Forskjell mellom versjoner av «Opprørt hav ved klippekyst»

Revisjonen fra 19. okt. 2021 kl. 11:02

Så er det bare å begynne å skrive.

Peder Balke, Opprørt hav ved klippekyst. Olje på papplate, 28 x 38,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Kontekst

Opprørt hav ved klippekyst er et maleri som tilhører romantikken, mer spesifikt nasjonalromantikken, og strømningen i vest-europeisk kunst som omhandlet ideen om det sublime.

Romantikken

Typisk for romantikken (ca. 1800 - 1850) var historiemaleri og fantasifulle drømmebilder. Landskapsmaleriet hadde en spesiell plass i den norske malerkunsten på denne tiden, den romantiske bevegelsen søkte seg mot den fjerne, uberørte naturen. Forbindelsen mellom mennesket og natur var særlig viktig. I bildet Opprørt hav ved klippekyst skildrer Balke menneskets kamp mot naturkreftene.

Romantikken tok ulik form i de eurpeiske hovedlandene. I Tyskland oppsto nasjonalromantikken med Johan Gottfried von Herders tanker om at kunst var utslag av folkeånden og som denne hevet over kritiske regler. I motsetning til den foregående perioden nyklassisismens plastiske og lineære form førte romantikken til en vidtgående analyse av fargens natur og fargen ble det fremste uttrykksmiddelet^[1]. Den norske kunstneren J. C. Dahl vikret i Dresden, Tyskland, og viste veien for nasjonalromantikken i Norge. Som elev av Dahl søkte Peder Balke seg tilbake til sitt eget folk og dets historie, og som ledd i dette dro han på flere reiser i eget land. På en reise til Nord-Norge i 1832^[2] var Balke med på å bli overrumplet av en orkan, noe som kom til å prege han. Mange av hans sene bilder uttrykker minnet om å være alene og omgitt av et frådende hav, slik vi se i dette bildet^[3]. Samtidig som den nasjonalromantiske kunsten vendte seg utover mot naturen rundt, vendte den seg også innover mot hva naturen etterlot seg av individuelle erfaringer^[4].

Det sublime

På 1700-tallet var det sublime etablert som en ny estetisk kategori, og refererte gjerne til overveldende natur med en skremmende skjønnhet. Filosofen Edmund Burke mente at det var via to lidenskaper et mennekse kunne bli rørt; smerte og fryd. Gleden av å se på det farlige uten å selv være truet ga betrakteren en estetisk nytelse av maleriet. Det sublime ble videre på 1800- og 1900-tallet assosiert med mennesket sin sammenheng med det storslåtte i naturen.

For Balkes læremester J.C. Dahl var det viktig å fremheve det norske, det nasjonale i den norske naturen og han brukte blant annet det sublime til å formidle hvor fantastisk de var. I Balkes bilde kan det i motsetning virke som det var det sublime i seg selv som sto sentralt. Det var gjennom det norske landskapet han fikk motiv og former til å formidle det. Vi kan av tittelen på verket ikke plasseret motivet i Norge, men tittelen har heller fokus på selve naturfenomenet som avbildes.

Den sublime naturen var det landskapet som sprengte alle grenser og som ikke var temmet av mennekset. I Opprørt hav ved klippekyst fremstiller Balke båten som forbindes med mennekset, som forsvinnende liten ovenfor den mektige naturen. Maleriet tilkjennegir et romantisk-visjonært natursyn og viser menneskets rolle i det store spillet. I forhold til havets voldsomhet blir båten ubetydelig stilt.

Bibliografi

Referanser

1. ↑ s.v. "Romantikken", Store norkse leksikon online.
2. ↑ Ahtola-Moorhouse et al., Naturens speil, 270.
3. ↑ Lange, Peder Balke: visjon og resolusjon, 27.
4. ↑ Balkesenteret, Peder Balke og landskapsmaleriet