Forskjell mellom versjoner av «Rolf Starup»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Riket I<br>Rolf Starup | Riket I<br>Rolf Starup | ||
| − | Utført av:Rolf Starup. Ferdigstilt: 1998. Tittel: Riket I. En av tre skulpturer som kalles | + | Utført av:Rolf Starup. Ferdigstilt: 1998. Tittel: Riket I. En av tre skulpturer som kalles Riket I, II og III. |
| − | + | Skulpturene er i stålblankt materiale. Størrelsen på Riket I er ca. 1 x 4,5 meter, samt 1 meter dyp. Verket er veggmontert og fastsveiset i trappegelenderet som fører ned til undervisningsauditoriene på Rikshospitalet, Oslo. | |
| − | | + | |
| + | |||
| + | På nært hold får tilskueren en oversikt av hva skulpturen er bygget opp av.Vi ser blant annet rullestolhjul, sengekarmer, forskjellige instrumenter fra operasjonssaler som er skrudd og sveiset inn i hverandre. Det er lett å se de forskjellige komponentene, fordi skulpturen er veldig luftig. Skulpturen er transparent til det stadiet at vi kan se den hvite gipsveggen verket er montert i. På avstand ser vi hvordan gelenderet blir bøyd loddrett oppover og dratt inn i verket. Nært ser vi hvordan det samme gelenderet blir rotet i verket, gjennom en sammensveising med de andre delene. Hele kunstverket gir et veldig forankret uttrykk. | ||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | Verket fremstår på avstand som en veldig samlet masse, med en konkret, konisk form. De blanke metalloverflatene gir et veldig kaldt, hardt og klinisk uttrykk. Egenskapen i det valgte materialet gjør at dette reflekterer omgivelsene rundt seg, og i så måte også reflekterer Rikshospitalet i seg selv. Den blanke overflaten, i samarbeid med de kaotiske linjene i verket, står samtidlig i en veldig kontrast til det arkitektoniske utrykket. De hvite, kalde og rette veggene møter det kaotiske og reflekterende. Selv om Riket I er et nonfigurativt verk, kan kanskje formen minne om en tornado som griper etter bakken. | ||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | “Riket I” kan vi se på som et enkeltstående verk på grunn av dets plassering (vi ser ikke de andre verkene umiddelbart, men må gå ned en etasje) og dets form, men vi kan også se det som en del av et verk i 3 deler. Rolf Starup beskriver selv verket som en del av et triptykon, og sier samtidlig at han ikke jobber kronologisk. Dette betyr at om verkene skal ses i sammenheng med hverandre, må de ses som tre deler som hører sammen, men da ikke kronologisk. | ||
| + | |||
| + | <br> For å virkeliggjøre sin visjon, var det essensielt for Rolf Starup samle inn haugevis med utrangert sykehusutstyr. Dette kunne ha blitt en vanskelig jobb, men på leting etter utstyr fikk han mye hjelp av ansatte ved gamle rikshospitalet. | ||
| + | |||
| + | Rolf Starup hadde en ide om sykehuset, og at på et sykehus ble alle disse harde og kalde apparatene brukt til å behandle våre myke og varme menneskekropper. Ved å ta inn kassert utstyr fra det Gamle Rikshospitalet, skaper Rolf Starup en link mellom fortid og fremtid. Videre vil arbeidet ”For studenter og helsepersonell…trolig også ha betydning knyttet til historie og identitet.” Rolf Starup sier selv av kanskje 75% av verket ble laget i hans atelier, før verket ble demontert og transportert til Rikshospitalet. Mens arbeidene med Rikshospitalet foregikk rundt han, og mens sykehuset var delvis i bruk, arbeidet Rolf Starup med å ferdigstille sin skulptur. Gjennom dette fikk han mulighet til å høre hva folk (byggearbeidere og sykehusansatte) mente om hans verk, mens det enda ikke var ferdig. <br> Selve tittelen på verket fikk han i det året han, i arbeid med den tidligere nevnte gruppen, samlet inn utstyr. Rolf Starup nevner hvordan alle de merkelige menneskene og situasjonene hav var oppe i, bar en viss atmorfærisk likhet til Lars von Triers prisvinnende tv-serie Riget (I og II). Riget (dansk), eller Riket foregår på det danske Rikshospitalet. Rolf starup nevner at i ”gamledager”, så jobbet sykepleierene på Rikshospitalet, med damene sa selv at de jobbet på Riket. | ||
