Forskjell mellom versjoner av «Ole Sjølie»
(Første utkast av tekst om Ole Sjølie) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | Ole Sjølie (f.1923, d. 2015) var en norsk maler og billedhugger. Han utdannet seg ved Kunstskolen i Trondheim, Rolf Rudes malerskole og Statens kunstakademi i Oslo(1946-49). Gjennom sin karriere gjorde han flere studiereiser til utlandet, blant annet Paris, Italia, Tyskland, Spania, Marokko, Hellas, Jugoslavia og de nordiske landene. I senere år livnærte han seg som kunst- og håndverkslærer på Fagerborg skole i Oslo. <ref>Benneche. "Det skal gjøre vondt."</ref> | |
| + | |||
| + | Sjølie banet vei for den norske abstrakte ekspresjonismen i Norge på slutten av 1950-årene<ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref> og er en av mange etterkrigsmodernister (kilde). I krigsårene oppholdt Sjølie seg i Mi i Rana som medlem av den norske militærpolitiet. Han mener selv at krigen påvirket han kunstnerisk<ref>Sjølie, Reppesgård, ''Ole Sjølie'', 58. </ref> og gikk i løpet av 50-tallet gjennom en drastisk reform i måten han malte på. (kilde) Han gikk fra dynamiske, fargerike og figurative malerier til mer abstrakte komposisjoner som utforsker teksturer og kontraster. Interessen vokste for stofflighet og strukturelle spenninger, og hans senere verk preges av sterkt forenklede former samt en redusert fargeskala.<ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref> Han søkte etter et helt nytt uttrykk, som ble dystert både i form og innhold. Hans koloritt ble redusert til sort og hvit, med et innspill av bleke, giftige valører. <ref>Sjølie, Reppesgård, ''Ole Sjølie'', 32. </ref> Hurtige fargesprang , tekstur og kraftige dynamiske penselstrøk som dominerer, er gjennomgående i Sjølie sine senere verk. | ||
| + | |||
| + | Sjølie hadde den holdningen at han ikke ville lage bilder ''av'' noe, men heller ''på'' noe. Han ønsket ikke å bruke kunst for dokumentasjon, men heller å symbolisere. <ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref> Med utgangspunkt i en indre nødvendighet for å uttrykke seg, malte han malerier som demonstrerte den eksistensielle angsten, ensomhet og smerte. Gjennom verkene sine visualiserer Sjølie massetenkning og den kollektive løgnen, og bruker kunsten som et medium for varsling.<ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref> | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Kunstnere]] | [[Kategori:Kunstnere]] | ||
Revisjonen fra 30. okt. 2018 kl. 15:57
Ole Sjølie (f.1923, d. 2015) var en norsk maler og billedhugger. Han utdannet seg ved Kunstskolen i Trondheim, Rolf Rudes malerskole og Statens kunstakademi i Oslo(1946-49). Gjennom sin karriere gjorde han flere studiereiser til utlandet, blant annet Paris, Italia, Tyskland, Spania, Marokko, Hellas, Jugoslavia og de nordiske landene. I senere år livnærte han seg som kunst- og håndverkslærer på Fagerborg skole i Oslo. [1]
Sjølie banet vei for den norske abstrakte ekspresjonismen i Norge på slutten av 1950-årene[2] og er en av mange etterkrigsmodernister (kilde). I krigsårene oppholdt Sjølie seg i Mi i Rana som medlem av den norske militærpolitiet. Han mener selv at krigen påvirket han kunstnerisk[3] og gikk i løpet av 50-tallet gjennom en drastisk reform i måten han malte på. (kilde) Han gikk fra dynamiske, fargerike og figurative malerier til mer abstrakte komposisjoner som utforsker teksturer og kontraster. Interessen vokste for stofflighet og strukturelle spenninger, og hans senere verk preges av sterkt forenklede former samt en redusert fargeskala.[4] Han søkte etter et helt nytt uttrykk, som ble dystert både i form og innhold. Hans koloritt ble redusert til sort og hvit, med et innspill av bleke, giftige valører. [5] Hurtige fargesprang , tekstur og kraftige dynamiske penselstrøk som dominerer, er gjennomgående i Sjølie sine senere verk.
Sjølie hadde den holdningen at han ikke ville lage bilder av noe, men heller på noe. Han ønsket ikke å bruke kunst for dokumentasjon, men heller å symbolisere. [6] Med utgangspunkt i en indre nødvendighet for å uttrykke seg, malte han malerier som demonstrerte den eksistensielle angsten, ensomhet og smerte. Gjennom verkene sine visualiserer Sjølie massetenkning og den kollektive løgnen, og bruker kunsten som et medium for varsling.[7]