|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| − | ''Døden i sykeværelset ''ble malt i 1893 av den norske kunstneren [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Edvard_Munch Edvard Munch]. Maleriet er av tempera i fettstift på lerret og måler 152,5 x 169,5 cm. Det er i dag å se på Nasjonalgalleriet i Oslo og var i 1910 en gave fra Olaf Schon. Maleriet er et sentral verk i kunstnerens liv og inngår i en serie som har fått navnet "livsfrisen". Et prosjekt Munch jobbet med hele sitt maleriske liv, som inneholdt bilder som uttrykket livet, kjærligheten og døden.<ref>Mørstad, Erik. Edvard Munch Livsfrise: Struktur, kontekst og kritikk. s. 223-224 </ref> [[Fil:Høst2015munchsykeværelse.jpg|thumb|Edvard Munch, ''Døden i sykeværelse'', ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.|400x400px]]
| |
| | | | |
| − | == Beskrivelse av motivet ==
| |
| − | Døden i sykeværelset viser et rom med syv mennesker. Veggen er tom, med unntak av et lite portrett. Veggens blågrønne farge er kontrastert med oransje på tregulvet. Rommet er kun møblert med en seng, nattbord og to stoler. Personene er plassert i to grupper, stilt opp som på en teaterscene, fire bak og tre foran.
| |
| | | | |
| − | Maleriet antas å vise Munch og familien samlet ved søsteren dødsleie i 1877<ref>Haverkamp, "Edvard Munch. Høydepunkter .....".</ref> . Søsteren, Sophie, er dødssyk og sitter i stolen ved sengen. Faren står ved siden av med foldede hender, og tanten, Karen Bjølstad, står også ved siden og holder den ene hånden på stolryggen. Broren står til venstre bak i rommet og lener seg inntil veggen. Lengre frem ser man trolig Munch selv, halvveis bakfra. Foran står søsteren Inger, og hun ser rett mot oss. Hun har et blekt ansikt med rødkantede øyne. Det er ingen andre ansikt som gjengis slik at man ser øyne og ansiktstrekk. Helt fremst sitter søsteren Laura på en stol og folder hendene.<ref>Nasjonalmuseets hjemmeside. ''"Døden i sykeværelset".''</ref>
| + | [[Fil:Høst2015munchsykeværelse.jpg|thumb|Edvard Munch, ''Døden i sykeværelse'', ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.|400x400px]] |
| | | | |
| − | Formen på menneskene er forenklet selv om de er gjengitt nokså naturtro. Skuldrene er runde og myke, og klærne avslører ikke kurver innenfor. Konturlinjer og ikke minst bruken av komplementærfarger understreker formene. Flere steder er hjelpelinjene synlige, noe som skaper en viss dynamikk, eller bevegelse, i et ellers statisk bilde. Menneskene kaster ikke skygger på gulvet og de er bare i noen grad modulerte.
| |
| | | | |
| − | == Farger og komposisjon ==
| |
| − | Fargene som spiller på lerret til Munch er en mørk blåtone, en jevn overgang mellom oransje og brun -og en lys grønnfarge, i tillegg til noen lyspunkter iblant flere elementer i bildet.
| |
| | | | |
| − | Punktene vi kan legge merke til i maleriet som er blitt dekorert av de lysere tonene i maleriets fargepalett er puten og sengetøyet som befinner seg i sentrum av bildet. Vi finner den samme fargetonen atter en gang i kledet rundt kvinnen som sitter til høyre for sengen, samt bildet som henger på veggen.
| + | == Bibliografi == |
| − | | |
| − | Den grønne fargen vi ser på veggen er vel så dus og dukker opp igjen i tre av ansiktene til skikkelsene i bildet. De tre gjenværende (synlige, vi kan ikke se pasientens ansikt), ansiktene har en mørkere brun –og rødlige tonen som matcher fargen vi kan se i blant møblene. Den sykelige grønne fargetonen vi ser i bildet understreker tilstedeværelsen av sykdommen som tar plass i rommet og hjelper til å illustrere og forsterke den uhyggelige stemningen i bildet.
