Forskjell mellom versjoner av «God dag, Død»

Revisjonen fra 31. okt. 2018 kl. 10:05 (vis kilde) Maritbkv@uio.no (diskusjon | bidrag) m (→‎Bibliografi: lenke) (Tagg: Visuell redigering) ← Forrige endring		Revisjonen fra 1. nov. 2018 kl. 11:46 (vis kilde) Maritbkv@uio.no (diskusjon | bidrag) (Introduksjon) (Tagg: Visuell redigering) Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
−	[[Fil:00972-olesjølie.jpg|miniatyr|605x605px|Ole Sjølie, ''God dag, Død,'' 1972. Olje på lerret, 304 x 204 cm. Foto: UiO.]]	+	[[Fil:00972-olesjølie.jpg|miniatyr|605x605px|Ole Sjølie, ''God dag, Død,'' 1972. Olje på lerret, 304 x 204 cm. Foto: UiO.]]''God dag, Død'' er et oljemaleri malt av den norske kunstneren [[Ole Sjølie]] i 1972. Verket er vertikalt med målene 304 x 204 cm. Det ble malt i forbindelse med en separatutstilling i Kunstnernes Hus i 1972. Det ble kjøpt inn av Norsk Kulturråd i 1972, og henger i dag i Eilert Sundts hus på Universitetet i Oslo.
	== Motiv  ==		== Motiv  ==

---

Revisjonen fra 1. nov. 2018 kl. 11:46

God dag, Død er et oljemaleri malt av den norske kunstneren Ole Sjølie i 1972. Verket er vertikalt med målene 304 x 204 cm. Det ble malt i forbindelse med en separatutstilling i Kunstnernes Hus i 1972. Det ble kjøpt inn av Norsk Kulturråd i 1972, og henger i dag i Eilert Sundts hus på Universitetet i Oslo.

Motiv

God dag, Død er et vertikalt nonfigurativt oljemaleri på tre, som måler tre meter i høyden og to meter i bredden. Senteret av maleriet består av to hovedformer, som begge skiller seg fra bakgrunnen. Hoved objektet ser ut til å være en stein delt opp i to, hvor den nederste delen er fast og den øverste flyter i midt i bildet. Dette skaper en dynamikk i bildet. Kantene i bildet gir et organisk uttrykk, men markeres av diskontinuerlige svarte linjer. Fra rektangelet til sirkelen strekker det seg  enda to tykke, svarte linjer, men formene forblir adskilt. Det som kan karakteriseres som bakgrunnen i maleriet er preget av en hvitfarge iblandet grønne og grålige toner. De to geometriske formene er også i all hovedsak hvite, men de fremstår som noe røffere grunnet de svarte og røde flekkene som blander seg med hvitfargen. Maleriet er malerisk med tydelig impasto, og er bygd opp av grove penselstrøk i nyanser av hvit, med innslag av grønt, sort og rustrødt. De grove penselstrøkene gir maleriet en grov kvalitet som nesten ligner stein. 

Teknikk

Tema og symbolikk

Temaet i God dag,Død er uttrykt gjennom subjektive og individuelle tegn, og av den grunn er Sjølies maleri, så vel som annen moderne kunst, kommentaravhengig; i mangel på en fysisk kontekst må en kommentar, enten fra kunstneren selv eller en kunsthistoriker, fungere som veiledning for å forstå verket.^[1] Sjølie forklarte God dag, Død som sitt forsøk på å skildre dødsøyeblikket "i en blanding av angst og nysgjerrighet".^[2] Tittelen i seg selv gir føringer for tematikken og hvordan maleriet skal forstås; Sjølie alminneliggjør døden med sin hverdagslige hilsen, samtidig som opplevelsen av å gå døden i møte er både redselsfull og spennende. Følelsene av angst og nysgjerrighet kommer blant annet til uttrykk i maleriets formale kvaliteter. De korte, røffe penselstrøkene i de to hovedformene formidler en uro som bryter med den mer balanserte bakgrunnen, mens de to svarte strekene som strekker seg ut av formene og lerretet, symboliserer den uunngåelige nysgjerrigheten for hva som er i vente. Tittelen på verket kan på sin side tolkes som den roen som ligger i vissheten om at man en dag skal dø. Sjølie uttrykte det slik:

Livet er en praktfull skandale. Du blir født, og du kan både være sunn og velskapt. Men likevel vender Livets Gudinne seg til deg og sier: Nå skal jeg gi deg livets første gave. Du skal dø. Og når du etter hvert blir 11-12 år, vil hun henvende seg til deg igjen og si: Nå skal du få din neste gave. Du skal få et menneskes bevissthet.^[3]

