Forskjell mellom versjoner av «Ver Sacrum»
(→Kunstnerisk utvikling) |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
=== Kunstnerisk utvikling === | === Kunstnerisk utvikling === | ||
| + | Salo Jæger hadde en bred kunstnerisk utdanning i 1950-årene, både i Helsinki, München og Oslo.* Under denne tiden og begynnelsen av 1960-tallet drev Salo Jæger i hovedsak med malerier i jordfarger og motivene hennes var til dels figurative.* Det var på 60-tallet at hun utviklet det videre til et mer nonfigurativt motiv.* Formatene ble større, fargene ble sterkere og endret seg til grønt, oransje, rødt eller blått.* Frem mot 80-tallet drev hun blant annet med utsmykninger, som også bærer preg av de sterke fargene, med for eksempel frisen ''Nordlys, - sommer, vinter''(1970), og relieffet ''Den hemmelige skrift''(1972).* Her bruker hun primærfargene som kan gjenkjennes i hennes senere kunstverk, og da også ''Ver Sacrum''. | ||
| + | |||
| + | Det var i 1980- og 1990-tallet at Salo Jæger returnerte tilbake til sin nonfigurative kunst fra 60-tallet, men på nye betingelser. Hun har gått vekk fra de mørke jordfargene og over til lysere og mer ekspressive farger på lerretet. Det blir en ny erfaring med form, flate og farge.* Denne nye erfaringen er ''Ver Sacrum'' en del av. | ||
=== Kunstneriske forbilder === | === Kunstneriske forbilder === | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2021 kl. 16:04
Ver Sacrum er et maleri av Irma Salo Jæger, som ble produsert i 1989, og kjøpt samme år av Nasjonal Museet for kunst, arkitektur og design (Oslo). Det nonfigurative maleriet er 162x200 cm og er malt med olje og tempera på lerret. Verket gjenspeiler eksperimentering med former og farger, som har vært sentrale i Jægers kunstnerisk arbeidet siden 1960-tallet.
Innhold
Motiv
Ver Sacrum er et nonfigurativt verk med fokus på verkets farger. Maleriet har en sterk oransjfarge som brer seg bredt utover lerrete og dominerer billedrommet.
Verket er preget av tydelige penselstrøk som skaper både struktur og dynamikk.
Formalanalyse
Tolkning
Tittelen
Ver Sacrum kommer fra latin og kan oversettes til "Hellig Vår" på norsk.* Ver Sacrum er også navnet på et rituale som ble praktisert i Italia i antikken.* Ritualet ble utført ved uår eller annen nød ved å vie eller ofre mennesker, dyr og planter som ble frembrakt på våren til en guddom. Denne guddommen var Mars, en opprinnelig italiensk naturguddom, som vernet om jordbruk og kvegavl.* Menneskeofringen gikk ut på at barn født i tidsrommet mars til april måtte emigrere i voksen alder for å unngå overbefolkning som førte til at nye stammer ble etablert i Italia.
Poesi
Ta inn diktet
dra inn at dette er et eksempel
Kontekst
Kunstnerisk utvikling
Salo Jæger hadde en bred kunstnerisk utdanning i 1950-årene, både i Helsinki, München og Oslo.* Under denne tiden og begynnelsen av 1960-tallet drev Salo Jæger i hovedsak med malerier i jordfarger og motivene hennes var til dels figurative.* Det var på 60-tallet at hun utviklet det videre til et mer nonfigurativt motiv.* Formatene ble større, fargene ble sterkere og endret seg til grønt, oransje, rødt eller blått.* Frem mot 80-tallet drev hun blant annet med utsmykninger, som også bærer preg av de sterke fargene, med for eksempel frisen Nordlys, - sommer, vinter(1970), og relieffet Den hemmelige skrift(1972).* Her bruker hun primærfargene som kan gjenkjennes i hennes senere kunstverk, og da også Ver Sacrum.
