Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»
Linje 17: | Linje 17: | ||
<span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; font-size: medium;">Kontekst</span></span> | <span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; font-size: medium;">Kontekst</span></span> | ||
<div><div id="ecxftn1"> | <div><div id="ecxftn1"> | ||
− | <span style="font-size:small;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i | + | <span style="font-size:small;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania reiste Backer til Tyskland </span></span></span><span style="font-family: 'times new roman', times, serif; font-size: small; line-height: 21px;">i 1874 </span><span style="font-family: 'times new roman', times, serif; font-size: small; line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">for å fortsette sine studier. Münchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genrermalerier.<ref>Lange, Harriet Backer, 37.</ref> Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere dit i perioden 1870-1880. Denne generasjonen norske kunstnere har i senere tid blitt karakterisert som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.<ref>Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109.</ref> En sentral skikkelse i kunstnermiljøet var norske Eilif Petterssen. Han var en stor inspirasjonskilde for Harriet og kom til å bli en av hennes viktigste lærere under denne tiden.<ref>Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 121</ref> </span><span style="font-family: 'times new roman', times, serif; font-size: small;">Med </span>''Avskjeden ''<span style="font-family: 'times new roman', times, serif; font-size: small;">brøt Harriet med det ofisielle akademimaleriet, og tok et kunstnerisk steg i retning realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og førte til flere regionale kunstbevegelser blant kunstnere i München.</span><ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 318.</ref> |
− | <span style="font-size:small;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">''Avskjeden'' er et av de første selvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Pettersens skole for kvinner i München.<ref>Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 123</ref> Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som | + | <span style="font-size:small;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">''Avskjeden'' er et av de første selvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Pettersens skole for kvinner i München.<ref>Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 123</ref> Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som kommer til syne i ''Avskjeden''. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backers evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Münchenskolen.<ref>Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 111</ref></span></span></span> |
− | <span style="font-size:small;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> ''Avskjeden'' er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i München, hvor det fikk | + | <span style="font-size:small;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> ''Avskjeden'' er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i München, hvor det fikk positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen, hvor maleriet ble forsøkt solgt. I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler München-malerne.<ref>Lange, «München», 66</ref></span></span></span> |
− | <span style="font-size:small;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Motivet i ''Avskjeden'' antas å være til dels selvbiografisk<ref>Lange,” Harriet Backer og hennes billedverden”, 16</ref> og kan knyttes til | + | <span style="font-family: 'times new roman', times, serif; font-size: small; line-height: 21px;">fars død i 1877.</span><ref>Lange, «München», 55</ref><span style="font-family: 'times new roman', times, serif; font-size: small; line-height: 21px;"> </span><span style="font-size:small;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Motivet i ''Avskjeden'' antas å være til dels selvbiografisk<ref>Lange,” Harriet Backer og hennes billedverden”, 16</ref> og kan knyttes til Backers avskjed med sine foreldre, før hun reiste til Tyskland for å studere .<ref>Lange, Harriet Backer, 66</ref> Backer selv skal ha uttalt at verket viser en kvinne som tar farvel med sin syke far<ref>Lange, «München», 66</ref>, noe som kan knyttes til hennes </span></span></span><span style="font-family: 'times new roman', times, serif; font-size: small; line-height: 21px;">fars død i 1877.</span><ref>Lange, «München», 55</ref></div></div> |
− | + | == <span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: medium;">Referanser</span></span> == | |
− | == <span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span><span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span class="Apple-style-span" style=" | ||
<references /> | <references /> | ||
Linje 46: | Linje 45: | ||
== <span class="ecxmw-headline" id="ecxEksterne_lenker" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Eksterne lenker</font></span> == | == <span class="ecxmw-headline" id="ecxEksterne_lenker" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Eksterne lenker</font></span> == | ||
− | <br/><br/> | + | <br/><br/></div></div> |
− |
Revisjonen fra 23. okt. 2014 kl. 15:03
Den norske kunstneren Harriet Backer malte Avskjeden i 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeide hun utførte under sin studietid i Tyskland.[1] Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm.
Innhold
Motiv
Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgerlig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning virker slitt, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, og ser ikke ut til å være en del av familien, noe som får det til å se ut som at han er på jobb. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor billedutsnittet.
Formalanalyse
Avskjeden har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.[2] Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av billedflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar til å styrke dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i München, og hun brukte den gjennom hele sin karriere.[3] Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.[4] Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige farge, og det gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk. Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.[5] I sin kunst var Backer opptatt av ”forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemningsinnhold i sine bilder.” [6]
Kontekst
Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania reiste Backer til Tyskland i 1874 for å fortsette sine studier. Münchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genrermalerier.[7] Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere dit i perioden 1870-1880. Denne generasjonen norske kunstnere har i senere tid blitt karakterisert som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.[8] En sentral skikkelse i kunstnermiljøet var norske Eilif Petterssen. Han var en stor inspirasjonskilde for Harriet og kom til å bli en av hennes viktigste lærere under denne tiden.[9] Med Avskjeden brøt Harriet med det ofisielle akademimaleriet, og tok et kunstnerisk steg i retning realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og førte til flere regionale kunstbevegelser blant kunstnere i München.[10]
Avskjeden er et av de første selvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Pettersens skole for kvinner i München.[11] Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som kommer til syne i Avskjeden. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backers evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Münchenskolen.[12]
Avskjeden er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i München, hvor det fikk positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen, hvor maleriet ble forsøkt solgt. I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler München-malerne.[13]
fars død i 1877.[14] Motivet i Avskjeden antas å være til dels selvbiografisk[15] og kan knyttes til Backers avskjed med sine foreldre, før hun reiste til Tyskland for å studere .[16] Backer selv skal ha uttalt at verket viser en kvinne som tar farvel med sin syke far[17], noe som kan knyttes til hennes fars død i 1877.[18]Referanser
- ↑ Lange, Harriet Backer, 64
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 152
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 186
- ↑ norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.
- ↑ Lange, Harriet Backer, 37.
- ↑ Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109.
- ↑ Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 121
- ↑ Chu, Nineteenth-Century European Art, 318.
- ↑ Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 123
- ↑ Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 111
- ↑ Lange, «München», 66
- ↑ Lange, «München», 55
- ↑ Lange,” Harriet Backer og hennes billedverden”, 16
- ↑ Lange, Harriet Backer, 66
- ↑ Lange, «München», 66
- ↑ Lange, «München», 55
Bibliografi
Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg et al. red. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 109-145. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.
Chu, Petra ten-Doesschate. Nineteenth-Century European Art. 2nd ed. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2006.
Haverkamp, Frode Ernst, Øivind Storm Bjerke, Øyvind Reisegg. ”norsk kunsthistorie” Norsk leksikon online, oppsøkt 29.08.2014. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie
Lange, Marit. ”Harriet Backer og hennes billedverden”. I Harriet Backer: En lysets magiker, redigert av Cathrine H. Vik og Randi N. Lium, 7-74, Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2008.
Lange, Marit. "München: Den historiske genre". I Harriet Backer, 37-76. Oslo: Gyldendal, 2003
Mørstad, Erik. "Malerileksikon:Teknikker, motivtyper og estetikk." Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1996.
Eksterne lenker
</div></div>