Forskjell mellom versjoner av «Okkupasjonsfrisen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | == Motivbeskrivelse == | + | <br> |
| + | |||
| + | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | ''Okkupasjonsfrisen'', en freske av Alf Rolfsen, ble laget i perioden 1947-1949. Bildet var et bestillingsoppdrag til utsmykningen av Oslo Rådhus, og skulle lages som en integrert del av bygningen, som hadde et helhetlig utsmykningskonsept. Verket befinner seg på østre vegg i sentralhallen i Oslo Rådhus. Bildet er malt direkte på murveggen, i fresko-teknikk, og bildeformatet er 3,67 m høyt og 30,45 m bredt.<ref>Østbye, ''Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950'', 6.</ref> ''Okkupasjonsfrisen'' er relatert til bygningens funksjon, som nasjonen og byens storstue. Den viser deler av byens og landets historie under 2. verdens krig, med frigjøringen som fulgte.<ref>Grønvold, Anker og Sørensen, ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo'', 133.</ref> Utsmykningen av Rådhuset startet med utlysingen av en maleri- og skulpturkonkurranse i januar 1937. Utsmykningen var i hovedsak ferdig ved bygningens innvielse 15. mai 1950. <ref>Grønvold, Anker og Sørensen, ''Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue'',138.</ref> <br> | + | ''Okkupasjonsfrisen'', en freske av Alf Rolfsen, ble laget i perioden 1947-1949. Bildet var et bestillingsoppdrag til utsmykningen av Oslo Rådhus, og skulle lages som en integrert del av bygningen, som hadde et helhetlig utsmykningskonsept. Verket befinner seg på østre vegg i sentralhallen i Oslo Rådhus. Bildet er malt direkte på murveggen, i fresko-teknikk, og bildeformatet er 3,67 m høyt og 30,45 m bredt.<ref>Østbye, ''Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950'', 6.</ref> ''Okkupasjonsfrisen'' er relatert til bygningens funksjon, som nasjonen og byens storstue. Den viser deler av byens og landets historie under 2. verdens krig, med frigjøringen som fulgte.<ref>Grønvold, Anker og Sørensen, ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo'', 133.</ref> Utsmykningen av Rådhuset startet med utlysingen av en maleri- og skulpturkonkurranse i januar 1937. Utsmykningen var i hovedsak ferdig ved bygningens innvielse 15. mai 1950. <ref>Grønvold, Anker og Sørensen, ''Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue'',138.</ref> [[Image:Alfrolsenokkupasjonsfrise.jpg|thumb|right|250px|Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen. Foto: Brigitte Stolpmann]]<br> |
| − | == Ikonografisk innhold == | + | == Ikonografisk innhold == |
Frisen er en illustrasjon av krigsårene i Norge, fra okkupantene kom i april 1940 til 17. mai- feiringen i 1945. Bildet leses fra venstre mot høyre, og består av fem scener som er inndelt i forskjellige deler som alle beskriver en hendelse. Fortellingen starter med menn som drar på ski ut i skogene, klare for å delta i motstandskamp, og vi ser kvinnene møtes for å diskutere nyheter og rykter mens tyske fly kommer inn over landet. Videre ser vi tyskerne som bryter seg inn i hjemmene til folk. Vi ser dem med hakker som ødelegger kultur, og motstandsmenn som stilles til veggs. I kjellere planlegges motangrep og det manes til kamp. Den siste scenen viser konsentrasjonsleire hvor portene endelig åpnes, og et fritt folk feirer 17. mai med jubel. Rolfsen beskriver siste scene slik: “… Så brister fengselsportene en dag, fangene går fra sin underverden ut i lyset hvor barnetoget bølger opp mot en fremtid vi ikke kan se.” <ref>Østbye, ''Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950'', 6.</ref> <br> | Frisen er en illustrasjon av krigsårene i Norge, fra okkupantene kom i april 1940 til 17. mai- feiringen i 1945. Bildet leses fra venstre mot høyre, og består av fem scener som er inndelt i forskjellige deler som alle beskriver en hendelse. Fortellingen starter med menn som drar på ski ut i skogene, klare for å delta i motstandskamp, og vi ser kvinnene møtes for å diskutere nyheter og rykter mens tyske fly kommer inn over landet. Videre ser vi tyskerne som bryter seg inn i hjemmene til folk. Vi ser dem med hakker som ødelegger kultur, og motstandsmenn som stilles til veggs. I kjellere planlegges motangrep og det manes til kamp. Den siste scenen viser konsentrasjonsleire hvor portene endelig åpnes, og et fritt folk feirer 17. mai med jubel. Rolfsen beskriver siste scene slik: “… Så brister fengselsportene en dag, fangene går fra sin underverden ut i lyset hvor barnetoget bølger opp mot en fremtid vi ikke kan se.” <ref>Østbye, ''Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950'', 6.</ref> <br> | ||
