Forskjell mellom versjoner av «Ver Sacrum»

Revisjonen fra 21. okt. 2021 kl. 10:50

Irma Salo Jæger, Ver Sacrum, 1989. Olje og tempera på lerret, 168 x 200 cm. Foto: Børre Høstland.

Kunstneriske forbilder

Ver Sacrum kan tilskrives flere kunsthistoriske perioder og retninger. I tillegg til å være påvirket av sin samtid, var Salo Jæger påvirket av sine estetiske forbilder[1]. Jæger hentet inspirasjon fra både Piet Mondrian, Vasilij Kandinskij, Josef Albers og Paul Klee[2]10. Disse var tilknyttet til Bauhausskolen, og var med å utvikle omfattende farge- og formteorier rundt det abstrakte maleriet.19 Salo Jæger beundret forfatter Anton Tsjekhovs arbeider som, i likhet med Jæger, tar bruk av bevissthetsstrøm-teknikker i sine arbeider.

Ifølge Salo Jæger selv var Kandinskij malerier og fargeteori avgjørende for hennes kunstneriske identitet.20 Hun delte hans interesse for farger og intuisjon, og dessuten hans demokratiske perspektiv på abstrakt kunst.21 På 1960-tallet skulle kunsten ut der folk ferdes, i pakt med den demokratiseringen som skjedde etter andre verdenskrig.24 Det abstrakte maleriet er i harmoni med dette demokratiske synet fordi hvem som helst kan nyte det. Ver Sacrum er et abstrakt og nonfigurativt verk som det er mulig å oppleve i øyeblikket man ser det, uten behov for historiske eller teoretiske forkunnskaper. På̊ denne måten har alle mulighet til å se la formen og fargene i dette maleriet vekke sansene.

Kunsthistorisk kontekst

Ver Sacrum ble produsert mot slutten av 1980-tallet, en periode hvor maleren vender tilbake til utgangspunktet av sitt kunstnerisk utrykk fra 1960-årene18. Jæger innledet sin karriere som modernist i 1960-årene, en periode hvor modernismen hadde en hegemonisk stilling i norsk kunst17. Ver Sacrum bygger derfor noe på modernismen, men også etterkrigstiden og postmodernismen. Ifølge Gunnar Danbolt var postmodernismen en periode hvor det var plass for mangfold i maleriet: «I ei tid da individet igjen blei aksentuert, var det rimeleg at målarane gjekk sine eigne vegar og ikke lét seg kanalisere inn i smalspora moteretningar.»[3]. Et annet trekk ved postmodernismen var at: «Postmodernismen var […] opptatt av at fortida er nærverande […] at fortida ikkje eksisterer ein eller annan stad bak oss i tid, men finst framfor auga våre i form av nærverande tekstar, monument, måleri og skulpturar […]»[4]. I verket Ver Sacrum kan man oppleve både at Salo Jæger er fri til å lage den kunsten hun ønsker, samtidig som kunsthistoriens ligger der som et fundament.

I tillegg til konkrete kunstnere, kan Jæger også ha blitt påvirket av de fire dominerende kunststrømmingene i Finland i tiden hun studerte: en konkret geometrisk abstraksjon, en særpreget surrealisme og en figurativ og en lyrisk abstrakt språkform.[5] Maleriet kan med sine kubistiske former og figurer sies å bygge på ideer og konsepter fra kubismen.

[2] Rajka, Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene, 128.

[3] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 462 10 Drønnen, «Fargemesteren.» Subjekt 31. Januar 2017. subjekt.no/2017/01/31/subjektet-irma-salo-jaeger/

10 Drønnen, «Fargemesteren.» Subjekt 31. Januar 2017. subjekt.no/2017/01/31/subjektet-irma-salo-jaeger/

[4] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 408

[5] Sydhoff, Billedkonsten i Norden, 124.