Forskjell mellom versjoner av «Ver Sacrum»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
=== Kunstneriske forbilder === | === Kunstneriske forbilder === | ||
| − | I tillegg til å være påvirket av sin samtid, var Salo Jæger påvirket av sine estetiske forbilder[ | + | I tillegg til å være påvirket av sin samtid, var Salo Jæger påvirket av sine estetiske forbilder.[16] Jæger hentet inspirasjon fra både Piet Mondrian, Vasilij Kandinskij, Josef Albers og Paul Klee. Disse var tilknyttet til Bauhausskolen, og var med å utvikle omfattende farge- og formteorier rundt det abstrakte maleriet.[19] Salo Jæger beundret forfatter Anton Tsjekhovs arbeider som, i likhet med Jæger, tar bruk av bevissthetsstrøm-teknikker i sine arbeider. |
| − | Ifølge Salo Jæger selv var dessuten Kandinskijs malerier og fargeteori avgjørende for hennes kunstneriske identitet.[ | + | Ifølge Salo Jæger selv var dessuten Kandinskijs malerier og fargeteori avgjørende for hennes kunstneriske identitet.[20] Hun delte hans interesse for farger og intuisjon, samt hans demokratiske perspektiv på abstrakt kunst.[21] På 1960-tallet skulle kunsten ut der folk ferdes, i pakt med den demokratiseringen som skjedde etter andre verdenskrig.[24] Det abstrakte maleriet er gjerne i harmoni med et demokratisk syn på kunsten fordi hvem som helst kan nyte det. ''Ver Sacrum'' er et abstrakt og nonfigurativt verk som det er mulig å oppleve i øyeblikket man ser det, uten behov for historiske eller teoretiske forkunnskaper. På̊ denne måten har alle mulighet til å se la formen og fargene i dette maleriet vekke sansene. |
=== Kunsthistorisk kontekst === | === Kunsthistorisk kontekst === | ||
| − | ''Ver Sacrum'' kan tilskrives flere kunsthistoriske perioder og retninger. | + | ''Ver Sacrum'' kan tilskrives flere kunsthistoriske perioder og retninger. Verket ble produsert mot slutten av 1980-tallet, en periode hvor Salo Jæger vender tilbake til utgangspunktet for sitt kunstneriske utrykk fra 1960-årene. [25]. Jæger innledet sin karriere som modernist i 1960-årene, en periode hvor modernismen hadde en hegemonisk stilling i norsk kunst.[26] ''Ver Sacrum'' bygger derfor noe på modernismen, men også etterkrigstiden og postmodernismen. Ifølge Gunnar Danbolt var postmodernismen en periode hvor det var plass for mangfold i maleriet: «I ei tid da individet igjen blei aksentuert, var det rimeleg at målarane gjekk sine eigne vegar og ikke lét seg kanalisere inn i smalspora moteretningar.»[27] Et annet trekk ved postmodernismen var at: «Postmodernismen var […] opptatt av at fortida er nærverande […] at fortida ikkje eksisterer ein eller annan stad ''bak'' oss i tid, men finst framfor auga våre i form av nærverande tekstar, monument, måleri og skulpturar […]»[28]. I ''Ver Sacrum'' kan man oppleve både at Salo Jæger er fri til å lage den kunsten hun ønsker, samtidig som kunsthistorien ligger der som et fundament for hennes arbeid. |
| − | + | Jæger kan også ha blitt påvirket av de fire dominerende kunststrømmingene i Finland i tiden hun studerte: en konkret geometrisk abstraksjon, en særpreget surrealisme og en figurativ og en lyrisk abstrakt språkform.[5] Maleriet kan med sine kubistiske former og figurer også sies å bygge på ideer og konsepter fra kubismen. | |
| − | ----[ | + | ----[16] Ugelstad, ''Irma Salo Jæger'', 90. |
| − | [ | + | [17] Rajka, ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene,'' 128. |
| − | [ | + | [18] Drønnen, «Fargemesteren.» ''Subjekt'' 31. Januar 2017. subjekt.no/2017/01/31/subjektet-irma-salo-jaeger/ |
| − | [ | + | [19] Ugelstad, ''Irma Salo Jæger'', 90. |
| + | |||
| + | [20] Rajka, ''Eksperimentelle Tendenser i Norsk Billedkunst i 1960-Årene'', 133. | ||
| + | |||
| + | [21] Ugelstad, ''Irma Salo Jæger'', 91. | ||
| + | |||
| + | [24] Daehlin, ''Irma Salo Jæger'', 44. | ||
| + | |||
| + | [25] Daehlin, ''Irma Salo Jæger'', 80 | ||
| + | |||
| + | [26] Danbolt. ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og Skulptur fra Vikingtida Til i Dag'', 434. | ||
| + | |||
| + | [27] Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 462. | ||
| + | |||
| + | [28] Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 408. | ||
| + | |||
| + | [29] Sydhoff, ''Billedkonsten i Norden'', 124. | ||
| − | |||
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
Revisjonen fra 21. okt. 2021 kl. 13:03
Kunstneriske forbilder
I tillegg til å være påvirket av sin samtid, var Salo Jæger påvirket av sine estetiske forbilder.[16] Jæger hentet inspirasjon fra både Piet Mondrian, Vasilij Kandinskij, Josef Albers og Paul Klee. Disse var tilknyttet til Bauhausskolen, og var med å utvikle omfattende farge- og formteorier rundt det abstrakte maleriet.[19] Salo Jæger beundret forfatter Anton Tsjekhovs arbeider som, i likhet med Jæger, tar bruk av bevissthetsstrøm-teknikker i sine arbeider.
