Forskjell mellom versjoner av «Fra Stalheim»
m (→Beskrivelse av motivet) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Høst2015dahl.jpg|thumb|Johan Christian Dahl, Fra Stalheim, 1842. Nasjonalgalleriet. ]] | [[Fil:Høst2015dahl.jpg|thumb|Johan Christian Dahl, Fra Stalheim, 1842. Nasjonalgalleriet. ]] | ||
| − | ''Fra Stalheim'' ble malt av [[Johan Christian Dahl]] (1788 - 1857) i 1842, og er et landskapsmaleri av utsikten til Nærøydalen og Jordalsnuten i Voss, Hordaland.<ref>''Store Norske Leksikon online'' s.v. "Stalheim"</ref> Maleriet er basert på skisser som Dahl tegnet da han var på reise rundt i Norge i 1826, men selve maleriet ble malt i | + | ''Fra Stalheim'' ble malt av [[Johan Christian Dahl]] (1788 - 1857) i 1842, og er et nasjonalromantisk landskapsmaleri av utsikten til Nærøydalen og Jordalsnuten i Voss, Hordaland, samt gårdene Stalheim, Brekke og Sivle.<ref>''Store Norske Leksikon online'' s.v. "Stalheim"</ref> Maleriet er basert på skisser som Dahl tegnet da han var på reise rundt i Norge i 1826, men selve maleriet ble malt i Dresden der Dahl hadde sitt atelier. I dag henger maleriet på Nasjonalgalleriet i Oslo. |
==== Beskrivelse av motivet ==== | ==== Beskrivelse av motivet ==== | ||
| − | Bildet er et panoramabilde, med store åpne sletter, høye fjell og overveldende natur. I forgrunnen kan vi se en kvinne sittende | + | Bildet er et panoramabilde, med store åpne sletter, høye fjell og overveldende natur. I forgrunnen kan vi se en kvinne sittende iført en vestlandsbunad som var et karakteristisk trekk innenfor Nasjonalromantikken. Det er et stort bjørketre i forgrunnen, og store truende skyer på himmelen med en regnbue som binder fjellene sammen. I mellomgrunnen ser vi en sti som leder til et lite hus samt to menn ikledd bunad og hest. Motivet er svært typisk for tidsepoken bildet er malt i. Menneskene i bildet er veldig små i forhold til naturen, og sannsynligvis er menneskene malt mindre enn det de ville vært i virkeligheten. Vi legger også merke til en elv som forsvinner innover i bildet. Dahl var kjent for sin oppdeling av bilder; mørk forgrunn, lys mellomgrunn og mørk bakgrunn.<ref>Danbolt et alii, ''Johan Christian Dahl 1788-1857'', 115</ref> |
==== Formalanalyse ==== | ==== Formalanalyse ==== | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==== Bibliografi ==== | ==== Bibliografi ==== | ||
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169. | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169. | ||
| + | |||
| + | Ormhaug, Knut, Gunnar Danbolt, Jan Askeland og Peter Anker. Johan Christian Dahl 1788-1857: Du Bergens stolthed, Norges Hæder. Bergen. S.N. 1988. | ||
Thorsnæs, Geir. ''Store Norske Leksikon'' s.v. "Stalheim". Oppsøkt 2.09.2015. https://snl.no/Stalheim. | Thorsnæs, Geir. ''Store Norske Leksikon'' s.v. "Stalheim". Oppsøkt 2.09.2015. https://snl.no/Stalheim. | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2015 kl. 21:18
Fra Stalheim ble malt av Johan Christian Dahl (1788 - 1857) i 1842, og er et nasjonalromantisk landskapsmaleri av utsikten til Nærøydalen og Jordalsnuten i Voss, Hordaland, samt gårdene Stalheim, Brekke og Sivle.[1] Maleriet er basert på skisser som Dahl tegnet da han var på reise rundt i Norge i 1826, men selve maleriet ble malt i Dresden der Dahl hadde sitt atelier. I dag henger maleriet på Nasjonalgalleriet i Oslo.
Innhold
Beskrivelse av motivet
Bildet er et panoramabilde, med store åpne sletter, høye fjell og overveldende natur. I forgrunnen kan vi se en kvinne sittende iført en vestlandsbunad som var et karakteristisk trekk innenfor Nasjonalromantikken. Det er et stort bjørketre i forgrunnen, og store truende skyer på himmelen med en regnbue som binder fjellene sammen. I mellomgrunnen ser vi en sti som leder til et lite hus samt to menn ikledd bunad og hest. Motivet er svært typisk for tidsepoken bildet er malt i. Menneskene i bildet er veldig små i forhold til naturen, og sannsynligvis er menneskene malt mindre enn det de ville vært i virkeligheten. Vi legger også merke til en elv som forsvinner innover i bildet. Dahl var kjent for sin oppdeling av bilder; mørk forgrunn, lys mellomgrunn og mørk bakgrunn.[2]
Formalanalyse
Kontekst
Dahl maler Fra Stalheim i 1842, knappe tjueåtte år etter at grunnloven undertegnes i 1814. Norge var da i personalunion med Sverige, og fikk derfor offisiell status som egen nasjon etter 400 år under Danmark. Under den nasjonalromantiske perioden i Norge var behovet for en nasjonal identitet stort, og kunstnere som Dahl hadde et ønske om å etablere en egen norsk kultur og kunsttradisjon. Fra Dahls synsvinkel var malerier refleksjonsobjekter, fordi de var veier inn til vårt eget omskiftelige norske lynne.[3] Dahls tidstypiske romantiserende fantasilandskaper ga rom for å formidle ideer og meninger, og da spesielt refleksjonene rundt den norske kulturen og hva denne norske kulturen egentlig kunne sies å være.
I denne sammenhengen kan vi spørre oss om den lille bjørken, lengst fram i bildet, skal være selve symbolet på nasjonen Norge: Den har holdt seg oppe gjennom stormen, og når solen kommer til syne inntar den en sentral posisjon i motivet. Stormen som trekker seg tilbake blir da et bilde på at den 400 år lange unionen med Danmark tar slutt. Dette er skildret med fryd i Dahls maleri. Den blomstrende norske naturen, velholdte gårder og lykkelige bønder i bunader blir Dahls bevis på at landet har klart seg gjennom stormen.
Eksterne lenker
Referanser
Bibliografi
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169.
Ormhaug, Knut, Gunnar Danbolt, Jan Askeland og Peter Anker. Johan Christian Dahl 1788-1857: Du Bergens stolthed, Norges Hæder. Bergen. S.N. 1988.
Thorsnæs, Geir. Store Norske Leksikon s.v. "Stalheim". Oppsøkt 2.09.2015. https://snl.no/Stalheim.