Forskjell mellom versjoner av «Fra Stalheim»
m (→Beskrivelse av motivet) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==== Beskrivelse av motivet ==== | ==== Beskrivelse av motivet ==== | ||
| + | Bildet er et panoramabilde, med store åpne sletter, høye fjell og overveldende natur. I forgrunnen kan vi se en kvinne sittende i en vestlandsbunad som var et karakteristisk trekk innenfor Nasjonalromantikken. Det er bjørketrær, store truende skyer, regnbue som binner fjellene sammen. I mellompartiet ser vi en grusvei som leder til et lite hus samt to menn ikledd bunad og hest. Alle disse er typiske trekk som henger sammen med i tidsepoken bildet ble malt. Men menneskene i bildet er forminsket på grunn av det var naturen som var i fokus. Vi legger også merke til en elv som forsvinner inni bildet. Dahl var kjent for sine oppdelinger av bilder, forgrunn mørk, mellomparti lys og bakgrunn er mørk. | ||
==== Formalanalyse ==== | ==== Formalanalyse ==== | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2015 kl. 16:11
Fra Stalheim ble malt av Johan Christian Dahl (1788 - 1857) i 1842, og er et landskapsmaleri av utsikten til Nærøydalen og Jordalsnuten i Voss, Hordaland.[1] Maleriet er basert på skisser som Dahl tegnet da han var på reise rundt i Norge i 1826, men selve maleriet ble malt i dresden der Dahl hadde sitt atelier. I dag henger maleriet på Nasjonalgalleriet i Oslo.
Innhold
Beskrivelse av motivet
Bildet er et panoramabilde, med store åpne sletter, høye fjell og overveldende natur. I forgrunnen kan vi se en kvinne sittende i en vestlandsbunad som var et karakteristisk trekk innenfor Nasjonalromantikken. Det er bjørketrær, store truende skyer, regnbue som binner fjellene sammen. I mellompartiet ser vi en grusvei som leder til et lite hus samt to menn ikledd bunad og hest. Alle disse er typiske trekk som henger sammen med i tidsepoken bildet ble malt. Men menneskene i bildet er forminsket på grunn av det var naturen som var i fokus. Vi legger også merke til en elv som forsvinner inni bildet. Dahl var kjent for sine oppdelinger av bilder, forgrunn mørk, mellomparti lys og bakgrunn er mørk.
Formalanalyse
Kontekst
Dahl maler Fra Stalheim i 1842, knappe tjueåtte år etter at grunnloven undertegnes i 1814. Norge var da i personalunion med Sverige, og fikk derfor offisiell status som egen nasjon etter 400 år under Danmark. Under den nasjonalromantiske perioden i Norge var behovet for en nasjonal identitet stort, og kunstnere som Dahl hadde et ønske om å etablere en egen norsk kultur og kunsttradisjon. Fra Dahls synsvinkel var malerier refleksjonsobjekter, fordi de var veier inn til vårt eget omskiftelige norske lynne.[2] Dahls tidstypiske romantiserende fantasilandskaper ga rom for å formidle ideer og meninger, og da spesielt refleksjonene rundt den norske kulturen og hva denne norske kulturen egentlig kunne sies å være.
I denne sammenhengen kan vi spørre oss om den lille bjørken, lengst fram i bildet, skal være selve symbolet på nasjonen Norge: Den har holdt seg oppe gjennom stormen, og når solen kommer til syne inntar den en sentral posisjon i motivet. Stormen som trekker seg tilbake blir da et bilde på at den 400 år lange unionen med Danmark tar slutt. Dette er skildret med fryd i Dahls maleri. Den blomstrende norske naturen, velholdte gårder og lykkelige bønder i bunader blir Dahls bevis på at landet har klart seg gjennom stormen.
Eksterne lenker
Referanser
Bibliografi
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169.
Thorsnæs, Geir. Store Norske Leksikon s.v. "Stalheim". Oppsøkt 2.09.2015. https://snl.no/Stalheim.