Forskjell mellom versjoner av «Bjørnejegerens hjemkomst»
(→Düsseldorf) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Düsseldorf == | == Düsseldorf == | ||
| + | Tidemand startet sin kunstakademiske utdanning i København, men havnet senere nærmest tilfeldig i Düsseldorf og ble værende livet ut. [1] Düsseldorf-skolens kunstnerne utviklet genremaleriet med vekt på maleri av landskap og dagligliv. I nasjonalromantikkens ånd vektla de norske düsseldorfmalerne det nasjonale særpreget, med beskrivelser, levendegjøring og samtidig en idealisering av fortiden i Norge – som særlig bøndene hadde tatt vare på. [2] | ||
| + | |||
| + | I Düsseldorf fikk Tidemand, i tillegg til den vanlige undervisningen, god opplæring i både anatomi, proporsjonslære og perspektiv. Dette førte til at han ble en ypperlig portrettmaler, noe som kommer frem i ''Bjørnejegerens hjemkomst.'' [3] Ansiktene er svært artikulerte og tydeliggjør den psykologiske tilstanden til de enkelte. I tillegg ble det i düsseldorf-skolen inngått en symbiose mellom klassisismen og den nye romantiske oppfatningen, noe som gav større rom for fornuft, individuelle følelser og stemning. [4] | ||
| + | |||
| + | I ettertiden ble kunstnerne ved akademiet i Düsseldorf kritisert for at maleriene fremstod i et forbrent, rød-gult koloritt, og at bildene derfor mistet friskhet og fikk en idyllisk galleritone. [5] | ||
| + | |||
| + | ----[1] Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 178. | ||
| + | |||
| + | [2] ''Lucie-Smith, ''Illustrert kunstordbok'', 129'' | ||
| + | |||
| + | [3] Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid,'' 40. | ||
| + | |||
| + | [4] ''Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 172'' | ||
| + | |||
| + | [5] Simonnæs, ''Norsk kunst i bilder'', 35 | ||
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
<references /> | <references /> | ||
Revisjonen fra 17. okt. 2017 kl. 12:04
Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017.[1] Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017. Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017.[2] Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017.
Düsseldorf
Tidemand startet sin kunstakademiske utdanning i København, men havnet senere nærmest tilfeldig i Düsseldorf og ble værende livet ut. [1] Düsseldorf-skolens kunstnerne utviklet genremaleriet med vekt på maleri av landskap og dagligliv. I nasjonalromantikkens ånd vektla de norske düsseldorfmalerne det nasjonale særpreget, med beskrivelser, levendegjøring og samtidig en idealisering av fortiden i Norge – som særlig bøndene hadde tatt vare på. [2]
I Düsseldorf fikk Tidemand, i tillegg til den vanlige undervisningen, god opplæring i både anatomi, proporsjonslære og perspektiv. Dette førte til at han ble en ypperlig portrettmaler, noe som kommer frem i Bjørnejegerens hjemkomst. [3] Ansiktene er svært artikulerte og tydeliggjør den psykologiske tilstanden til de enkelte. I tillegg ble det i düsseldorf-skolen inngått en symbiose mellom klassisismen og den nye romantiske oppfatningen, noe som gav større rom for fornuft, individuelle følelser og stemning. [4]
I ettertiden ble kunstnerne ved akademiet i Düsseldorf kritisert for at maleriene fremstod i et forbrent, rød-gult koloritt, og at bildene derfor mistet friskhet og fikk en idyllisk galleritone. [5]
[1] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 178.
[2] Lucie-Smith, Illustrert kunstordbok, 129
[3] Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 40.
[4] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 172
[5] Simonnæs, Norsk kunst i bilder, 35
