Forskjell mellom versjoner av «Selvportrett i spanskesyken»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | nnledning uten overskrift). (Diana) | |
== Bakgrunn (Ingeborg & Diana) == | == Bakgrunn (Ingeborg & Diana) == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
=== Kunsthistorisk kontekst === | === Kunsthistorisk kontekst === | ||
| − | Munch valgte å ikke følge den nyromantiske tendensen i kunsten i Norge, trolig fordi han ikke kunne si seg enig i bevegelsens nasjonalistiske syn.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 231.</ref> Realismen preget også hans samtid, hvor dystre temaer i kunsten var vanlige, og ble fremstilt naturtro og objektivt; da gjerne med et samfunnskritisk syn.<ref>''Store norske leksikon online,'' s.v. "realisme – kunst".</ref> Munch hadde formodentlig en mer subjektiv og personlig tilnærming til de dystre temaene. I tillegg til dekadenskulturen i 1890-årene, hvor døden ble brukt som en kilde til kreativitet,<ref>Ustvedt, ''Munch,'' 91.</ref> var [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Symbolisme&oldid=52699 symbolismen] en annen strømning hvor motiver av død og sykdom forekom ofte. Symbolistene dyrket den indre verden av emosjoner og stemninger som kunstens sanne motiv, fremfor det som kunne sanses i den virkelige verden.<ref>Dempsey, ''Kunstleksikon,'' 41.</ref> Kunstnere skulle være i stand til å gjenskape følelser og projisere disse på betrakteren ved bruk av farger, linjer og kompositoriske virkemidler.<ref>Myers, "Symbolism", ''Heilbrunn Timeline of Art History.''</ref> Likeså i [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Ekspresjonisme&oldid=14393 ekspresjonismen], et begrep som omfatter både impresjonistiske og anti-impresjonistiske tendenser fra starten av det 20. århundre, ble strek og farge brukt symbolsk og følelsesbetont.<ref>Dempsey, ''Kunstleksikon,'' 70.</ref> Munch blir omtalt som en betydningsfull person for kunstretningen tidlig på 1900-tallet, særlig i Tyskland, blant annet hos malere tilknyttet til kunstnergruppen [https://snl.no/Br%C3%BCcke "Die Brücke]".<ref>Werenskiold</ref> Ekspresjonismen brøt med tidligere tradisjoner og konvensjoner innen billedkunsten; både med den klassiske, mer naturalistiske malerkunsten, og [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Impresjonisme&oldid=68763 impresjonismen]. Der impresjonismen søkte etter å gjengi øyeblikkets inntrykk, med spontane virkninger av lys og fargespill, ville ekspresjonismen vise indre følelser og stemninger hos mennesket.<ref>Koefoed, ''Modernismen i kunsthistoria frå 1870 til 1990 åra,'' 32 & 70.</ref> Den ekspresjonistiske kunsten skulle være sjelelig utdypet, med forenklede uttrykksformer,<ref>Næss, ''Munch en biografi,'' 412.</ref> samtidig som ubegrenset kreativitet ble vektlagt, noe som i sin tur resulterte i eksperimentell fargebruk.<ref>Fagernes, ''Kunst og Kultur,'' Vol. 99 (Utg. 2).</ref> Munch hadde flere kunstneriske fornyelser i løpet | + | Munch valgte å ikke følge den nyromantiske tendensen i kunsten i Norge, trolig fordi han ikke kunne si seg enig i bevegelsens nasjonalistiske syn.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 231.</ref> Realismen preget også hans samtid, hvor dystre temaer i kunsten var vanlige, og ble fremstilt naturtro og objektivt; da gjerne med et samfunnskritisk syn.<ref>''Store norske leksikon online,'' s.v. "realisme – kunst".</ref> Munch hadde formodentlig en mer subjektiv og personlig tilnærming til de dystre temaene. I tillegg til dekadenskulturen i 1890-årene, hvor døden ble brukt som en kilde til kreativitet,<ref>Ustvedt, ''Munch,'' 91.</ref> var [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Symbolisme&oldid=52699 symbolismen] en annen strømning hvor motiver av død og sykdom forekom ofte. Symbolistene dyrket den indre verden av emosjoner og stemninger som kunstens sanne motiv, fremfor det som kunne sanses i den virkelige verden.