Ifølge Salo Jæger selv var dessuten Kandinskijs malerier og fargeteori avgjørende for hennes kunstneriske identitet.[20] Hun delte hans interesse for farger og intuisjon, samt hans demokratiske perspektiv på abstrakt kunst.[21] På 1960-tallet skulle kunsten ut der folk ferdes, i pakt med den demokratiseringen som skjedde etter andre verdenskrig.[24] Det abstrakte maleriet er gjerne i harmoni med et demokratisk syn på kunsten fordi hvem som helst kan nyte det. Ver Sacrum er et abstrakt og nonfigurativt verk som det er mulig å oppleve i øyeblikket man ser det, uten behov for historiske eller teoretiske forkunnskaper. På̊ denne måten har alle mulighet til å se la formen og fargene i dette maleriet vekke sansene.
Kunsthistorisk kontekst
Ver Sacrum kan tilskrives flere kunsthistoriske perioder og retninger. Verket ble produsert mot slutten av 1980-tallet, en periode hvor Salo Jæger vender tilbake til utgangspunktet for sitt kunstneriske utrykk fra 1960-årene. [25]. Jæger innledet sin karriere som modernist i 1960-årene, en periode hvor modernismen hadde en hegemonisk stilling i norsk kunst.[26] Ver Sacrum bygger derfor noe på modernismen, men også etterkrigstiden og postmodernismen. Ifølge Gunnar Danbolt var postmodernismen en periode hvor det var plass for mangfold i maleriet: «I ei tid da individet igjen blei aksentuert, var det rimeleg at målarane gjekk sine eigne vegar og ikke lét seg kanalisere inn i smalspora moteretningar.»[27] Et annet trekk ved postmodernismen var at: «Postmodernismen var […] opptatt av at fortida er nærverande […] at fortida ikkje eksisterer ein eller annan stad bak oss i tid, men finst framfor auga våre i form av nærverande tekstar, monument, måleri og skulpturar […]»[28]. I Ver Sacrum kan man oppleve både at Salo Jæger er fri til å lage den kunsten hun ønsker, samtidig som kunsthistorien ligger der som et fundament for hennes arbeid.
Jæger kan også ha blitt påvirket av de fire dominerende kunststrømmingene i Finland i tiden hun studerte: en konkret geometrisk abstraksjon, en særpreget surrealisme og en figurativ og en lyrisk abstrakt språkform.[5] Maleriet kan med sine kubistiske former og figurer også sies å bygge på ideer og konsepter fra kubismen.
[16] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 90.
[17] Rajka, Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene, 128.
[18] Drønnen, «Fargemesteren.» Subjekt 31. Januar 2017. subjekt.no/2017/01/31/subjektet-irma-salo-jaeger/
[19] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 90.
[20] Rajka, Eksperimentelle Tendenser i Norsk Billedkunst i 1960-Årene, 133.
[21] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 91.
[24] Daehlin, Irma Salo Jæger, 44.
[25] Daehlin, Irma Salo Jæger, 80
[26] Danbolt. Norsk Kunsthistorie: Bilde og Skulptur fra Vikingtida Til i Dag, 434.
[27] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 462.
[28] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 408.
[29] Sydhoff, Billedkonsten i Norden, 124.