| |
| − | | |
| − | Hvordan fargen i ansiktene deres tillater dem å skli inn i omgivelsene gir en idé om at individene mister en del av deres identitet- som en mulig del av sorgprosessen de går gjennom. Når det kommer til påstanden angående den triste stemning i rommet, så blir bekreftet av bildets tittel, som i seg selv er nokså beskrivende når det kommer til tematikken i maleriet.
| |
| − | | |
| − | == En glassklar erinding om sorg og avmakt == | |
| − | Døds- og sykescener hørte med til tidens kunstneriske repertoar.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 161</ref> Dermed valgte Munch et motiv som var kjent i samtiden. Imidlertid skiller kunstnerens formale virkemidler seg vesentlig fra datidens norske kunstnere, blant annet [[Christian Krohg]] som på den tiden malte naturalistisk.
| |
| − | | |
| − | Allerede seks år tidligere,i 1885-86 hadde Munch malt et dødsleie, ''[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Det_syke_barn_(Syk_pike) Det syke barn]''. I dette verket har Munch brukt en teknikk hvor maling legges på og skrapes av igjen gang på gang helt til de halvt gjennomskinnelige fargene vibrerer. Det døende barnet er gjennomskinnelig og morens detaljer er utvisket. Munch har nå funnet et formspråk for å gjengi sorg. Men datidens kunstpublikum var ikke vant med at kunstnere malte egne følelser. Når Munch forenkler ''[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Det_syke_barn_(Syk_pike) Det syke barn]'' ved å ta bort informasjon om personene signaliserer han at bildets hensikt ikke er å vise et dødsleie men å gjengi følelsen av sorg og avmakt.<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 228.</ref>
| |
| − | | |
| − | De forenklede formene og unaturlige fargene i ''Døden i sykeværelse'' har den same effekten som de vibrerende fargene og forenklingen i ''Det syke barn''. Begge bildene forteller noe generelt om sorg og død, ikke om en bestemt families sorg, til tross for at vi antar hvem personene er.
| |
| − | | |
| − | Jenta i ''Det syke barn'' er fremstilt som sett gjennom et slør. Til kontrast så er ''Døden i Sykeværelse'' et glassklart erindringsbilde hvor fraværet av skygger i bildet nettopp understreker dette fordi minner jo ikke kaster skygger. <ref>Eggum, Edvard Munch Livsfrisen fra maleri til grafikk, 270</ref>
| |
| − | | |
| − | == Munchs møte med fransk avantgarde ==
| |
| − | 23 år gammel fikk Edvard Munch et statsstipend og dro til Paris i 1889. Der fikk han se arbeidene til impresjonistene, Gaugins syntetistiske malerier, van Goghs ekspresjonisme og Seurats pointillisme. Møtet med den franske avantgarde-kunsten bekrefta at det faktisk var mulig å male selvopplevde følelser og stemninger<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 228.</ref> Dermed fikk den unge kunstneren bekrefta at han var inne på rett spor da han fem, seks år tidligere hadde funnet billedspråket i ''Det syke barn.'' Døden i sykeværelse ble malt i den samme ekspresjonistiske stilen som de franske malerne allerede hadde funnet frem til. En stil hvor illusjonistisk naturtro gjengivelse viker for form og farge som så kan uttrykke en indre poesi.
| |
| | | | |
| | == Eksterne lenker == | | == Eksterne lenker == |
| | | | |
| − | == Bibliografi == | + | == Referanser == |
| − | Berg et al.,"Maleriet 1870-1914" i ''Norges kunsthistorie''. Bind 5, ''Nasjonal vekst'', 109-307. Oslo:Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.
| |
| | | | |
| − | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det norske samlaget, 2009.
| |
| − |
| |
| − | Eggum, Arne. ''Edvard Munch Livsfrisen fra maleri til grafikk.'' Oslo: J.M. Stenersens forlag A.S., 1990.
| |
| − |
| |
| − | Haverkamp, Frode. "Edvard Munch. Høydepunkter i samlingen". www.nasjonalmuseet.no Oppsøkt 24.10.2015. [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00940]
| |
| − |
| |
| − | == Referanser ==
| |
| | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] |
| | [[Kategori:Maleri]] | | [[Kategori:Maleri]] |
| | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] |