<br> | <br> | ||
| Linje 23: | Linje 37: | ||
Riket I, II og III er utført på oppdrag fra et utsmykkingsutvalg som arbeidet med utsmykningen av Nye Rikshospitalet. Utsmykkingsutvalget hadde to retningslinjer: | Riket I, II og III er utført på oppdrag fra et utsmykkingsutvalg som arbeidet med utsmykningen av Nye Rikshospitalet. Utsmykkingsutvalget hadde to retningslinjer: | ||
| − | …at kunsten bør samspille med byggets arkitektoniske skala og grunnfilosofien i <<det humanistiske sykehus>>. Videre er det også et ønske at kunsten skal være med på å gi et godt, trygt og rikere miljø for de menneskene som skal bruke sykehuset. | + | "…at kunsten bør samspille med byggets arkitektoniske skala og grunnfilosofien i <<det humanistiske sykehus>>. Videre er det også et ønske at kunsten skal være med på å gi et godt, trygt og rikere miljø for de menneskene som skal bruke sykehuset."<ref>Bergersen et al., Rikets kunst, 7.</ref> |
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | Med tanke på at Utsmykkingsfondet (KORO) la vekt på at den arkitektoniske grunnideen for bygningen skulle være “Det humanistiske sykehus”, så kan man kanskje tenke seg at skulpturen kan ha noe med livssyklus å gjøre. At sykehuset er en institusjon som omhandler alle livets sider, og er opprinnelsen til livet selv – man fødes der, og man dør kanskje der også. Hvis man ser alle de tre verkene i sammenheng, så kan vi se at Starup bruker materialer som representerer både fødsel, død, sykdom og glede. Dette blir realisert i materialer som benholdere tatt fra en fødeseng, kirurgiske sakser, rullestoler og til og med deler av en sykkel. Dette ble, etter nærmere kontakt med kunstneren, avfeid som en del grunnidéen for verket. | ||
<br> | <br> | ||
| − | + | Kunstner Rolf Starup fikk i oppdrag å utsmykke auditoriene i kjelleretasjen ved glassgaten mot sør. Da han så disse for første gang, opplevde han at auditoriene var ferdige fra arkitektenes side, og at hvis han skulle tilføre noe mer, ville kun skape forstyrring.<ref>Rolf Starup, epost kunstner/student, 9.9.2010</ref> Isteden trakk han seg ut av auditoriene, og tegnet en skisse for utsmykning av trappenedgang og kjellergang, noe han fikk gjennomslag for av utsmykningskomiteen. Det bør nevnes at utsmykningskomiteen lå under Utsmykningsfondet – nå KORO. Det å få tildelt auditoriene men isteden utsmykke kjellergang og trappenedgang understreker hvor fri Rolf Starup var i sitt arbeide. | |
| − | + | <br> | |
<br> | <br> | ||
| Linje 41: | Linje 59: | ||
<references /><br> | <references /><br> | ||
| − | <br> | + | <references /><br> |
|} | |} | ||
Revisjonen fra 14. okt. 2010 kl. 23:12
Riket I
| |
|
|
|
Riket I Utført av:Rolf Starup. Ferdigstilt: 1998. Tittel: Riket I. En av tre skulpturer som kalles Riket I, II og III. Skulpturene er i stålblankt materiale. Størrelsen på Riket I er ca. 1 x 4,5 meter, samt 1 meter dyp. Verket er veggmontert og fastsveiset i trappegelenderet som fører ned til undervisningsauditoriene på Rikshospitalet, Oslo.
På nært hold får tilskueren en oversikt av hva skulpturen er bygget opp av.Vi ser blant annet rullestolhjul, sengekarmer, forskjellige instrumenter fra operasjonssaler som er skrudd og sveiset inn i hverandre. Det er lett å se de forskjellige komponentene, fordi skulpturen er veldig luftig. Skulpturen er transparent til det stadiet at vi kan se den hvite gipsveggen verket er montert i. På avstand ser vi hvordan gelenderet blir bøyd loddrett oppover og dratt inn i verket. Nært ser vi hvordan det samme gelenderet blir rotet i verket, gjennom en sammensveising med de andre delene. Hele kunstverket gir et veldig forankret uttrykk.