| − | == Formale virkemidler == | + | == Formale virkemidler == |
Bildet har et figurativt uttrykk med innslag av geometriske former. Figurene er realistisk malt, både i forhold til hvordan de ser ut, og ved realistiske klær og utstyr, men man ser at figurene er forenklet.<ref>Østbye, ''Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo rådhus 1946-1950'', 47.</ref> Vi ser både de store og forenklede linjer, både vertikalt og horisontalt, samt fine detaljer. <br> | Bildet har et figurativt uttrykk med innslag av geometriske former. Figurene er realistisk malt, både i forhold til hvordan de ser ut, og ved realistiske klær og utstyr, men man ser at figurene er forenklet.<ref>Østbye, ''Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo rådhus 1946-1950'', 47.</ref> Vi ser både de store og forenklede linjer, både vertikalt og horisontalt, samt fine detaljer. <br> | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
Alf Rolfsen(1895-1976) karakteriseres som den maleren i tiden som fremfor noen andre klarte å tilegne seg både de nyklassisike og senkubistiske tendensene. Dette førte til en utvikling av den norske, nasjonale stilen.<ref>Berg (red.), ''Norges malerkunst'', 81.</ref> <br> | Alf Rolfsen(1895-1976) karakteriseres som den maleren i tiden som fremfor noen andre klarte å tilegne seg både de nyklassisike og senkubistiske tendensene. Dette førte til en utvikling av den norske, nasjonale stilen.<ref>Berg (red.), ''Norges malerkunst'', 81.</ref> <br> | ||
| − | == Kontekst == | + | == Kontekst == |
Rådhuset ble realisert i turbulente perioder. Det var mellomkrigstid, og synet på kunst i perioden handlet om at kunsten hadde en samfunnsmessig betydning.<ref>Berg et. al. (red.), ''Norges kunsthistorie: Mellomkrigstid'', bind 6, 148.</ref> Det var derfor viktig at kunsten reflekterte nasjonal selvfølelse og stolthet.<ref>Grønvold, Anker og Sørensen, ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo'', 261.</ref> Rådhuset med dets utsmykning banet vei for nye rammevilkår innen norsk kunst: Aldri før hadde så mange norske kunstnere tatt del i en så omfattende utsmykningsoppgave.<ref>Grønvold, Anker og Sørensen, ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo'', 169.</ref> | Rådhuset ble realisert i turbulente perioder. Det var mellomkrigstid, og synet på kunst i perioden handlet om at kunsten hadde en samfunnsmessig betydning.<ref>Berg et. al. (red.), ''Norges kunsthistorie: Mellomkrigstid'', bind 6, 148.</ref> Det var derfor viktig at kunsten reflekterte nasjonal selvfølelse og stolthet.<ref>Grønvold, Anker og Sørensen, ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo'', 261.</ref> Rådhuset med dets utsmykning banet vei for nye rammevilkår innen norsk kunst: Aldri før hadde så mange norske kunstnere tatt del i en så omfattende utsmykningsoppgave.<ref>Grønvold, Anker og Sørensen, ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo'', 169.</ref> | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
<br> | <br> | ||
| − | == Referanser == | + | == Referanser == |
<references /> | <references /> | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
<br> | <br> | ||
| − | == Bibliografi == | + | == Bibliografi == |
Berg, Knut (red.). Norges malerkunst: Vårt eget århundre. Bind 2. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000. <br> | Berg, Knut (red.). Norges malerkunst: Vårt eget århundre. Bind 2. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000. <br> | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
<br> | <br> | ||
| − | == Eksterne lenker == | + | == Eksterne lenker == |
