Forskjell mellom versjoner av «Døden i sykeværelse»
(→En glassklar erinding om sorg og avmakt) |
(→En glassklar erinding om sorg og avmakt) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Døds- og sykescener hørte med til tidens kunstneriske repertoar.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 161</ref> Dermed valgte Munch et motiv som var kjent i samtiden. Imidlertid skiller kunstnerens formale virkemidler seg vesentlig fra datidens norske kunstnere, blant annet [[Christian Krohg]] som på den tiden malte naturalistisk. | Døds- og sykescener hørte med til tidens kunstneriske repertoar.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 161</ref> Dermed valgte Munch et motiv som var kjent i samtiden. Imidlertid skiller kunstnerens formale virkemidler seg vesentlig fra datidens norske kunstnere, blant annet [[Christian Krohg]] som på den tiden malte naturalistisk. | ||
| − | Allerede seks år tidligere,i 1885-86 hadde Munch malt et dødsleie, ''[[Det syke barn.|Det syke barn]]''[ | + | Allerede seks år tidligere,i 1885-86 hadde Munch malt et dødsleie, ''[[Det syke barn.|Det syke barn]]''[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Det_syke_barn_(Syk_pike) .] |
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Revisjonen fra 24. okt. 2015 kl. 16:33
Innhold
Beskrivelse av motivet
Døden i sykeværelset viser et rom med syv mennesker. Veggen er tom, med unntak av et lite portrett. Veggens blågrønne farge er kontrastert med oransje på tregulvet. Rommet er kun møblert med en seng, nattbord og to stoler. Personene er plassert i to grupper, stilt opp som på en teaterscene, fire bak og tre foran.
Maleriet antas å vise Munch og familien samlet ved søsteren dødsleie i 1877[1] . Søsteren, Sophie, er dødssyk og sitter i stolen ved sengen. Faren står ved siden av med foldede hender, og tanten, Karen Bjølstad, står også ved siden og holder den ene hånden på stolryggen. Broren står til venstre bak i rommet og lener seg inntil veggen. Lengre frem ser man trolig Munch selv, halvveis bakfra. Foran står søsteren Inger, og hun ser rett mot oss. Hun har et blekt ansikt med rødkantede øyne. Det er ingen andre ansikt som gjengis slik at man ser øyne og ansiktstrekk. Helt fremst sitter søsteren Laura på en stol og folder hendene.[2]
Formen på menneskene er forenklet selv om de er gjengitt nokså naturtro. Skuldrene er runde og myke, og klærne avslører ikke kurver innenfor. Konturlinjer og ikke minst bruken av komplementærfarger understreker formene. Flere steder er hjelpelinjene synlige, noe som skaper en viss dynamikk, eller bevegelse, i et ellers statisk bilde. Menneskene kaster ikke skygger på gulvet og de er bare i noen grad modulerte.
En glassklar erinding om sorg og avmakt
Døds- og sykescener hørte med til tidens kunstneriske repertoar.[3] Dermed valgte Munch et motiv som var kjent i samtiden. Imidlertid skiller kunstnerens formale virkemidler seg vesentlig fra datidens norske kunstnere, blant annet Christian Krohg som på den tiden malte naturalistisk.
Allerede seks år tidligere,i 1885-86 hadde Munch malt et dødsleie, Det syke barn.
Eksterne lenker
Bibliografi
Berg et al.,"Maleriet 1870-1914" i Norges kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 109-307. Oslo:Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981
Haverkamp, Frode. "Edvard Munch. Høydepunkter i samlingen". www.nasjonalmuseet.no Oppsøkt 24.10.2015. [1]