Verket fremstår på avstand som en veldig samlet masse, med en konkret, konisk form. De blanke metalloverflatene gir et veldig kaldt, hardt og klinisk uttrykk. Egenskapen i det valgte materialet gjør at dette reflekterer omgivelsene rundt seg, og i så måte også reflekterer Rikshospitalet i seg selv. Den blanke overflaten, i samarbeid med de kaotiske linjene i verket, står samtidlig i en veldig kontrast til det arkitektoniske utrykket. De hvite, kalde og rette veggene møter det kaotiske og reflekterende. Selv om Riket I er et nonfigurativt verk, kan kanskje formen minne om en tornado som griper etter bakken.
“Riket I” kan vi se på som et enkeltstående verk på grunn av dets plassering (vi ser ikke de andre verkene umiddelbart, men må gå ned en etasje) og dets form, men vi kan også se det som en del av et verk i 3 deler. Rolf Starup beskriver selv verket som en del av et triptykon, og sier samtidlig at han ikke jobber kronologisk. Dette betyr at om verkene skal ses i sammenheng med hverandre, må de ses som tre deler som hører sammen, men da ikke kronologisk. Rolf Starup hadde en ide om sykehuset, og at på et sykehus ble alle disse harde og kalde apparatene brukt til å behandle våre myke og varme menneskekropper. Ved å ta inn kassert utstyr fra det Gamle Rikshospitalet, skaper Rolf Starup en link mellom fortid og fremtid. Videre vil arbeidet ”For studenter og helsepersonell…trolig også ha betydning knyttet til historie og identitet.” Rolf Starup sier selv av kanskje 75% av verket ble laget i hans atelier, før verket ble demontert og transportert til Rikshospitalet. Mens arbeidene med Rikshospitalet foregikk rundt han, og mens sykehuset var delvis i bruk, arbeidet Rolf Starup med å ferdigstille sin skulptur. Gjennom dette fikk han mulighet til å høre hva folk (byggearbeidere og sykehusansatte) mente om hans verk, mens det enda ikke var ferdig.
Riket I, II og III er utført på oppdrag fra et utsmykkingsutvalg som arbeidet med utsmykningen av Nye Rikshospitalet. Utsmykkingsutvalget hadde to retningslinjer: "…at kunsten bør samspille med byggets arkitektoniske skala og grunnfilosofien i <<det humanistiske sykehus>>. Videre er det også et ønske at kunsten skal være med på å gi et godt, trygt og rikere miljø for de menneskene som skal bruke sykehuset."[1]
Med tanke på at Utsmykkingsfondet (KORO) la vekt på at den arkitektoniske grunnideen for bygningen skulle være “Det humanistiske sykehus”, så kan man kanskje tenke seg at skulpturen kan ha noe med livssyklus å gjøre. At sykehuset er en institusjon som omhandler alle livets sider, og er opprinnelsen til livet selv – man fødes der, og man dør kanskje der også. Hvis man ser alle de tre verkene i sammenheng, så kan vi se at Starup bruker materialer som representerer både fødsel, død, sykdom og glede. Dette blir realisert i materialer som benholdere tatt fra en fødeseng, kirurgiske sakser, rullestoler og til og med deler av en sykkel. Dette ble, etter nærmere kontakt med kunstneren, avfeid som en del grunnidéen for verket.
Kunstner Rolf Starup fikk i oppdrag å utsmykke auditoriene i kjelleretasjen ved glassgaten mot sør. Da han så disse for første gang, opplevde han at auditoriene var ferdige fra arkitektenes side, og at hvis han skulle tilføre noe mer, ville kun skape forstyrring.[2] Isteden trakk han seg ut av auditoriene, og tegnet en skisse for utsmykning av trappenedgang og kjellergang, noe han fikk gjennomslag for av utsmykningskomiteen. Det bør nevnes at utsmykningskomiteen lå under Utsmykningsfondet – nå KORO. Det å få tildelt auditoriene men isteden utsmykke kjellergang og trappenedgang understreker hvor fri Rolf Starup var i sitt arbeide.
Litteratur Bergersen, Svein H. Atle Røvig. Toril Maria Smit. Ole Fyrand. Rikets kunst. Oslo: Geelmuyden.Kiese. 2000. Starup, Rolf. Epost kunstner/student, 9.9.2010.
|