Rent visuelt skaper den sirkulære formen i maleriet assosiasjoner til den øvre delen av en hodeskalle, der de ujevne, svarte linjene minner om øyne, mens rektangelet likner et kjeveparti. Hodeskallen er kraftig forenklet, hvilket skyldes at Sjølie mente at en forenkling av formen vil føre til at man må legge inn desto mer energi i de formene som gjenstår.^[4] Ifølge ham selv forenklet han formen "slik at den ikke går seg vill i livets overdådige spill".^[5] Den viktigste oppgaven han hadde som kunstner, var å abstrahere og tydeliggjøre slik at symbolet åpenbares for betrakteren. Motivet skal likevel ikke fremstå som for håndgripelig; man skal jobbe for å forstå. Bevegelsene i penselstrøkene i den delte hodeskallen skaper en illusjon av at den øvre delen løftes, nesten som om hodeskallen løfter av seg hatten som en hilsen. De to hovedformene som bryter fra hverandre, alluderer også til en gravstein som løftes opp. Delingen av de to hovedformene symboliserer spaltingen av en helhet og illustrerer øyeblikket der noe som en gang var, ikke lenger er.

Sjølie og den abstrakte ekspresjonismen

Selv om de kunsthistoriske kategoriene ble for trange for Sjølie, finnes det likevel viktige likheter mellom det han malte og den abstrakte ekspresjonismen, hvilket gjør seg synlig i både form og innhold i God dag, Død. Den abstrakte ekspresjonismen oppstod i USA på 1940-tallet, da behovet for å utvikle nye uttrykk for menneskelige erfaringer etter andre verdenskrig, meldte seg. Det abstrakte maleriet gir ingen detaljert avbildning av det kunstneren har observert, men er heller en abstrahert og forenklet versjon av virkeligheten. I det abstrakte maleriet vektlegges derfor de formale virkemidlene fremfor de innholdsmessige. Den abstrakte ekspresjonismen er blant annet karakterisert ved sine enorme formater, eksistensielle temaer, forenklede former og bruk av formale virkemidler til å fremme et budskap.^[6] Retningen er preget av sterke virkemidler og ekspressive strøk, og handler like mye om en holdning som en stil.�^[7] Dette kan sees i kontrastene mellom det svarte og hvite, og i kontrastene mellom de lange og korte malingsstrøkene i Sjølies verk.

Et annet sentralt tema i abstrakt ekspresjonisme er forholdet mellom verk og betrakter.^[8] Verket er i et større format, særlig i høyden, som gjør at betrakteren tas med inn i verket. Komposisjonen av bildet er balansert, hvor de to hovedformene ligger lavt i maleriet, men jevnes ut av de svarte strekene som trekker oppover. Dette forsterkes av streken som skrider ut av lerretet og skaper en diagonal. Sammen med de andre strekene skapes en vifteform, som beveger seg ut av bildet og mot betrakteren, og fanger betrakteren i verket.

Referanser

1. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 323.
2. ↑ Benneche, "Det skal gjøre vondt".
3. ↑ Kyander, "Ole Sjølie: Mørke, folkemengder og indre nødvendighet", 12.
4. ↑ Serck, "Ole Sjølie intervjuet", 60.
5. ↑ Serck, "Ole Sjølie intervjuet", 64.
6. ↑ Mørstad, Malerileksikon, 7.
7. ↑ Store Norske Leksikon, s.v. “abstrakt ekspresjonisme”
8. ↑ Ustvedt, “Kunst i uroens tid.”

Bibliografi

Benneche, Ninja. 2017. «Det skal gjøre vondt». NRK, 13.02.17. https://www.nrk.no/kultur/xl/siste-mote-med-billedkunstner-og-laerer-ole-kristian-sjolie-1.13351995

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Kyander, Pontus. «Ole Sjølie: Mørke, folkemengder og indre nødvendighet» i Ole Sjølie, redigert av Sylvia. A. Antoniou. Side 12. Oslo: Icefount Publishing, 2012.

Mørstad, Erik, red. Malerileksikon: Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Gyldendal, 1996

Serck, Peter. «Ole Sjølie intervjuet» i Ole Sjølie, redigert av Sylvia A. Antoniou. Side 60 og 64. Oslo: Icefount Publishing, 2012.

Ustvedt, Øystein. «Kunst i uroens tid - og seks ting du bør vite om abstrakt ekspresjonisme». Aftenposten. 01.12.2016.  https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/deGzO/Kunst-i-uroens-tid---og-seks-ting-du-bor-vite-om-abstrakt-ekspresjonisme--Oystein-Ustvedt