lysere klarere blåfarve rundt Hod og Loke. Denne kontrasten skiller de levende fra den dødene.<br>De tre skikkelsene i verket har atletiske sterke kropper. Føttene og hendene er unormalt store, som kan peke på gudenes stødighet og sikkerhet.<br> <br>Motivet er fri for tid og romfestelse. Noe som passer bra da myten verket beskriver ikke er en konkret historisk hendelse. Essensen i handlingen er den menneskelige naturen, selv om de tre skikkelsene er guddommelige. | ||
+ | |||
+ | De norrøne motivene i Wierenskoilds trerelieffer, har en sterk kulturhistorisk betydning, for Norge i dag, og under oppreisningtiden etter krigen. Etter mange år med fremmed dominans skriver det seg inn som en viktig del av vår historie. | ||
+ | |||
+ | | ||
+ | |||
+ | <br> | ||
+ | |||
+ | <br> | ||
+ | |||
+ | <br><u>'''Litteraturliste''':</u> <br>-Anker Nils, Grønvold Ulf, Sørensen Gunnar: «Det store løfte» Oslo: Aschehoug, 2000<br>- Auerbach Loren, Birrell Anne M. , Dr. Boord Martin, Bruce-Mitford Miranda, Clayton Peter A. m.fl. «Mytologi – Guder, helter og myter» UK: Parragon, 2005<br>-Just Carl: «Rådhuset i Oslo: annen del beskrivelse» Oslo: H.Aschehoug & Co, 1952<br>-Hansen, Ebbestad Jan Erik og Møller Kari: «Norrøne myter og sagn» Oslo: Gyldendal Fakta, 1999<br>-Varichon Anne: «Colors: what they mean and how to make them» New York: Abrams, 2006<br> | ||
<br> | <br> |
Revisjonen fra 15. okt. 2010 kl. 11:29
Frigg
|
Dagfin Werenskiolds trerelieffrise Yggdrasil, som Frigg er en del av, inngår i et grundig planlagt og helhetlig tenkt kunstnerisk utsmykningsarbeid ved Oslo Rådhus. Frigg ble laget som som den første (Et ”prøvearbeid”) i 1943/44.Prosjektet ble gradvis utvidet til frisen omfattet i alt 16 relieffer, og prosessen pågikk helt til 1967.Den smykker rådhusets borggård. Kunstneren benytter kvistfri furu og formatet måler 2,30 x 2,20 m, relieffdybden er opptil 25 cm, og verket veier opp mot 1000 kg.
”Rådhus-relieffene er komponert på rytmen, balanseprinsippet, på helt naturlig og fritt grunnlag, uten gyllent snitt og konstruksjoner. De er også fri fra alskens ismer og retninger (…)”[1]
Frigg – Odins hustru – er fremstilt som en ung kvinne i tradisjonell norsk klesdrakt, Den høyrre hånden lagt bak på hodet, den venstre løftet med håndflaten pekende fremover.Hun er i ferd med å få alle levende skapninger til å avlegge ed på at de ikke skal skade hennes sønn Balder. (Hun har hatt onde forvarsler!)
Litteraturliste:
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1997 Grønvold. Ulf, Anker, Nils, Sørensen, Gunnar. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: Aschehoug & Co. (W. Nygård), 2000 Norges kunsthistorie bind 6: Mellomkrigstid. Norberg- Schulz, Christian et al. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983 Parmann, Øistein. Dagfin Werenskiolds trerelieffer: Oslo. Dreyer Forlag, 1967 Borgen, Johan. Kunsten i Oslo Rådhus, Særutgave av tidsskriftet Kunsten i dag, 1950. Oslo: Utgitt av Galleri Per for H. Aschehoug & Co |
Balders død
|
Balders Død er et av 16 tre-relieffer av kunstneren og trehoggeren Dagfin Werenskiold. Relieffene er del av den permanente utsmykningen i borggården ved Oslo Rådhus. Utsmykningen er laget på oppdrag fra Oslo Kommune og ble påbegynt under okkupasjonstiden på 1940-tallet og ferdigstilt i 1950 årene. Motivene tre-relieffene beskriver er hentet fra edda diktningen som inneholder mytologiske fremstillinger fra det gamle Norden. Norrøn mytologi er et sterkt symbol på den norrøne identitet, som er med å bidra til den nasjonale verdien Oslo rådhus er med på å representere. Komposisjonen i Balders død består av tre nakne menn, samt gjenstandene pil og bue, et tre og gule blomster. Disse objektene er fremhevet og presenteres tredimensjonalt, med en underliggende blå grunnflate. Balders død visualiserer en drapscene. Balder, sønnen til gudene Frigg og Odin er alles yndling. Men både Frigg og Balder aner at Balder står i fare. Dermed får Frigg alle levende vesener til å avlegge ed om å aldri skade sin sønn. Pil og buen i verket har en rød nyanse som tas opp i Lokes kropp. Dette knytter han til drapsvåpenet. Loke er Balders egentlige gjerningsmann, og Hod brukes som et middel til utførelsen. Hods uskyldighet visualiseres ved bruk av varme lyse farger. han ser vennlig ut og er omringet av blomster, som er et symbol på spirende liv. Loke holder den ene hånden hevet i lik retning som pilen gjennom Balders bryst. Bakgrunns flaten er delt mellom en dyp alvorlig blå farve rundt treet og Balder, og en lysere klarere blåfarve rundt Hod og Loke. Denne kontrasten skiller de levende fra den dødene. De norrøne motivene i Wierenskoilds trerelieffer, har en sterk kulturhistorisk betydning, for Norge i dag, og under oppreisningtiden etter krigen. Etter mange år med fremmed dominans skriver det seg inn som en viktig del av vår historie.
|
Nidhogg
Nidhogg er et av 16 store polykrome trerelieffer som utgjør Yggdrasilfrisen (1940-1950), av kunstneren Dagfin Werenskiold (1892 - 1977). Motivene i frisen er hentet fra norrøn mytologi. Yggdrasilfrisen ble laget til og befinner seg i borggården foran Oslo Rådhus. Relieffene er skåret ut av blokker av kvistfri furu som veier 1 tonn hver og deretter malt med kraftige, sterke farger.[1] Målene er: 2,30m x 2,20m x 30cm, hvor trerelieff-dybden er opptil 25cm. Bildene er behandlet med linolje og dekket med to lag flytende plast, som skal beskytte mot vann og annen skade.[2]
|