Forskjell mellom versjoner av «Rapp deg, Grane, min traver»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Kunstner: [[Nina_Sundbye|Nina Sundbye]] (1944 - )
 
  
Tittel: ''Rapp deg, Grane, min traver.'' 
 
  
Datering: 1976
+
[[Image:Rapp deg, Grane.jpeg|thumb|right|280px|Nina Sundbye, Rapp deg, Grane, min traver, 1978. Foto: Arthur Sand.]]Skulpturen ble kjøpt inn til Universitetet i Oslo sin kunstsamling i 1981. Siden da har skulpturen stått utenfor det store Universitetsbiblioteket. Før skulpturen kom opp på universitetsområdet, ble den vist på mange ulike utstillinger rundt om i landet.<ref>Nina Sundbye, epost til studenten 09.09.13</ref>&nbsp;
  
Materiale: Bronse
 
  
Plassering: Blindern-aksen nord for Georg Sverdrups hus
 
 
<br> [[Image:Rapp deg, Grane.jpeg|thumb|right|280px|Nina Sundbye, Rapp deg, Grane, min traver, 1978. Foto: Arthur Sand.]]Skulpturen ble kjøpt inn til Universitetet i Oslo sin kunstsamling i 1981. Siden da har skulpturen stått utenfor det store Universitetsbiblioteket. Før skulpturen kom opp på universitetsområdet, ble den vist på mange ulike utstillinger rundt om i landet.<ref>Nina Sundbye, epost til studenten 09.09.13</ref>&nbsp;
 
 
<br>
 
 
== Motivbeskrivelse  ==
 
 
Skulpturen er formet i leire og støpt i bronse. Sundbye har for det meste arbeidet med hendene og man kan se hennes fingeravtrykk i leiren. Etter at leiren har stivnet har hun også formet skulpturen ved hjelp av redskaper som hammer, kniv og øks.<ref>http://www.osloby.no/article4207_2.ece#.Umj6cJQXzTp</ref>&nbsp;Den grove og organiske overflaten spiller på lag med det skiftende dagslyset som skaper en dynamisk overflate og et rikt lys- og skygge-spill.
 
 
Skulpturen portretterer Ibsens Peer Gynt, og er kledd i sine karakteristiske "fillete" klær. Håret ligger som en hjelm, hodet hans er bøyd og ansiktstrekkene er bare såvidt antydet. Han har spredte og halvbøyde ben med knærne vendt innover og en utstrakt venstre arm, som viser at han er i bevegelse. Høyre arm holdes tett inntil kroppen ned langs siden. Både hender og føtter er overdimensjonert i forhold til resten av kroppen. Peer har på en voluminøs jakke, som fremhever den løftede armen med et stort hengende jakkeerme.
 
 
<br>
 
 
== Ikonografi  ==
 
 
Nina Sundbye har alltid vært opptatt av litterære skikkelser og inspirert av teater i sin kunst. Henrik Ibsens verk er blitt en spesiell og langvarig inspirasjonskilde for henne.<ref>Butchen, Nina Sundbye s22</ref>&nbsp;Verks-tittelen ''Rapp deg, Grane; min traver'', med undertittelen ''Hei, jeg kan ride rakt gjennom luften på gilde hester''<ref>Uberg ”Rapp deg, Grane, min traver”</ref>&nbsp;er hentet fra 3. akt i Ibsens stykke om Peer Gynt. Replikken er fra en scene der Peer sitter ved mor Åses dødsleie. Peer forteller en fiktiv historie om en reise mot slottet Soria Moria, for å unnvike hennes forsøk på snakke om viktige spørsmål i Peers liv, og for å lindre og trøste henne. Med Grane, som er Peers hest, kjører han og moren i en slede over en islagt fjord.<ref>Ibsen, Peer Gynt, 87-113</ref>&nbsp;En kan tenke seg at den utstrakte knyttede hånden holder i tøylene til Grane.&nbsp;
 
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
Linje 29: Linje 9:
 
<references />  
 
<references />  
  
<br>
+
  
 
== Bibliografi  ==
 
== Bibliografi  ==
  
Andreassen, Thomas. ”Hugger ut Hønse-Lovisa”. Osloby.no http://www.osloby.no/article4207_2.ece#.UlxBFmQXzTo<br>
 
 
Buchten, Daniela. "Nina Sundbye" I ''Ibsens kvinner: Nina Sundbyes skulpturer møter Ibsens manuskripter.''&nbsp;18-31. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag,2006.
 
 
Hennum, Gerd. ”Nina Sundbye”. I ''Norsk Biografisk Leksikon''. http://nbl.snl.no/Nina_Sundbye/utdypning<br>
 
 
Ibsen, Henrik. ''Peer Gynt.'' Oslo: Gyldendal, 1867/2001. <br>
 
  
<br>
 
  
 
== Eksterne lenker  ==
 
== Eksterne lenker  ==
  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Skulptur]]
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Skulptur]]

Revisjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:51


Nina Sundbye, Rapp deg, Grane, min traver, 1978. Foto: Arthur Sand.
Skulpturen ble kjøpt inn til Universitetet i Oslo sin kunstsamling i 1981. Siden da har skulpturen stått utenfor det store Universitetsbiblioteket. Før skulpturen kom opp på universitetsområdet, ble den vist på mange ulike utstillinger rundt om i landet.[1] 


Referanser

  1. Nina Sundbye, epost til studenten 09.09.13


Bibliografi

Eksterne lenker