Forskjell mellom versjoner av «Ver Sacrum»
(→Motiv) |
(Kilder) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
=== Kunstnerisk utvikling === | === Kunstnerisk utvikling === | ||
| − | Salo Jæger hadde en bred kunstnerisk utdanning i 1950-årene, både i Helsinki, München og Oslo.<ref>''Norsk kunstnerleksikon ,'' s.v. «Irma Salo Jæger» av Erik Dæhlin. 23.10.2021. <nowiki>https://nkl.snl.no/Irma_Salo_J%C3%A6ger</nowiki></ref> Under denne tiden og begynnelsen av 1960-tallet drev Salo Jæger i hovedsak med malerier i jordfarger og motivene hennes var til dels figurative.<ref name=":0">Dæhlin, ''Irma Salo Jæger,'' 80</ref> Det var på 60-tallet at hun utviklet det videre til et mer nonfigurativt motiv.<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og Skulptur fra Vikingtida Til i Dag, 437</ref> Formatene ble større, fargene ble sterkere og endret seg til grønt, oransje, rødt eller blått.<ref | + | Salo Jæger hadde en bred kunstnerisk utdanning i 1950-årene, både i Helsinki, München og Oslo.<ref>''Norsk kunstnerleksikon ,'' s.v. «Irma Salo Jæger» av Erik Dæhlin. 23.10.2021. <nowiki>https://nkl.snl.no/Irma_Salo_J%C3%A6ger</nowiki></ref> Under denne tiden og begynnelsen av 1960-tallet drev Salo Jæger i hovedsak med malerier i jordfarger og motivene hennes var til dels figurative.<ref name=":0">Dæhlin, ''Irma Salo Jæger,'' 80</ref> Det var på 60-tallet at hun utviklet det videre til et mer nonfigurativt motiv.<ref name=":1">Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og Skulptur fra Vikingtida Til i Dag, 437</ref> Formatene ble større, fargene ble sterkere og endret seg til grønt, oransje, rødt eller blått.<ref name=":1" /> Frem mot 80-tallet drev hun blant annet med utsmykninger, som også bærer preg av de sterke fargene, med for eksempel frisen ''Nordlys, - sommer, vinter''(1970), og relieffet ''Den hemmelige skrift''(1972).<ref>Dæhlin, ''Irma Salo Jæger,'' 56, 58</ref> Her bruker hun primærfargene som kan gjenkjennes i hennes senere kunstverk, og da også i ''Ver Sacrum''. |
Det var i 1980- og 1990-tallet at Salo Jæger returnerte tilbake til sin nonfigurative kunst fra 60-tallet, men på nye betingelser. Hun har gått vekk fra de mørke jordfargene og over til lysere og mer ekspressive farger på lerretet. Det blir en ny erfaring med form, flate og farge.<ref name=":0" /> Denne nye erfaringen er ''Ver Sacrum'' en del av. | Det var i 1980- og 1990-tallet at Salo Jæger returnerte tilbake til sin nonfigurative kunst fra 60-tallet, men på nye betingelser. Hun har gått vekk fra de mørke jordfargene og over til lysere og mer ekspressive farger på lerretet. Det blir en ny erfaring med form, flate og farge.<ref name=":0" /> Denne nye erfaringen er ''Ver Sacrum'' en del av. | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 13:19
Ver Sacrum er et maleri av Irma Salo Jæger, som ble produsert i 1989, og kjøpt samme år av Nasjonal Museet for kunst, arkitektur og design (Oslo). Det nonfigurative maleriet er 162x200 cm og er malt med olje og tempera på lerret. Verket gjenspeiler eksperimentering med former og farger, som har vært sentrale i Jægers kunstnerisk arbeidet siden 1960-tallet.
Innhold
Tittel
Ver Sacrum kommer fra latin og kan oversettes til "Hellig Vår" på norsk.* Ver Sacrum er også navnet på et rituale som ble praktisert i Italia i antikken.* Ritualet ble utført ved uår eller annen nød ved å vie eller ofre mennesker, dyr og planter som ble frembrakt på våren til en guddom. Denne guddommen var Mars, en opprinnelig italiensk naturguddom, som vernet om jordbruk og kvegavl.* Menneskeofringen gikk ut på at barn født i tidsrommet mars til april måtte emigrere i voksen alder for å unngå overbefolkning som førte til at nye stammer ble etablert i Italia.