<ref>Dempsey, ''Kunstleksikon,'' 41.</ref> Kunstnere skulle være i stand til å gjenskape følelser og projisere disse på betrakteren ved bruk av farger, linjer og kompositoriske virkemidler.<ref>Myers, "Symbolism", ''Heilbrunn Timeline of Art History.''</ref> Likeså i [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Ekspresjonisme&oldid=14393 ekspresjonismen], et begrep som omfatter både impresjonistiske og anti-impresjonistiske tendenser fra starten av det 20. århundre, ble strek og farge brukt symbolsk og følelsesbetont.<ref>Dempsey, ''Kunstleksikon,'' 70.</ref> Munch blir omtalt som en betydningsfull person for kunstretningen tidlig på 1900-tallet, særlig i Tyskland, blant annet hos malere tilknyttet til kunstnergruppen [https://snl.no/Br%C3%BCcke "Die Brücke]".<ref>Werenskiold, ''Ekspresjonisme,'' 3.</ref> Ekspresjonismen brøt med tidligere tradisjoner og konvensjoner innen billedkunsten; både med den klassiske, mer naturalistiske malerkunsten, og [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Impresjonisme&oldid=68763 impresjonismen]. Der impresjonismen søkte etter å gjengi øyeblikkets inntrykk, med spontane virkninger av lys og fargespill, ville ekspresjonismen vise indre følelser og stemninger hos mennesket.<ref>Koefoed, ''Modernismen i kunsthistoria frå 1870 til 1990 åra,'' 32 & 70.</ref> Den ekspresjonistiske kunsten skulle være sjelelig utdypet, med forenklede uttrykksformer,<ref>Næss, ''Munch en biografi,'' 412.</ref> samtidig som ubegrenset kreativitet ble vektlagt, noe som i sin tur resulterte i eksperimentell fargebruk.<ref>Fagernes, ''Kunst og Kultur,'' Vol. 99 (Utg. 2).</ref> Munch hadde flere kunstneriske fornyelser i løpet sin karriere. Han var en realist, men også en eksperimenterende modernist,<ref>Ustvedt, ''Munch,'' 10.</ref> og var knyttet til både ekspresjonismen og symbolismen i løpet av sitt kunstnerliv.<ref>''Store norske leksikon online,'' s.v. "Edvard Munch".</ref> |
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
* Næss, Atle. ''Munch en biografi.'' Oslo: Gyldendal, 2013. | * Næss, Atle. ''Munch en biografi.'' Oslo: Gyldendal, 2013. | ||
* Ustvedt, Øystein. 2018. ''Munch : en introduksjon til bildene og livet.'' Oslo: J.M. Stenersens Forlag. | * Ustvedt, Øystein. 2018. ''Munch : en introduksjon til bildene og livet.'' Oslo: J.M. Stenersens Forlag. | ||
| − | * Werenskiold. 1981. | + | * Werenskiold, Marit. 1981. ''Ekspresjonisme – begrepets opprinnelse og forvandling.'' Hentet fra ''bibliotekkatalogen'' på Universitetsbiblioteket, Oslo. [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71490381400002201&context=L&vid=UIO&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,werenskiold%20ekspresjonisme&offset=0] |
=== Referanser === | === Referanser === | ||
Revisjonen fra 20. okt. 2022 kl. 13:23
nnledning uten overskrift). (Diana)
Innhold
Bakgrunn (Ingeborg & Diana)
Motivbeskrivelse (Johanna)
Formale virkemidler (Jonas)
Kontekst (Victoria & Vera)
Historisk kontekst
I fotsporene av første verdenskrig herjet epidemien spanskesyken i store deler av verden. Den tok livet av mange millioner mennesker, og mange var svært engstelige for å bli smittet. Deriblant Munch selv. Sent i 1918 ble Munch enda en gang syk, og etter tittelen på selvportrettet som følger å dømme, ble han smittet av spanskesyken. Det er likevel usikkert om det var spanskesyken som rammet han, men han tok fort til seg diagnosen influensa. [1] Det kan være vanskelig å forestille seg at Munch hadde klart å fullføre et så krevende verk i en så seriøs og kritisk fysisk tilstand som tilsvarer tittelen på verket.[2] Derfor har vi god grunn til å tro at dette maleriet er et uttrykk for Munch sin tolking av sykdommen og hvordan den påvirket han selv og samfunnet, istedenfor en direkte portrettering av han selv under smitte av spanskesyken.
