Forskjell mellom versjoner av «Egget»
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Kontekst og tematikk == | == Kontekst og tematikk == | ||
| − | + | Kleiva var medlem i GRAS-gruppa som ble organisert i 1969, og som fortsatt står igjen som det fremste eksempelet på motkultur i Norge på 1960 og -70-tallet. Denne venstreradikale kunstnergruppa produserte politisk motivert kunst mot elitisme og pretensiøs kunst.<ref>Sætre, “GRAS from an Art Historical Perspective». </ref> Silketrykk ble dermed typisk for gruppa fordi det gjorde billig masseproduksjon av verkene mulig. Dette støttet deres politiske oppfatninger om hva kunst burde være: nemlig «kunst til folket». Selv om ''Egget ''ble produsert like før GRAS-organiseringen, kan vi også i dette verket ane et politisk innhold grunnet Kleivas tendens til å skape reaksjoner på samtiden i sin kunst. Det er uklart og åpent for tolkning om verket er hovedsakelig politisk eller estetisk motivert, men dersom vi ser for eksempel på ''Helsing til Ho Chi Minh ''laget året etter ''Egget, ''er det klare politiske konnotasjoner til Vietnamkrigen og den avdøde revolusjonæren verket hyller.<ref><span lang="DA">Filseth,</span><span lang="EN-US"> s.v. «</span><span lang="IT">Ho Chi Minh»</span><span lang="EN-US">. </span>Norsk biografisk leksikon online.</ref> Dermed kan det være politisk innhold i verkene også før involveringen i gruppa. | |
| − | Slik ser vi at Vietnamkrigen | + | Slik ser vi at Vietnamkrigen rystet Kleiva som resten av verden, og hans engasjement i GRAS-gruppa tydeliggjør den politiske interessen. Siden fjernsynet ble vanligere i norske hjem kom politikken og krigen nærmere og klarere enn før, noe som kan ha ført til Kleivas økte sympati med de svake, og interesser for rettferdighet, global solidaritet og mot miljøødeleggelse.<ref>Lange, ''Norges Malerkunst'', 291.</ref> På denne bakgrunnen kan tematikken i ''Egget ''omhandle enhet og fred i en verden preget av uroligheter og opprør og altså avspeile noen av kunstnerens verdenssyn, politiske og samfunnsmessige oppfatinger. |
| − | === | + | === Yin og yang === |
''Eggets ''form har klare'' ''likhetstrekk til yin og yang - det kinesiske symbolet for balanse og harmoni i naturen og hos menneskene. Symbolet gjengis i det sørkoreanske flagget som forøvrig har fargene blått og rødt tilsvarende fargene i ''Egget''.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Yin og Yang»</ref><sup> </sup>Kleiva gjør dette gamle øst-asiatiske symbolet gjeldene for sin egen tid ved å tilpasse det sitt eget formspråk inspirert av pop-kunst og hard-edge, og tilfører på denne måten et friskt pust i symbolet på tidløse verdier. Yin og yangs betydning og bruk i ''Egget ''henger sammen med tematikken om enhet og fred, og kan avsløre et samfunns- og politisk engasjement hos kunstneren som kommer til uttrykk gjennom den politisk radikale kunstnergruppa GRAS.<ref>Bulie, «I krig og kjærlighet», 95-97.</ref> | ''Eggets ''form har klare'' ''likhetstrekk til yin og yang - det kinesiske symbolet for balanse og harmoni i naturen og hos menneskene. Symbolet gjengis i det sørkoreanske flagget som forøvrig har fargene blått og rødt tilsvarende fargene i ''Egget''.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Yin og Yang»</ref><sup> </sup>Kleiva gjør dette gamle øst-asiatiske symbolet gjeldene for sin egen tid ved å tilpasse det sitt eget formspråk inspirert av pop-kunst og hard-edge, og tilfører på denne måten et friskt pust i symbolet på tidløse verdier. Yin og yangs betydning og bruk i ''Egget ''henger sammen med tematikken om enhet og fred, og kan avsløre et samfunns- og politisk engasjement hos kunstneren som kommer til uttrykk gjennom den politisk radikale kunstnergruppa GRAS.<ref>Bulie, «I krig og kjærlighet», 95-97.</ref> | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2016 kl. 09:51
Innhold
Siden er under redigering oktober 2016.
Formalanalyse
Stiluttrykk
Teknikk
Kontekst og tematikk
Kleiva var medlem i GRAS-gruppa som ble organisert i 1969, og som fortsatt står igjen som det fremste eksempelet på motkultur i Norge på 1960 og -70-tallet. Denne venstreradikale kunstnergruppa produserte politisk motivert kunst mot elitisme og pretensiøs kunst.[1] Silketrykk ble dermed typisk for gruppa fordi det gjorde billig masseproduksjon av verkene mulig. Dette støttet deres politiske oppfatninger om hva kunst burde være: nemlig «kunst til folket». Selv om Egget ble produsert like før GRAS-organiseringen, kan vi også i dette verket ane et politisk innhold grunnet Kleivas tendens til å skape reaksjoner på samtiden i sin kunst. Det er uklart og åpent for tolkning om verket er hovedsakelig politisk eller estetisk motivert, men dersom vi ser for eksempel på Helsing til Ho Chi Minh laget året etter Egget, er det klare politiske konnotasjoner til Vietnamkrigen og den avdøde revolusjonæren verket hyller.[2] Dermed kan det være politisk innhold i verkene også før involveringen i gruppa.
Slik ser vi at Vietnamkrigen rystet Kleiva som resten av verden, og hans engasjement i GRAS-gruppa tydeliggjør den politiske interessen. Siden fjernsynet ble vanligere i norske hjem kom politikken og krigen nærmere og klarere enn før, noe som kan ha ført til Kleivas økte sympati med de svake, og interesser for rettferdighet, global solidaritet og mot miljøødeleggelse.[3] På denne bakgrunnen kan tematikken i Egget omhandle enhet og fred i en verden preget av uroligheter og opprør og altså avspeile noen av kunstnerens verdenssyn, politiske og samfunnsmessige oppfatinger.
Yin og yang
Eggets form har klare likhetstrekk til yin og yang - det kinesiske symbolet for balanse og harmoni i naturen og hos menneskene. Symbolet gjengis i det sørkoreanske flagget som forøvrig har fargene blått og rødt tilsvarende fargene i Egget.[4] Kleiva gjør dette gamle øst-asiatiske symbolet gjeldene for sin egen tid ved å tilpasse det sitt eget formspråk inspirert av pop-kunst og hard-edge, og tilfører på denne måten et friskt pust i symbolet på tidløse verdier. Yin og yangs betydning og bruk i Egget henger sammen med tematikken om enhet og fred, og kan avsløre et samfunns- og politisk engasjement hos kunstneren som kommer til uttrykk gjennom den politisk radikale kunstnergruppa GRAS.[5]
Referanser
- ↑ Sætre, “GRAS from an Art Historical Perspective».
- ↑ Filseth, s.v. «Ho Chi Minh». Norsk biografisk leksikon online.
- ↑ Lange, Norges Malerkunst, 291.
- ↑ Store norske leksikon online, s.v. «Yin og Yang»
- ↑ Bulie, «I krig og kjærlighet», 95-97.