Motiv
Ver Sacrum er et nonfigurativt verk med fokus på verkets farger. Verket er preget av tydelige penselstrøk som skaper både struktur og dynamikk. Maleriet tar utgangspunkt i primærfargene rødt, gult og blått, men hoveddelen av det gule er en brent tone som går mot det oransje, og det meste av det røde går mot rosa. Den fargen som kan beskrives som oransje, er bildets hovedfarge og dominerer billedrommet, mens det er den geometriske figuren som er i ulike nyanser av rosa. Disse fargene er plassert i nærheten av hverandre på fargesirkelen, og gir inntrykk av et samspill. Mens det oransje området kan sees som en bakgrunn eller en grunning, kan det rosa området gi mer inntrykk av å ligge oppå, eller bevege seg mot observatøren. De tydelige penselstrøkene underbygger en følelse av dybde og av flere lag i bildet: den rosa fargen er enkelte steder transparent slik at man ser oransje partier komme gjennom. Fargedominansen er varm, og de små innslagene av blått fungerer som en kald kontrast. De to blå områdene består av grove strøk som skaper dynamikk og bevegelse. Flere linjer, som varierer i lengde og retning, krysser lerretet vertikalt. De fleste av dem er røde, og krysser i ekstremitetene med mindre røde horisontale streker. De to første fra venstre er autonome, mens de andrefungerer i noen punkter som omrisslinjer i figureneoger ikke kontinuerlige. Man kan se litt hvit farge i et par av de vertikale linjene og i nyansene i rosa og oransje.
Formalanalyse
Å stå foran Ver Sacrum, kan føles som å gå ut på en solrik dag. Variasjonene av fargerike penselstrøk fremhever effekten av belysning og bevegelse. De dominerende varme fargene utrykker nærhet og åpenhet, som om maleriet strekker seg ut av lerret mot betrakteren. Gul-oransje farge er i harmoni med rosa, og står i kontrast med de blå strekene i midten av maleriet. I Kandinskji's fargesirkel har kontrasten mellom gul og blå mest betydning, da gul er en fundamentalt varm farge og blå er en fundamentalt kald farge.[1] I Ver sacrum, kan man si at kontrasten får fargene til å se lysere ut, og er med å skape en følelse av energi i maleriet.
Selv om Ver Sacrum er et nonfigurativt maleri med flate figurer, får vi likevel et inntrykk av dybde. Det oransje fungerer som bakgrunn, og det ser ut som om de rosa figurene er mellomgrunn og de vertikale strekene forgrunn. Detter er fordi vi er vant til å assosiere utydelighet med fjernhet og klarhet med nærvær. Slik ser vi at de vertikale linjene er mer tydelige enn figurene, som igjen er mer definerte enn den gul-oransje bakgrunnen. Samtidig får vi inntrykk av at de forskjellige planene går inn i hverandre når det oransje blandes med rosa, og de vertikale linjene blir i noen punker omrisslinjer til figurene. Som nevnt, gjør også de varme fargene at lerret åpner seg mot betraktere. På denne måten, vil bruken av farge og linjer som romskapende virkemidler frembringe den kraftfulle intensiteten av maleriet, og gir inntrykk av stort, uendelig rom[2]. Den store dimensjonen av lerret er også med å skape den følelsen av å bli nedsenket i en verden av lys.
Penselstrøkene er synlige, ekspressive, og går i forskjellige retninger. De blander seg med hverandre og skaper en effekt av helhet. Samtidig som de gjør maleriet til å se dynamisk ut, som om det kommer til liv. (flammende hav)!!. De vertikale linjene, som er mer klare og aggressive, bryter denne harmonien. Dette er med på å skape bevegelse på lerretet, og danne en spenningsfylt balanse gjennom former og farger. Dette er med på gi maleriet både ro og liv[3].
[1] Caroline Ugelstad, Irma Salo Jæger,
[2] [null Erik Daehlin, Irma salo Jæger]
[3] Caroline Ugelstad, Irma Salo Jæger
Kontekst
Kunstnerisk utvikling
Salo Jæger hadde en bred kunstnerisk utdanning i 1950-årene, både i Helsinki, München og Oslo.[2] Under denne tiden og begynnelsen av 1960-tallet drev Salo Jæger i hovedsak med malerier i jordfarger og motivene hennes var til dels figurative.[3] Det var på 60-tallet at hun utviklet det videre til et mer nonfigurativt motiv.[4] Formatene ble større, fargene ble sterkere og endret seg til grønt, oransje, rødt eller blått.[4] Frem mot 80-tallet drev hun blant annet med utsmykninger, som også bærer preg av de sterke fargene, med for eksempel frisen Nordlys, - sommer, vinter(1970), og relieffet Den hemmelige skrift(1972).[5] Her bruker hun primærfargene som kan gjenkjennes i hennes senere kunstverk, og da også i Ver Sacrum.
Det var i 1980- og 1990-tallet at Salo Jæger returnerte tilbake til sin nonfigurative kunst fra 60-tallet, men på nye betingelser. Hun har gått vekk fra de mørke jordfargene og over til lysere og mer ekspressive farger på lerretet. Det blir en ny erfaring med form, flate og farge.[3] Denne nye erfaringen er Ver Sacrum en del av.