Kunsthistorisk kontekst
Munch valgte å ikke følge den nyromantiske tendensen i kunsten i Norge, trolig fordi han ikke kunne si seg enig i bevegelsens nasjonalistiske syn.[3] Realismen preget også hans samtid, hvor dystre temaer i kunsten var vanlige, og ble fremstilt naturtro og objektivt; da gjerne med et samfunnskritisk syn.[4] Munch hadde formodentlig en mer subjektiv og personlig tilnærming til de dystre temaene. I tillegg til dekadenskulturen i 1890-årene, hvor døden ble brukt som en kilde til kreativitet,[5] var symbolismen en annen strømning hvor motiver av død og sykdom forekom ofte. Symbolistene dyrket den indre verden av emosjoner og stemninger som kunstens sanne motiv, fremfor det som kunne sanses i den virkelige verden.[6] Kunstnere skulle være i stand til å gjenskape følelser og projisere disse på betrakteren ved bruk av farger, linjer og kompositoriske virkemidler.[7] Likeså i ekspresjonismen, et begrep som omfatter både impresjonistiske og anti-impresjonistiske tendenser fra starten av det 20. århundre, ble strek og farge brukt symbolsk og følelsesbetont.[8] Munch blir omtalt som en betydningsfull person for kunstretningen tidlig på 1900-tallet, særlig i Tyskland, blant annet hos malere tilknyttet til kunstnergruppen "Die Brücke".[9] Ekspresjonismen brøt med tidligere tradisjoner og konvensjoner innen billedkunsten; både med den klassiske, mer naturalistiske malerkunsten, og impresjonismen. Der impresjonismen søkte etter å gjengi øyeblikkets inntrykk, med spontane virkninger av lys og fargespill, ville ekspresjonismen vise indre følelser og stemninger hos mennesket.[10] Den ekspresjonistiske kunsten skulle være sjelelig utdypet, med forenklede uttrykksformer,[11] samtidig som ubegrenset kreativitet ble vektlagt, noe som i sin tur resulterte i eksperimentell fargebruk.[12] Munch hadde flere kunstneriske fornyelser i løpet sin karriere. Han var en realist, men også en eksperimenterende modernist,[13] og var knyttet til både ekspresjonismen og symbolismen i løpet av sitt kunstnerliv.[14]
Bibliografi
- Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie – bilde og skulptur frå vikingtida til idag. 3. utgave. Gjøvik: Det Norske Samlaget.
- Dempsey, Amy. Kunstleksikon – nøglen til det 20. århundredes kunst, arkitektur og design. København: Aschehoug Dansk Forlag, 2002.
- Fagernes, Trond. "Natur versus sivilisasjon – Tysk ekspresjonisme i Nasjonalmuseet." Kunst og Kultur, Vol. 99 (Utg. 2), 2016. [1]
- Kirkholt, Tore. Edvard Munch i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12.09.2022. [2]
- Koefoed, Holger. Modernismen i kunsthistoria frå 1670 til 1990 åra. Oslo: Yrkesopplæring ans, 1998.
- Linder, Mats. realisme – kunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12.09.2022. [3]
- Myers, Nicole. "Symbolism". Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2007. [4]
- Næss, Atle. Munch en biografi. Oslo: Gyldendal, 2013.
- Ustvedt, Øystein. 2018. Munch : en introduksjon til bildene og livet. Oslo: J.M. Stenersens Forlag.
- Werenskiold, Marit. 1981. Ekspresjonisme – begrepets opprinnelse og forvandling. Hentet fra bibliotekkatalogen på Universitetsbiblioteket, Oslo. [5]
Referanser
- ↑ Næss, Munch en biografi, 448.
- ↑ Ustvedt, Munch an inner life, 166.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 231.
- ↑ Store norske leksikon online, s.v. "realisme – kunst".
- ↑ Ustvedt, Munch, 91.
- ↑ Dempsey, Kunstleksikon, 41.
- ↑ Myers, "Symbolism", Heilbrunn Timeline of Art History.
- ↑ Dempsey, Kunstleksikon, 70.
- ↑ Werenskiold, Ekspresjonisme, 3.
- ↑ Koefoed, Modernismen i kunsthistoria frå 1870 til 1990 åra, 32 & 70.
- ↑ Næss, Munch en biografi, 412.
- ↑ Fagernes, Kunst og Kultur, Vol. 99 (Utg. 2).
- ↑ Ustvedt, Munch, 10.
- ↑ Store norske leksikon online, s.v. "Edvard Munch".
Eksterne lenker
- Fagernes, Trond. Brücke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20.10.2022. [6]
- Thune, Nina Aldin. Ekspresjonisme i Fagwiki på kunsthistorie.com. Hentet 20.10.2022. [7]
- Thune, Nina Aldin, Frode Inge Helland. Impresjonisme i Fagwiki på kunsthistorie.com. Hentet 20.10.2022. [8]
- Thune, Nina Aldin. Symbolisme i Fagwiki på kunsthistorie.no. Hentet 20.10.2022. [9]
