Forskjell mellom versjoner av «U.T. (1)»

Revisjonen fra 24. okt. 2018 kl. 14:37

Innledning og identifikasjon

Form og Motiv

Innhold

Ettersom det dreier seg om et nonfigurativt bilde, blir selve formen bildets innhold. Maleriet blir et objekt i seg selv hvor de formale virkemidlene blir bildets motiv og tema. Bildet har ingen referanser til den virkelige verden, verken i form av gjenstander, personer eller historier. Dette understrekes ved at verket er uten tittel og som dermed ikke henleder oppmerksomheten mot ytre ting. Det fokuseres utelukkende på form, flate, linjer og farger. Komposisjonselementene settes sammen av geometriske strukturer. De buede linjene og de romskapende virkemidlene skaper imidlertid rytme og dynamikk og en antydning av romillusjon. De ensfargede fargeflatene uten modulering av lys og skygge understreker maleriets todimensjonale karakter selv om en aner en "intern kamp" mellom maleriets iboende todimensjonalitet og en streben etter romvirkninger gjennom linjeperspektiv, overlapping og fargeperspektiv. Denne "kampen" er på mange måter modernismen essens når det gjelder malerkunsten.^[1] Når vi ser på U.T (1) blir vi ikke forført inn i en romillusjon slik som i eldre maleri, men tvert i mot tvunget til å reflektere over maleriets mediespesifikke egenskaper.

Kontekst

Bertil Greging, U.T., 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.

Verkets dannelse

U.T (1) ble laget til en separatutstillingen ved Kunstnerforbundet høsten 2015^[2]. Verket ble dannet som et av 16 i en komposisjon ment til å monteres sammen. Under til høyre kan du se fire av de 16 verkene, montert på Lucy Smiths hus på Universitetet i Oslos campus Blindern. Kunstneren har fortalt at dannelsen av komposisjonen begynte med små blyant-sketsjer, og når et bilde var ferdigmalt, laget det videre inspirasjon til de neste. Greging forteller at han verken dro inspirasjon fra andre kunstnere eller naturen, men at en medfødt intuisjon hjalp han å få en innvendig kabal til å gå opp.^[3]

Kunstnerens virke

U.T(1) er ulikt mye av Gregings arbeid, som ofte er kaotisk, spontant og uvørent. I annet arbeid jobber han både figurativt og nonfigurativt, med anvendelser fra konseptkunst som popkunst og graffiti. U.T(1) viser til motsetning, en kontrollert utførelse med fokus på presise og avklarte linjer.

I kunsthistorisk kontekst

I en kunsthistorisk kontekst viser verket kjennetegn til blant annet hard-edge og suprematisme, kunststrømninger som utviklet seg på 1900-tallet. Hard-edge er et begrep som omtaler abstrakt kunst som arbeider med skarpt avgrensede geometriske former i rene farger uten nyanser,^[4] og i spissen av kunststrømningen finner vi blant annet Ellsworth Kelly. Suprematisme er en kunststrømning hvor flatenes og fargene innbyrdes forhold er fokus, og blir framstilt gjennom rene geometriske former og spektralfarger^[5], og vi finner kjente malere som Kasimir Malevitsj innenfor denne strømninger.

Bertil Greging, U.T(1-4) 2015. Akryl på lerret. Foto: Dag Colle

Eksterne lenker

Litteratur

Referanser

1. ↑ Poke and Newall, Art History: the basics, 51.
2. ↑ Kunstnerforbundets nettside, utstilling 253: https://kunstnerforbundet.no/utstillinger/253
3. ↑ Et møte med kunstner Bertil Greging foran verket den 06.09.2018
4. ↑ Store Norske Leksikon, "hard edge": https://snl.no/hard_edge
5. ↑ Store Norske Leksikon, "Suprematisme":https://snl.no/suprematisme