Forskjell mellom versjoner av «Andejakt en høstmorgen ved Königssee»
(→Formalanalyse) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Lyset i motivet er naturalistisk og vi ser taktiske plasserte glipper i skydekket der variasjonen mellom mørkt og lyst skaper god rytme for øyet. Dette spillet mellom kontraster kommer også frem i møtet mellom den mørke vegetasjonen i nedre halvdel av motivet og de lyse områdene i øvre halvdel av motivet. Denne behandlingen av lys og skygge i romantikken peker tydelig tilbake til de barokke mesterne. | Lyset i motivet er naturalistisk og vi ser taktiske plasserte glipper i skydekket der variasjonen mellom mørkt og lyst skaper god rytme for øyet. Dette spillet mellom kontraster kommer også frem i møtet mellom den mørke vegetasjonen i nedre halvdel av motivet og de lyse områdene i øvre halvdel av motivet. Denne behandlingen av lys og skygge i romantikken peker tydelig tilbake til de barokke mesterne. | ||
| + | |||
| + | Jakten ved Königssee er et motiv Fearnley maler flere ganger. Både læreren J.C.Dahl og Fearnley selv samlet skisser på studiereiser som senere ble satt sammen til ett verk<ref>Askeland, Norske malerier, 29-30.</ref>. Gjentagelsen av Königssee i Fearnleys arbeider stammer trolig fra dette. Motivet går igjen i diverse verk i perioden 1835-39, eksempelvis i 1839 i ''Jakten ved Königssee''<ref>Willoch, Maleren Thomas Fearnley, 104.</ref>''.'' I brev skrevet februar 1835 bemerket Fearnley at motivet var det betydeligste arbeidet hans fra perioden han bodde i Roma (1832-35)<ref>Stiftelsen Modums Blaafarveværk. (1986). Thomas Fearnley, 62.</ref>. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 19. okt. 2021 kl. 16:16
Landskapsmaleriet Andejakt en høstmorgen ved Königssee ble malt av Thomas Fearnley i 1835. Verket er en nasjonalromantisk tolkning av naturopplevelsen av den sørtyske innsjøen Königssee. Fearnley har basert maleriet på en skisse fra området som ble tegnet i München i september 1832[1], etter et studieopphold til flere av sjøene rundt Salzburg i 1829-1830[2]. I dag er verket en del av Nasjonalmuseets samling.
Motivbeskrivelse
I verket får vi presentert et landskap bestående av fjell, vann og mark, hvilket til sammen vil danne et flerpunktsperspektiv med lineære penselstrøk. En eik er plassert i midten av maleriet, og mellom to triangulære steiner plassert til høyre for sentrum, strekker treets stamme - og bladstruktur seg ut til motivets høyere plassering. Nedenfor på motivets venstre side finner vi et utvidende steinparti, hvor man bak en midtplassert stein ser to uklare, figurative skikkelser. Den ene er en jegermann av uviss alder sammen med jakthunden sin. Han er ikledd lyse klær i jordtoner, bærende på en sekk, kortbukse, jakke og strømper. Mannen vises bakfra, med hans venstre profilparti vendt mot siden. Han står med spredte ben, hvor hunden er plassert sittende ved jegerens venstre legg. Hunden har hodet sitt vendt oppover. Treet og steinpartiet er omringet av siv, gress og andre vekster, hvor paletten er lagt i naturalistiske høsttoner. Et vann legger seg i en dyptgående, skrå bue nedover mot den venstre siden av motivet. Fra høyre side er trær plassert i en horisontal akse, hvor greinene strekker seg lineært bakover i svakere og mer kalde fargetoner. Motivets bakerste lag består av to skrånede vertikale fjellpartier liggende på venstre og høyre kant, med overlappende grå skyer ovenfor. I midten ser vi et fjell med en tilhørende spiss, som strekker seg mot en lyseblå himmel. Det er i dette området av motivet brukt en klar og hvit belysningsfarge, hvilket skaper en effekt av sollys. Denne lysbruken står i kontrast til verkets mørkere fargedominans i det nedre partiet, som i sin helhet vil gi et hierarkisk lysuttrykk.
Formalanalyse
Verket er olje på lerret i format 89 x 74,5 cm og er i mimetisk (etterlignende) stil. Fearnleys strøk går i ett med områdene han utformer, uten å virke videre synlige. Arbeidet er malerisk, men presist. I likhet med naturens former er også de tydeligere strøkene og tekstureringene lagt i avrundede strøk. Dette bidrar til å opprettholde verkets følelse av ro.
Linjene som er trukket mellom eiken og vannflaten viser til en sentral tradisjon som kommer frem i flere romantiske verk; en trekantkomposisjon. En slik komposisjon skal gi betrakteren en opplevelse av stabilitet, ro og harmoni. I likhet med J.C.Dahl og andre romantikere ser vi at billedflaten deles inn i mørk forgrunn, lys mellomgrunn og mørk bakgrunn[3].
Lyset i motivet er naturalistisk og vi ser taktiske plasserte glipper i skydekket der variasjonen mellom mørkt og lyst skaper god rytme for øyet. Dette spillet mellom kontraster kommer også frem i møtet mellom den mørke vegetasjonen i nedre halvdel av motivet og de lyse områdene i øvre halvdel av motivet. Denne behandlingen av lys og skygge i romantikken peker tydelig tilbake til de barokke mesterne.
Jakten ved Königssee er et motiv Fearnley maler flere ganger. Både læreren J.C.Dahl og Fearnley selv samlet skisser på studiereiser som senere ble satt sammen til ett verk[4]. Gjentagelsen av Königssee i Fearnleys arbeider stammer trolig fra dette. Motivet går igjen i diverse verk i perioden 1835-39, eksempelvis i 1839 i Jakten ved Königssee[5]. I brev skrevet februar 1835 bemerket Fearnley at motivet var det betydeligste arbeidet hans fra perioden han bodde i Roma (1832-35)[6].
Referanser
- ↑ Alsvik, Thomas Fearnleys tegninger, 20.
- ↑ Haverkamp, s.v. “Thomas Fearnley”, Norsk biografisk leksikon online.
- ↑ Haverkamp, s.v. “Thomas Fearnley”, Norsk biografisk leksikon online.
- ↑ Askeland, Norske malerier, 29-30.
- ↑ Willoch, Maleren Thomas Fearnley, 104.
- ↑ Stiftelsen Modums Blaafarveværk. (1986). Thomas Fearnley, 62.
