Forskjell mellom versjoner av «Kystlandskap»

Revisjonen fra 23. okt. 2020 kl. 21:02

Peder Balke, Kystlandskap, 1860-tallet. Olje på papir limt på treplate, 34 x 52 cm. Foto: Børre Høstland.

Katalogopplysninger

Kystlandskap er et maleri laget av den norske kunstneren Peder Balke. Maleriet er i størrelsen 34 x 54 cm og er olje på papir limt på en treplate. Maleriet ble datert til å være lagt på 1860 - Tallet. Der betyr at vi ikke vet akkurat når han satte seg ned og lagde bilde. Verket ble etter hans død, lagt i Nasjonalmuseet sin samling.

Motivbeskrivelse

Peder Balke sitt verk Kystlandskap, er et verk hvor han går vekk i fra det Nasjonalromantiske og går mer inn i det sublime. Balke var interessert i naturens herredømme og de store naturkreftene, enn sted og nasjon.^[1] I stedet for å opphøye de mer rolige og detaljerte landskapene, så hadde han en teknikk som understreker den ekspressive karakteren til landskapene hans. Det var de mektige havstrømmene og de tåkelagte fjellene i bakgrunnen som fikk landskapene hans til å virke fir og farlig. Han hadde en maleteknikk som gikk vekk i fra det Nasjonalromantiske og det førte til at det var vanskelig å få anerkjenning i de Norske kunstmiljøene. I Christiania hvor kunstmiljøene var små og trange, så manglet maleriene til Balke innviklet detaljer og akademisk presisjon, samt at de var slurvete og grove. Dette skremte vekk de potensielle kjøperne.^[2]

Balke legger opp hovedformene, som er det tåkelagte fjellet i bakgrunnen og klippen i mellomgrunnen. Klippen vi ser holder seg på høyre side av maleriet. Balke maler også havstrømmene inn møt høyre i horisontale linjer, som også får øynene til den som ser på til på bevege seg hvor det er mest spenning. Han har avkoblet fjellet med tåken som får fjellet til å virke utenomjordisk. Med dette så kan det virke som at det er uvær og man kan dermed ikke se lengre enn til starten av tåken. På toppen av fjellet i bakgrunnen, så kan man se at tåken blir tynnere. Denne tynne tåken kan gi et hint på at det er der lyspunktet er, altså hvor man kan forestille at solen er

1. ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie (Det Norske Samlaget, 2018), 170.
2. ↑ Riopelle et al., Paintings by Peder Balke, (National Gallery Ltd, 2014)

Formale virkemidler

Kystlandskapet vekker oppmerksomhet med hvordan Peder Balkes malerkost klarer å lage det karakteristiske vær og landskap på bildet som kjennetegner norsk natur. Bildet er delt med en horisontallinje som skiller mellom hav og himmel. Himmelen tar opp den største delen av bildet som viser skyer, tåke, fjell og klippe. Klippens plassering er litt under horisontallinjen som bryter med linjen og skaper kontrast mellom fjell og klippe.

Klippen og fjellet er de to figurene på bildet som tar oppmerksomheten hos betrakteren. Klippen har detaljer som er tydelige og virker til å være nærmere enn fjellet på grunn av de varmere fargene som står til kontrast mot fjellet. Fjellet blir dominert av kalde farger som hvit, grå og blå. De kalde fargene skaper en illusjonistisk dybde hos betrakteren, men fjellet og havets diffuse detaljer bidrar til denne illusjonen i tillegg.

Bildet har en psykologiserende uttryksverdi. Fjellet i bakgrunnen ser ikke ut som den er i samme landskap med klippen og får oss til å skjønne at fjellet er mye større enn det ser ut til. Balke bruker tåken til å bygge på vår fantasi om hvor stort dette fjellet faktisk kan være og drar betrakteren inn i bildet. Havet er malt med store og grove penselstrøk som lager bevegelseslinjene til bølgene og gjengir havets enorme krefter. Tåken på bildet har sirkulære penselstrøk som er myke. Det hvite og grå er godt blendet sammen, så fargene står ikke i stor kontrast til hverandre, men retter fokuset mot fjellet. Skyenes strøk står i kontrast mot havet.

Figurenes plassering på bildet lager ubalanse. Vekta på bildet ligger på høyre side. Bølgene går mot høyre, klippen er på høyre og største delen av fjellet er på høyre side. Øyet til betrakteren blir dratt mot der det er mest spenning. Fjellet, havet og klippen sammen skaper en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen gjør at blikket rettes direkte mot fjellet fordi den står i midten og har lyset mot seg.

De hvite fargene på klippen, fjellet og havet kommer fra venstre side. Fordi dette er et landskapsmaleri med bare natur rundt, ikke et tegn på menneskeliv eller noe form for menneskelig på virkning på naturen, kan vi si at lysskilden er sola. Det er en naturlig belysning, og lysskilden er satt utenfor bildet.