Forskjell mellom versjoner av «U.T. (4)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 17: Linje 17:
  
 
Greging har selv en for innenfor flere ulike stilarter, og betrakter seg for å være "den kunstneren som har flest utrykk i Norge"<ref name=":0" />.  
 
Greging har selv en for innenfor flere ulike stilarter, og betrakter seg for å være "den kunstneren som har flest utrykk i Norge"<ref name=":0" />.  
 +
 +
== Bildegalleri ==
 +
<gallery>
 +
Fil:Panorama i Kjemikantinen DSC01536.jpg|[[Panorama]]
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01424.jpg|Utsnitt I
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01423.jpg|Utsnitt II
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01335.jpg|Utsnitt III
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01449.jpg|Utsnitt IV
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01331.jpg|Utsnitt V
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01396.jpg|Utsnitt VI
 +
Fil:Detalj Panorama DSC01399.jpg|Utsnitt VII
 +
</gallery>
 +
 +
== Referanseliste ==
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Revisjonen fra 25. okt. 2018 kl. 11:50

Bertil Greging, U.T. (4), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.

U.T. (4), akryl på lerret, er malt av den norske samtidskunstneren Bertil Greging. Det ble laget i 2015, og måler 80 x 60 cm. Verket er ett av en serie på 16 malerier som Greging malte til en utstilling i Kunstnerforbundet. Kunstverket er nå en del av en offentlig kunstsamling som tilhører Universitetet i Oslo (UiO). Det ble kjøpt inn av kurator for kunstsamlingen ved UiO i desember 2015, som ble foretatt i forbindelse med et oppussingsprosjekt.

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2018.

Formalanalyse

Med sine ensfargede flater synes bildet i utgangspunktet å være uten noen romvirkning, men to elementer forstyrrer den flate effekten. Det ene er fargebruken. Det gule og sorte trer fram som et faresignal mot en roligere bakgrunn. Den andre er mangelen på hvit skillelinje mellom det gule og det sorte feltet. Dette bidrar til at de to feltene oppfattes som én form, et eget rom inne i flaten. Dessuten skapes det usikkerhet om overlapping i øverste høyre hjørne av det sorte feltet, som er det eneste punktet hvor den hvite linjen ikke strekker seg helt ut til innrammingen. Det sorte og gule feltet blir dermed det viktigste spenningsskapende elementet i en komposisjon som reiser spørsmål om opplevelsen av flate og dybde.

Motivbeskrivelse

Kontekstualisering

En Kunstner i Stadig Utvikling

Serien var ment å henge samlet på en hel vegg, fire og fire, men bildene også kan fungere som enkeltverk[1]. Serien på seksten oppstå på bakgrunn av forarbeider i form av skisser på små ark, hvor fokuset lå i komposisjonene[1]. Der det ene bildet formet det andre, deretter malte han dem over på lerret[1].

Det er overhode ikke alltid at Greging går for det helt nonfigurative, slik som i dette verket. Man kan ofte helt eller delvis se tegn av figurasjon i Greging sin kunst. Som for eksempel i

Greging har selv en for innenfor flere ulike stilarter, og betrakter seg for å være "den kunstneren som har flest utrykk i Norge"[1].

Bildegalleri

Referanseliste

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Personlig kommunikasjon i intervju med Bertil Greging, 06.09.2018.