Det var i 1980- og 1990-tallet at Salo Jæger returnerte tilbake til sin nonfigurative kunst fra 60-tallet, men på nye betingelser. Hun har gått vekk fra de mørke jordfargene og over til lysere og mer ekspressive farger på lerretet. Det blir en ny erfaring med form, flate og farge.* Denne nye erfaringen er Ver Sacrum en del av.
Kunstneriske forbilder
I tillegg til å være påvirket av sin samtid, var Salo Jæger påvirket av sine estetiske forbilder.[16] Jæger hentet inspirasjon fra både Piet Mondrian, Vasilij Kandinskij, Josef Albers og Paul Klee. Disse var tilknyttet til Bauhausskolen, og var med å utvikle omfattende farge- og formteorier rundt det abstrakte maleriet.[19] Salo Jæger beundret forfatter Anton Tsjekhovs arbeider som, i likhet med Jæger, tar bruk av bevissthetsstrøm-teknikker i sine arbeider.
Ifølge Salo Jæger selv var dessuten Kandinskijs malerier og fargeteori avgjørende for hennes kunstneriske identitet.[20] Hun delte hans interesse for farger og intuisjon, samt hans demokratiske perspektiv på abstrakt kunst.[21] På 1960-tallet skulle kunsten ut der folk ferdes, i pakt med den demokratiseringen som skjedde etter andre verdenskrig.[24] Det abstrakte maleriet er gjerne i harmoni med et demokratisk syn på kunsten fordi hvem som helst kan nyte det. Ver Sacrum er et abstrakt og nonfigurativt verk som det er mulig å oppleve i øyeblikket man ser det, uten behov for historiske eller teoretiske forkunnskaper. På̊ denne måten har alle mulighet til å se og la formen og fargene i dette maleriet vekke sansene.
Kunsthistorisk kontekst
Ver Sacrum kan tilskrives flere kunsthistoriske perioder og retninger. Verket ble produsert mot slutten av 1980-tallet, en periode hvor Salo Jæger vender tilbake til utgangspunktet for sitt kunstneriske utrykk fra 1960-årene. [25]. Jæger innledet sin karriere som modernist i 1960-årene, en periode hvor modernismen hadde en hegemonisk stilling i norsk kunst.[26] Ver Sacrum bygger derfor noe på modernismen, men også etterkrigstiden og postmodernismen. Ifølge Gunnar Danbolt var postmodernismen en periode hvor det ble plass til mangfold i maleriet: «I ei tid da individet igjen blei aksentuert, var det rimeleg at målarane gjekk sine eigne vegar og ikkje lét seg kanalisere inn i smalspora moteretningar.»[27] Et annet trekk ved postmodernismen var i følge Danbolt at: «Postmodernismen var […] opptatt av at fortida er nærverande […] at fortida ikkje eksisterer ein eller annan stad bak oss i tid, men finst framfor auga våre i form av nærverande tekstar, monument, måleri og skulpturar […]»[28]. I Ver Sacrum kan man oppleve innslag av begge disse momentene: Salo Jæger er fri til å lage den kunsten hun ønsker, samtidig som kunsthistorien ligger der som et fundament for hennes arbeid.
Maleriet kan med sine kubistiske former og figurer sies å bygge på ideer og konsepter fra kubismen. Jæger kan også ha blitt påvirket av de fire dominerende kunststrømmingene i Finland i tiden hun studerte: en konkret geometrisk abstraksjon, en særpreget surrealisme, og en figurativ- og lyrisk abstrakt språkform.[29]
[16] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 90.
[17] Rajka, Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene, 128.
[18] Drønnen, «Fargemesteren.» Subjekt 31. Januar 2017. subjekt.no/2017/01/31/subjektet-irma-salo-jaeger/
[19] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 90.
[20] Rajka, Eksperimentelle Tendenser i Norsk Billedkunst i 1960-Årene, 133.
[21] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 91.
[24] Daehlin, Irma Salo Jæger, 44.
[25] Daehlin, Irma Salo Jæger, 80
[26] Danbolt. Norsk Kunsthistorie: Bilde og Skulptur fra Vikingtida Til i Dag, 434.
[27] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 462.
[28] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 408.
[29] Sydhoff, Billedkonsten i Norden, 124.
