Forskjell mellom versjoner av «Dagfin Werenskiold»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Født 16. oktober 1892 i Bærum, Akershus. Sønn av Erik Werenskiold og Sophie Marie Stoltenberg Thomesen. Død 29. juni 1977. | + | Født 16. oktober 1892 i Bærum, Akershus. Sønn av Erik Werenskiold og Sophie Marie Stoltenberg Thomesen. Død 29. juni 1977. |
| + | <br> | ||
| + | Som sønn av den fremtredende maleren Erik Werenskiold, ble Dagfin tidlig preget av kunstlivet: Han fikk tegneundervisning gjennom hele sin oppvekst, og fulgte sin far på studiereiser i inn og utland. Farens arbeid med norsk bygdekultur ga Dagfin en spesiell tilgang på tradisjonelle uttrykk som rosemaling og treskjæring, og han skulle senere bli spesielt kjent for sine egne trerelieffer. | ||
| − | + | Etter en tidlig debut som maler i 1914, tok han utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, samt privatundervisning i Paris. Da han siden etablerte en karriere i Norge, hadde han allsidig erfaring med både maleri- og skulpturproduksjon, og i krysningen med impulsene fra norske håndtverkstradisjoner, utviklet han etter hvert den naivistiske, ornamentale stilen som preger hans mest kjente arbeider, slik som bronsedørene i Oslo Domkirke (1937), Yggdrasilfrisen (1940-50) og altertavlen til Sandefjord kirke (1963). | |
| − | |||
| − | Etter en tidlig debut som maler i 1914, tok han utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, samt privatundervisning i Paris. Da han siden etablerte en karriere i Norge, hadde han allsidig erfaring med både maleri- og skulpturproduksjon, og i krysningen med impulsene fra norske håndtverkstradisjoner, utviklet han etter hvert den naivistiske, ornamentale stilen som preger hans mest kjente arbeider, slik som bronsedørene i Oslo Domkirke (1937), Yggdrasilfrisen (1940-50) og altertavlen til Sandefjord kirke (1963). | ||
Dagfin Werenskiold fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1950 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1954. Han døde 29 juni 1977 i Bærum, 85 år gammel. | Dagfin Werenskiold fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1950 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1954. Han døde 29 juni 1977 i Bærum, 85 år gammel. | ||
| − | + | <br> | |
<br> | <br> | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
| [[Image:2011 vår werenskioldembla.jpg|thumb|center|100px]] | | [[Image:2011 vår werenskioldembla.jpg|thumb|center|100px]] | ||
| [[Image:2011 vår werenskioldodinpåsleipner.jpg|thumb|center|100px]] | | [[Image:2011 vår werenskioldodinpåsleipner.jpg|thumb|center|100px]] | ||
| − | | <br> | + | | <br> |
| − | | <br> | + | | <br> |
| <br> | | <br> | ||
|} | |} | ||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| − | Parmann, Øistein. Dagfinn Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyer, 1967. | + | Parmann, Øistein. Dagfinn Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyer, 1967. |
| − | Tue, Sigrid R. Dagfin Werendskiold – utdypning i Store norske leksikon, [[Parmann, Øistein. Dagfinn Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyer, 1967. | + | Tue, Sigrid R. Dagfin Werendskiold – utdypning i Store norske leksikon, [[Parmann, Øistein. Dagfinn Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyer, 1967. Tue, Sigrid R. Dagfin Werendskiold – utdypning i Store norske leksikon, http://snl.no/.nbl biografi/Dagfin Werenskiold/utdypning (06/09-2011)|http://snl.no/.nbl_biografi/Dagfin_Werenskiold/utdypning]] (06/09-2011)<br> |
Østby, Leif (red). ''Norsk kunstnerleksikon: bildene, kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. ''Bd 4. redigert av Nasjonalgalleriet. Oslo. Universitetsforlaget. 1986. | Østby, Leif (red). ''Norsk kunstnerleksikon: bildene, kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. ''Bd 4. redigert av Nasjonalgalleriet. Oslo. Universitetsforlaget. 1986. | ||
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Relieff]] [[Category:Kunstnere]] | [[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Relieff]] [[Category:Kunstnere]] | ||
Revisjonen fra 26. aug. 2012 kl. 14:13
Født 16. oktober 1892 i Bærum, Akershus. Sønn av Erik Werenskiold og Sophie Marie Stoltenberg Thomesen. Død 29. juni 1977.
Som sønn av den fremtredende maleren Erik Werenskiold, ble Dagfin tidlig preget av kunstlivet: Han fikk tegneundervisning gjennom hele sin oppvekst, og fulgte sin far på studiereiser i inn og utland. Farens arbeid med norsk bygdekultur ga Dagfin en spesiell tilgang på tradisjonelle uttrykk som rosemaling og treskjæring, og han skulle senere bli spesielt kjent for sine egne trerelieffer.
Etter en tidlig debut som maler i 1914, tok han utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, samt privatundervisning i Paris. Da han siden etablerte en karriere i Norge, hadde han allsidig erfaring med både maleri- og skulpturproduksjon, og i krysningen med impulsene fra norske håndtverkstradisjoner, utviklet han etter hvert den naivistiske, ornamentale stilen som preger hans mest kjente arbeider, slik som bronsedørene i Oslo Domkirke (1937), Yggdrasilfrisen (1940-50) og altertavlen til Sandefjord kirke (1963).
Dagfin Werenskiold fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1950 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1954. Han døde 29 juni 1977 i Bærum, 85 år gammel.
Les om Dagfin Werenskiolds verk:
Nornene heller vann på Yggdrasil
| |
|
|
Referanser
Bibliografi
Parmann, Øistein. Dagfinn Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyer, 1967.
Tue, Sigrid R. Dagfin Werendskiold – utdypning i Store norske leksikon, http://snl.no/.nbl_biografi/Dagfin_Werenskiold/utdypning (06/09-2011)
Østby, Leif (red). Norsk kunstnerleksikon: bildene, kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. Bd 4. redigert av Nasjonalgalleriet. Oslo. Universitetsforlaget. 1986.