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Kunstnere]] | [[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Kunstnere]] | ||
Revisjonen fra 12. apr. 2011 kl. 17:25
Innhold
Motivbeskrivelse
Okkupasjonsfrisen, en freske av Alf Rolfsen, ble laget i perioden 1947-1949. Bildet var et bestillingsoppdrag til utsmykningen av Oslo Rådhus, og skulle lages som en integrert del av bygningen, som hadde et helhetlig utsmykningskonsept. Verket befinner seg på østre vegg i sentralhallen i Oslo Rådhus. Bildet er malt direkte på murveggen, i fresko-teknikk, og bildeformatet er 3,67 m høyt og 30,45 m bredt.[1] Okkupasjonsfrisen er relatert til bygningens funksjon, som nasjonen og byens storstue. Den viser deler av byens og landets historie under 2. verdens krig, med frigjøringen som fulgte.[2] Utsmykningen av Rådhuset startet med utlysingen av en maleri- og skulpturkonkurranse i januar 1937. Utsmykningen var i hovedsak ferdig ved bygningens innvielse 15. mai 1950. [3]
Ikonografisk innhold
Frisen er en illustrasjon av krigsårene i Norge, fra okkupantene kom i april 1940 til 17. mai- feiringen i 1945. Bildet leses fra venstre mot høyre, og består av fem scener som er inndelt i forskjellige deler som alle beskriver en hendelse. Fortellingen starter med menn som drar på ski ut i skogene, klare for å delta i motstandskamp, og vi ser kvinnene møtes for å diskutere nyheter og rykter mens tyske fly kommer inn over landet. Videre ser vi tyskerne som bryter seg inn i hjemmene til folk. Vi ser dem med hakker som ødelegger kultur, og motstandsmenn som stilles til veggs. I kjellere planlegges motangrep og det manes til kamp. Den siste scenen viser konsentrasjonsleire hvor portene endelig åpnes, og et fritt folk feirer 17. mai med jubel. Rolfsen beskriver siste scene slik: “… Så brister fengselsportene en dag, fangene går fra sin underverden ut i lyset hvor barnetoget bølger opp mot en fremtid vi ikke kan se.” [4]
Formale virkemidler
Bildet har et figurativt uttrykk med innslag av geometriske former. Figurene er realistisk malt, både i forhold til hvordan de ser ut, og ved realistiske klær og utstyr, men man ser at figurene er forenklet.[5] Vi ser både de store og forenklede linjer, både vertikalt og horisontalt, samt fine detaljer.
Alf Rolfsen(1895-1976) karakteriseres som den maleren i tiden som fremfor noen andre klarte å tilegne seg både de nyklassisike og senkubistiske tendensene. Dette førte til en utvikling av den norske, nasjonale stilen.[6]
Kontekst
Rådhuset ble realisert i turbulente perioder. Det var mellomkrigstid, og synet på kunst i perioden handlet om at kunsten hadde en samfunnsmessig betydning.[7] Det var derfor viktig at kunsten reflekterte nasjonal selvfølelse og stolthet.[8] Rådhuset med dets utsmykning banet vei for nye rammevilkår innen norsk kunst: Aldri før hadde så mange norske kunstnere tatt del i en så omfattende utsmykningsoppgave.[9]
Referanser
- ↑ Østbye, Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950, 6.
- ↑ Grønvold, Anker og Sørensen, Det store løftet: Rådhuset i Oslo, 133.
- ↑ Grønvold, Anker og Sørensen, Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue,138.
- ↑ Østbye, Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950, 6.
- ↑ Østbye, Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo rådhus 1946-1950, 47.
- ↑ Berg (red.), Norges malerkunst, 81.
- ↑ Berg et. al. (red.), Norges kunsthistorie: Mellomkrigstid, bind 6, 148.
- ↑ Grønvold, Anker og Sørensen, Det store løftet: Rådhuset i Oslo, 261.
- ↑ Grønvold, Anker og Sørensen, Det store løftet: Rådhuset i Oslo, 169.
Bibliografi
Berg, Knut (red.). Norges malerkunst: Vårt eget århundre. Bind 2. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.
Berg, Knut et. al. (red.). Norges kunsthistorie: Mellomkrigstid. Bind 6. Oslo: Gyldendal, 1983.
Grønvold Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue. Oslo: H. Aschehoug & Co, 2000.
Grønvold Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: H. Aschehoug & Co, 2000.
Østbye, Helen. Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo rådhus 1946-1950. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Olso: Universitetet i Oslo, 2002.
