Forskjell mellom versjoner av «La femme en noir»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 17: Linje 17:
 
   
 
   
 
=== Fauvisme ===
 
=== Fauvisme ===
Det er nemlig Matisse selv som regnes som fauvistenes leder. Fauvistene representerte et dynamisk og hemningsløst maleri, der rene, glødende farger og urolig penselføring stod som sentrale virkemidler<ref>Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 19.</ref>. I denne kunsthistoriske ismen fikk bildets dekorative verdi forrang over dets mimetiske egenskaper - det fauvistiske maleriet kunne by et forferdet publikum på grønne ansikter og røde trær.  
+
Det er Matisse selv som regnes som fauvistenes leder. Fauvistene representerte et dynamisk og hemningsløst maleri, der rene, glødende farger og urolig penselføring stod som sentrale virkemidler<ref>Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 19.</ref>. I denne kunsthistoriske ismen fikk bildets dekorative verdi forrang over dets mimetiske egenskaper - det fauvistiske maleriet kunne by et forferdet publikum på grønne ansikter og røde trær. Det er særlig under denne kunsthistoriske ismen Matisse og hans elever plasseres.   
  
 
=== Kubisme ===
 
=== Kubisme ===

Revisjonen fra 31. okt. 2018 kl. 14:12

Per Krohg, La femme en noir, 1925. Olje på lerret, 98,5 x 69,5 cm. Nasjonalmuseet. Foto: B.B. Stolpmann.

La femme en noir (1925) er et maleri av den norske kunstneren Per Krohg (1889-1965). Bildet er opprinnelig fra 1921, men overmalt i 1925. Maleriet er olje på lerret og måler 98,5 x 69, 5 cm.

Motivbeskrivelse

Formalanalyse

La femme en noir sett i kontekst

Per Krohg som Matisse-elev

Per Krohg var en av flere norske kunstnere som dro til Paris for å gå i lære hos den franske billedkunstneren Henri Matisse. Matisse-elevene ble lært opp i et formspråk som involverte at kunstneren brukte farge rett fra tuben, og at form og rom ble skapt gjennom kontrastene mellom varme og kalde farger[1]. Rundt disse kontrasterende fargefeltene ble det gjerne brukt mørke konturlinjer. På Academié Matisse malte elevene ofte etter levende modeller. Riktig nok ønsket ikke Matisse at modellene skulle gjengis helt naturtro på lerretet. Han anså det som umulig å kopiere naturen slavisk[2].

At Per Krohg tilhørte Matisse-elevene kan synes i La femme en noir gjennom hvordan linjene og fargene hver for seg skaper både flate og dybde i maleriet[3]. I La femme en noirs formspråk kan også de mørke konturlinjene rundt Vidils nese og øyne vitne om Krohgs tid i lære hos Matisse. Det samme kan bruken av komplementærparet blått og oransje. Farger som inngår i slike komplementærpar bidrar til å øke hverandres fargeintensitet, og var et typisk virkemiddel hos Matisse-elevene[4].

Riktig nok avviker Per Krohg på mange måter fra Matisse-skolens preg[5]. Han viste en ubendig lyst til å eksperimentere med formspråket sitt og er derfor også vanskelig å plassere innenfor noen kunsthistorisk isme[6]. Likevel kan mye tyde på at La femme en noir hovedsakelig bør kategoriseres under fauvismen, samtidig som det også bærer preg av kubisme og pointilisme. I det følgende skal det redegjøres disse tre kunstretningene, samt hvorfor La femme en noir kan sies å høre inn under disse.

Fauvisme

Det er Matisse selv som regnes som fauvistenes leder. Fauvistene representerte et dynamisk og hemningsløst maleri, der rene, glødende farger og urolig penselføring stod som sentrale virkemidler[7]. I denne kunsthistoriske ismen fikk bildets dekorative verdi forrang over dets mimetiske egenskaper - det fauvistiske maleriet kunne by et forferdet publikum på grønne ansikter og røde trær. Det er særlig under denne kunsthistoriske ismen Matisse og hans elever plasseres.

Kubisme

Pointilisme

Litteratur

  1. Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 37.
  2. Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 41.
  3. Danbolt, Gunnar. "Norsk kunsthistorie", 250.
  4. Mørstad, Erik. "Malerileksikon", 152.
  5. Nergaard, Trygve. "Bilder av Per Krohg", 74.
  6. Økland, Einar. "Per Krohg som illustratør", 186.
  7. Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 19.