Forskjell mellom versjoner av «Hustak i Paris»
Linje 6: | Linje 6: | ||
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
+ | |||
+ | == Aulie og Paris == | ||
+ | Ofte var Aulie sine politiske meninger og ideer sentrale i kunsten hans, men noe politisk er hverken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan dette bilde anses som å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt hans tid Paris. | ||
+ | |||
+ | Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. "Hustak i Paris" ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær[1]. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet "Atelier", "Bygg i Paris" og "Gate i Paris"[2], så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet "Hustak i Paris" ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene. | ||
+ | |||
+ | Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»[1], så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner. | ||
== Kontekst == | == Kontekst == |
Revisjonen fra 21. okt. 2021 kl. 16:36
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
Aulie og Paris
Ofte var Aulie sine politiske meninger og ideer sentrale i kunsten hans, men noe politisk er hverken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan dette bilde anses som å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt hans tid Paris.
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. "Hustak i Paris" ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær[1]. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet "Atelier", "Bygg i Paris" og "Gate i Paris"[2], så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet "Hustak i Paris" ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»[1], så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.