Forskjell mellom versjoner av «La femme en noir»
| Linje 10: | Linje 10: | ||
=== Per Krohg som Matisse-elev === | === Per Krohg som Matisse-elev === | ||
| − | Per Krohg var en av flere norske kunstnere som dro til Paris for å gå i lære hos den franske billedkunstneren Henri Matisse. Matisse-elevene ble lært opp i et formspråk som involverte at kunstneren brukte farge rett fra tuben, og at form og rom ble skapt gjennom kontrastene mellom varme og kalde farger<ref>Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 37. </ref>. Rundt disse kontrasterende fargefeltene ble det gjerne brukt mørke konturlinjer. På Academié Matisse malte elevene ofte etter levende modeller. Riktig nok ønsket ikke Matisse at modellene skulle gjengis helt naturtro på lerretet. Han anså det som umulig å kopiere naturen slavisk<ref>Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 41.</ref>. | + | Per Krohg var en av flere norske kunstnere som dro til Paris for å gå i lære hos den franske billedkunstneren Henri Matisse. Matisse-elevene ble lært opp i et formspråk som involverte at kunstneren brukte farge rett fra tuben, og at form og rom ble skapt gjennom kontrastene mellom varme og kalde farger<ref>Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 37. </ref>. Rundt disse kontrasterende fargefeltene ble det gjerne brukt mørke konturlinjer. På Academié Matisse malte elevene ofte etter levende modeller. Riktig nok ønsket ikke Matisse at modellene skulle gjengis helt naturtro på lerretet. Han anså det som umulig å kopiere naturen slavisk<ref>Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 41.</ref>. |
| − | At Per Krohg tilhørte Matisse-elevene kan synes i ''La femme en noir'' gjennom hvordan linjene og fargene hver for seg skaper både flate og dybde i maleriet<ref>Danbolt, Gunnar. "Norsk kunsthistorie", 250.</ref>. I ''La femme en noirs'' formspråk kan også de mørke konturlinjene rundt Vidils nese og øyne vitne om Krohgs tid i lære hos Matisse. Det samme kan bruken av komplementærparet blått og oransje. Farger som inngår i slike komplementærpar bidrar til å øke hverandres fargeintensitet, og var et typisk virkemiddel hos Matisse-elevene<ref>Mørstad, Erik. "Malerileksikon", 152. </ref>. | + | At Per Krohg tilhørte Matisse-elevene kan synes i ''La femme en noir'' gjennom hvordan linjene og fargene hver for seg skaper både flate og dybde i maleriet<ref>Danbolt, Gunnar. "Norsk kunsthistorie", 250.</ref>. I ''La femme en noirs'' formspråk kan også de mørke konturlinjene rundt Vidils nese og øyne vitne om Krohgs tid i lære hos Matisse. Det samme kan bruken av komplementærparet blått og oransje. Farger som inngår i slike komplementærpar bidrar til å øke hverandres fargeintensitet, og var et typisk virkemiddel hos Matisse-elevene<ref>Mørstad, Erik. "Malerileksikon", 152. </ref>. |
| + | |||
| + | Riktig nok er det ikke lett å vurdere hvilke | ||
=== Fauvisme === | === Fauvisme === | ||
Revisjonen fra 31. okt. 2018 kl. 13:52
La femme en noir (1925) er et maleri av den norske kunstneren Per Krohg (1889-1965). Bildet er opprinnelig fra 1921, men overmalt i 1925. Maleriet er olje på lerret og måler 98,5 x 69, 5 cm.
Innhold
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
La femme en noir sett i kontekst
Per Krohg som Matisse-elev
Per Krohg var en av flere norske kunstnere som dro til Paris for å gå i lære hos den franske billedkunstneren Henri Matisse. Matisse-elevene ble lært opp i et formspråk som involverte at kunstneren brukte farge rett fra tuben, og at form og rom ble skapt gjennom kontrastene mellom varme og kalde farger[1]. Rundt disse kontrasterende fargefeltene ble det gjerne brukt mørke konturlinjer. På Academié Matisse malte elevene ofte etter levende modeller. Riktig nok ønsket ikke Matisse at modellene skulle gjengis helt naturtro på lerretet. Han anså det som umulig å kopiere naturen slavisk[2].
At Per Krohg tilhørte Matisse-elevene kan synes i La femme en noir gjennom hvordan linjene og fargene hver for seg skaper både flate og dybde i maleriet[3]. I La femme en noirs formspråk kan også de mørke konturlinjene rundt Vidils nese og øyne vitne om Krohgs tid i lære hos Matisse. Det samme kan bruken av komplementærparet blått og oransje. Farger som inngår i slike komplementærpar bidrar til å øke hverandres fargeintensitet, og var et typisk virkemiddel hos Matisse-elevene[4].
Riktig nok er det ikke lett å vurdere hvilke
Fauvisme
Det er nemlig Matisse selv som regnes som fauvistenes leder. Fauvistene representerte et dynamisk og hemningsløst maleri, der rene, glødende farger og urolig penselføring stod som sentrale virkemidler[5]. I denne kunsthistoriske ismen fikk bildets dekorative verdi forrang over dets mimetiske egenskaper - det fauvistiske maleriet kunne by et forferdet publikum på grønne ansikter og røde trær.
