Forskjell mellom versjoner av «La femme en noir»
| Linje 22: | Linje 22: | ||
=== Kubisme === | === Kubisme === | ||
| − | Kubismen forbindes gjerne først og fremst med den spanske kunstneren Pablo Picasso, og kjennetegnes i korte trekk av at kunstneren gjengir virkeligheten som fragmenter, som blir fremstilt fra flere ulike synsvinkler samtidig<ref>Mørstad, Erik. "Malerileksikon", 163.</ref>. | + | Kubismen forbindes gjerne først og fremst med den spanske kunstneren Pablo Picasso, og kjennetegnes i korte trekk av at kunstneren gjengir virkeligheten som fragmenter, som blir fremstilt fra flere ulike synsvinkler samtidig<ref>Mørstad, Erik. "Malerileksikon", 163.</ref>. Til tross for at ''La femme en noir'' ikke kan sies å hovedsakelig være et kubistisk maleri, bærer samtlige av Per Krohgs malerier preg av kubistiske tendenser, og her er ''La femme en noir'' intet unntak. Kubismen kan sies å fremtre i maleriet gjennom geometriske former som den kantede frisyren, som danner en slags halvsirkel plassert på det runde hodet til Vidil. Foruten om dette er det få geometriske figurer som kan peke mot kubisme i ''La femme en noir''. Kubismen kan heller sies å fremtre gjennom maleriets manglende dybde og perspektiv til fordel for en flatere fremstilling av rommet<ref>Mørstad, Erik. "Malerileksikon", 163.</ref>. Ved siden av dette kan også den dempede koloritten i ''La femme en noir,'' med bruken av jordfarger som oker, oransje, brunt og svart, peke mot kubistiske virkemidler<ref>Nergaard, Trygve. "Bilder av Per Krohg", 78.</ref>. |
=== Pointilisme === | === Pointilisme === | ||
Revisjonen fra 31. okt. 2018 kl. 16:22
La femme en noir (1925) er et maleri av den norske kunstneren Per Krohg (1889-1965). Bildet er opprinnelig fra 1921, men overmalt i 1925. Maleriet er olje på lerret og måler 98,5 x 69, 5 cm.
Innhold
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
La femme en noir sett i kontekst
Per Krohg som Matisse-elev
Per Krohg var en av flere norske kunstnere som dro til Paris for å gå i lære hos den franske billedkunstneren Henri Matisse. Matisse-elevene ble lært opp i et formspråk som involverte at kunstneren brukte farge rett fra tuben, og at form og rom ble skapt gjennom kontrastene mellom varme og kalde farger[1]. Rundt disse kontrasterende fargefeltene ble det gjerne brukt mørke konturlinjer. På Academié Matisse malte elevene ofte etter levende modeller. Riktig nok ønsket ikke Matisse at modellene skulle gjengis helt naturtro på lerretet. Han anså det som umulig å kopiere naturen slavisk[2].
At Per Krohg tilhørte Matisse-elevene kan synes i La femme en noir gjennom hvordan linjene og fargene hver for seg skaper både flate og dybde i maleriet[3]. I La femme en noirs formspråk kan også de mørke konturlinjene rundt Vidils nese og øyne vitne om Krohgs tid i lære hos Matisse. Det samme kan bruken av komplementærparet blått og oransje. Farger som inngår i slike komplementærpar bidrar til å øke hverandres fargeintensitet, og var et typisk virkemiddel hos Matisse-elevene[4].
Riktig nok avviker Per Krohg på mange måter fra Matisse-skolens preg[5]. Han viste en ubendig lyst til å eksperimentere med formspråket sitt og er derfor også vanskelig å plassere innenfor noen kunsthistorisk isme[6]. Likevel kan mye tyde på at La femme en noir hovedsakelig bør kategoriseres under fauvismen, samtidig som det også bærer preg av kubisme og pointilisme. I det følgende skal det redegjøres disse tre kunstretningene, samt hvorfor La femme en noir kan sies å høre inn under disse.
Fauvisme
Fauvismen regnes som en retning innenfor ekspresjonismen, som innebærer abstrakte malerier der kunstneren ønsker å uttrykke sitt indre liv og følelser[7]. Det er Matisse selv som regnes som fauvistenes leder. Fauvistene representerte et dynamisk og hemningsløst maleri, der rene, glødende farger og urolig penselføring stod som sentrale virkemidler[8]. I denne kunsthistoriske ismen fikk bildets dekorative verdi forrang over dets mimetiske egenskaper - det fauvistiske maleriet kunne by et forferdet publikum på grønne ansikter og røde trær. Det er særlig under denne kunsthistoriske ismen Matisse og hans elever plasseres.
La femme en noir kan gjenkjennes som et fauvistisk maleri på grunn av dets sterke, rene billedflater og kraftige konturer. Som nevnt ovenfor er den mørk blå konturlinjen som markerer Vidils nese og øyne et eksempel på dette. At det mørke håret til Vidil er malt rødt på maleriet kan også vise til fauvistiske tendenser. Det samme kan det ovennevnte komplementærparet blått og oransje.
Kubisme
Kubismen forbindes gjerne først og fremst med den spanske kunstneren Pablo Picasso, og kjennetegnes i korte trekk av at kunstneren gjengir virkeligheten som fragmenter, som blir fremstilt fra flere ulike synsvinkler samtidig[9]. Til tross for at La femme en noir ikke kan sies å hovedsakelig være et kubistisk maleri, bærer samtlige av Per Krohgs malerier preg av kubistiske tendenser, og her er La femme en noir intet unntak. Kubismen kan sies å fremtre i maleriet gjennom geometriske former som den kantede frisyren, som danner en slags halvsirkel plassert på det runde hodet til Vidil. Foruten om dette er det få geometriske figurer som kan peke mot kubisme i La femme en noir. Kubismen kan heller sies å fremtre gjennom maleriets manglende dybde og perspektiv til fordel for en flatere fremstilling av rommet[10]. Ved siden av dette kan også den dempede koloritten i La femme en noir, med bruken av jordfarger som oker, oransje, brunt og svart, peke mot kubistiske virkemidler[11].
Pointilisme
Litteratur
- ↑ Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 37.
- ↑ Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 41.
- ↑ Danbolt, Gunnar. "Norsk kunsthistorie", 250.
- ↑ Mørstad, Erik. "Malerileksikon", 152.
- ↑ Nergaard, Trygve. "Bilder av Per Krohg", 74.
- ↑ Økland, Einar. "Per Krohg som illustratør", 186.
- ↑ Schwalbe, Ole. "Se på kunst", 24.
- ↑ Werenskiold, Marit. "De norske Matisse-elevene", 19.
- ↑ Mørstad, Erik. "Malerileksikon", 163.
- ↑ Mørstad, Erik. "Malerileksikon", 163.
- ↑ Nergaard, Trygve. "Bilder av Per Krohg", 78.
