Forskjell mellom versjoner av «Sommernatt (Eilif Peterssen)»
| Linje 5: | Linje 5: | ||
=== Stemningsmaleri === | === Stemningsmaleri === | ||
| + | |||
| + | |||
| + | == Formspråkets kontekst == | ||
| + | |||
| + | Sommernatt er en kunstnerisk syntese av ulike tendenser og strømminger som preget formspråket i kunsten på slutten av 1800-tallet. | ||
| + | |||
| + | === München === | ||
| + | |||
| + | |||
| + | Peterssen tilhørte en generasjon norske kunstnere som fikk utdanningen sin ved kunstakademiet i München. Felles for disse kunstnerne er et fokus på realisme, i betydningen av å male det virkelige livet. Peterssen sin generasjon ønsket å skille seg fra de tidligere kunstnerne som hadde utdannet seg i Düsseldorf. I likhet med Düsseldorf-kunstnerne var München-kunstnerne opptatt av å male naturen, men nå på en måte som skulle være mindre idealiserende. De brøt med formspråket til de tidligere kunstnerne i et forsøk på å fremstille naturen mer direkte. Den norske kunsten på 1880-tallet har derfor fått stempelet naturalisme. Denne naturalismen kommer tydelig til syne i Pettersen sin realistiske gjengivelse av landskapet i Sommernatt. Han tilnærmer seg motivet med en naturtro detaljgjengivelse. | ||
| + | |||
| + | === Japonisme === | ||
| + | |||
| + | Komposisjonen som framkommer i Sommernatt bærer preg av inspirasjon fra Japan, og den så kalte "Japonismen" som var utbredt i europeisk kunst. Europeiske kunstnere lot seg særlig fascinere av tresnitt fra Japan, laget av kunstnere som Hiroshige og Hokusai. I disse tresnittene foregår det en segmentering av motivet som skapes av elementer som overlapper og rammer inn det man ser. Ofte utgjør trestammer eller greiner et «gitter» som innlemmer et landskap. I Sommernatt kommer denne japonismen til uttrykk i det avskårede oretreet og bjørketreet som danner en horisontal og en diagonal linje som deler opp bildet. Disse elementene avgjør hvordan betrakteren vil oppleve landskapet i bakgrunnen. Videre er høye horisontlinjer vanlig i japansk landskapskunst. I Sommernatt trekkes horisontlinjen helt øverst i bildet, noe som knytter Peterssen ytterligere mot den japanske kunsten. | ||
| + | |||
| + | === Impresjonisme === | ||
| + | |||
| + | Det abrupte utsnittet i Sommernatt kan sees i sammenheng med den franske impresjonismen. I likhet med Peterssen var de franske impresjonistene opptatt av japansk kunst. Kunstnere som Monet og Degas benyttet den japansk-inspirerte måten å komponere bilder på kombinert med en brå avskjæring av selve motivet. Dette gir et ett inntrykk av at bilde fanger et tilfeldig og subjektivt øyeblikk. Dette tyder på at Peterssen har vært fortrolig med både den franske impresjonismen og dens inspirasjonskilde i Japan. | ||
| + | |||
| + | |||
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
Revisjonen fra 30. okt. 2018 kl. 14:03
Innhold
Nyromantikken
I Norge legges ofte nyromantikken til perioden mellom 1890 og 1905, og betegner strømninger innenfor både litteratur og kunst. Perioden kan forstås som en reaksjon på realismen og naturalismen, der mennesket ofte ble skildret som et produkt av arv og miljø og man var spesielt opptatt av kunnskap og fornuft, og ønsket å skape debatt om problemer i samfunnet. De nyromantiske kunstnerne, derimot, ønsket heller å vende tilbake til verdier som sto sentralt i romantikken, der det ble lagt vekt på fantasi, følelser, og subjektive opplevelser. Kunstnerne foretrakk en mer stemningsbetont og følelsesmessig skildring i verken sine, i stedet for hverdagsrealismen og de nøyaktige landskapene som sto sentralt i realismen og naturalismen. Dette kom blant annet til uttrykk stemningslandskapet, en sjanger som i Norge ble introdusert på Fleskum i 1886^1.
Stemningsmaleri
Formspråkets kontekst
Sommernatt er en kunstnerisk syntese av ulike tendenser og strømminger som preget formspråket i kunsten på slutten av 1800-tallet.
München
Peterssen tilhørte en generasjon norske kunstnere som fikk utdanningen sin ved kunstakademiet i München. Felles for disse kunstnerne er et fokus på realisme, i betydningen av å male det virkelige livet. Peterssen sin generasjon ønsket å skille seg fra de tidligere kunstnerne som hadde utdannet seg i Düsseldorf. I likhet med Düsseldorf-kunstnerne var München-kunstnerne opptatt av å male naturen, men nå på en måte som skulle være mindre idealiserende. De brøt med formspråket til de tidligere kunstnerne i et forsøk på å fremstille naturen mer direkte. Den norske kunsten på 1880-tallet har derfor fått stempelet naturalisme. Denne naturalismen kommer tydelig til syne i Pettersen sin realistiske gjengivelse av landskapet i Sommernatt. Han tilnærmer seg motivet med en naturtro detaljgjengivelse.
Japonisme
Komposisjonen som framkommer i Sommernatt bærer preg av inspirasjon fra Japan, og den så kalte "Japonismen" som var utbredt i europeisk kunst. Europeiske kunstnere lot seg særlig fascinere av tresnitt fra Japan, laget av kunstnere som Hiroshige og Hokusai. I disse tresnittene foregår det en segmentering av motivet som skapes av elementer som overlapper og rammer inn det man ser. Ofte utgjør trestammer eller greiner et «gitter» som innlemmer et landskap. I Sommernatt kommer denne japonismen til uttrykk i det avskårede oretreet og bjørketreet som danner en horisontal og en diagonal linje som deler opp bildet. Disse elementene avgjør hvordan betrakteren vil oppleve landskapet i bakgrunnen. Videre er høye horisontlinjer vanlig i japansk landskapskunst. I Sommernatt trekkes horisontlinjen helt øverst i bildet, noe som knytter Peterssen ytterligere mot den japanske kunsten.
Impresjonisme
Det abrupte utsnittet i Sommernatt kan sees i sammenheng med den franske impresjonismen. I likhet med Peterssen var de franske impresjonistene opptatt av japansk kunst. Kunstnere som Monet og Degas benyttet den japansk-inspirerte måten å komponere bilder på kombinert med en brå avskjæring av selve motivet. Dette gir et ett inntrykk av at bilde fanger et tilfeldig og subjektivt øyeblikk. Dette tyder på at Peterssen har vært fortrolig med både den franske impresjonismen og dens inspirasjonskilde i Japan.