Kunstneriske forbilder
I tillegg til å være påvirket av sin samtid, var Salo Jæger påvirket av sine estetiske forbilder.[6][16] Jæger hentet inspirasjon fra både Piet Mondrian, Vasilij Kandinskij, Josef Albers og Paul Klee. Disse var tilknyttet til Bauhausskolen, og var med å utvikle omfattende farge- og formteorier rundt det abstrakte maleriet.[19] Salo Jæger beundret forfatter Anton Tsjekhovs arbeider som, i likhet med Jæger, tar bruk av bevissthetsstrøm-teknikker i sine arbeider.
Ifølge Salo Jæger selv var dessuten Kandinskijs malerier og fargeteori avgjørende for hennes kunstneriske identitet.[20] Hun delte hans interesse for farger og intuisjon, samt hans demokratiske perspektiv på abstrakt kunst.[21] På 1960-tallet skulle kunsten ut der folk ferdes, i pakt med den demokratiseringen som skjedde etter andre verdenskrig.[24] Det abstrakte maleriet er gjerne i harmoni med et demokratisk syn på kunsten fordi hvem som helst kan nyte det. Ver Sacrum er et abstrakt og nonfigurativt verk som det er mulig å oppleve i øyeblikket man ser det, uten behov for historiske eller teoretiske forkunnskaper. På̊ denne måten har alle mulighet til å se og la formen og fargene i dette maleriet vekke sansene.
Kunsthistorisk kontekst
Ver Sacrum kan tilskrives flere kunsthistoriske perioder og retninger. Verket ble produsert mot slutten av 1980-tallet, en periode hvor Salo Jæger vender tilbake til utgangspunktet for sitt kunstneriske utrykk fra 1960-årene. [25]. Jæger innledet sin karriere som modernist i 1960-årene, en periode hvor modernismen hadde en hegemonisk stilling i norsk kunst.[26] Ver Sacrum bygger derfor noe på modernismen, men også etterkrigstiden og postmodernismen. Ifølge Gunnar Danbolt var postmodernismen en periode hvor det ble plass til mangfold i maleriet: «I ei tid da individet igjen blei aksentuert, var det rimeleg at målarane gjekk sine eigne vegar og ikkje lét seg kanalisere inn i smalspora moteretningar.»[27] Et annet trekk ved postmodernismen var i følge Danbolt at: «Postmodernismen var […] opptatt av at fortida er nærverande […] at fortida ikkje eksisterer ein eller annan stad bak oss i tid, men finst framfor auga våre i form av nærverande tekstar, monument, måleri og skulpturar […]»[28]. I Ver Sacrum kan man oppleve innslag av begge disse momentene: Salo Jæger er fri til å lage den kunsten hun ønsker, samtidig som kunsthistorien ligger der som et fundament for hennes arbeid.
Maleriet kan med sine kubistiske former og figurer sies å bygge på ideer og konsepter fra kubismen. Jæger kan også ha blitt påvirket av de fire dominerende kunststrømmingene i Finland i tiden hun studerte: en konkret geometrisk abstraksjon, en særpreget surrealisme, og en figurativ- og lyrisk abstrakt språkform.[29]
Bibliografi
Dæhlin, Erik. Irma Salo Jæger. Oslo: Forlaget Press. 2002
Ugelstad, Caroline (red.). Irma Salo Jæger. Høvikodden: Henie Onstad Kunstsenter, 2017.
[16] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 90.
[17] Rajka, Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene, 128.
[18] Drønnen, «Fargemesteren.» Subjekt 31. Januar 2017. subjekt.no/2017/01/31/subjektet-irma-salo-jaeger/
[19] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 90.
[20] Rajka, Eksperimentelle Tendenser i Norsk Billedkunst i 1960-Årene, 133.
[21] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 91.
[24] Daehlin, Irma Salo Jæger, 44.
[25] Daehlin, Irma Salo Jæger, 80
[26] Danbolt. Norsk Kunsthistorie: Bilde og Skulptur fra Vikingtida Til i Dag, 434.
[27] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 462.
[28] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 408.
[29] Sydhoff, Billedkonsten i Norden, 124.
- ↑ Uglestad, Irma Salo Jæger, 100.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon , s.v. «Irma Salo Jæger» av Erik Dæhlin. 23.10.2021. https://nkl.snl.no/Irma_Salo_J%C3%A6ger
- ↑ 3,0 3,1 Dæhlin, Irma Salo Jæger, 80
- ↑ 4,0 4,1 Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og Skulptur fra Vikingtida Til i Dag, 437
- ↑ Dæhlin, Irma Salo Jæger, 56, 58
- ↑ Ugelstad, Caroline, red. Irma Salo Jæger. Høvikodden: Henie Onstad Kunstsenter, 2017.
