Forskjell mellom versjoner av «Synnøve Anker Aurdal»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Har endret litt tegnsetting og justert på enkelte setninger for å gjøre dem mer fullstendig og logisk.)
Linje 2: Linje 2:
 
Synnøve Anker Aurdal (1908-2000) var en pionér innen norsk tekstilkunst.<ref>Danbolt, "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal", 229</ref>
 
Synnøve Anker Aurdal (1908-2000) var en pionér innen norsk tekstilkunst.<ref>Danbolt, "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal", 229</ref>
  
−
Hun var utdannet ved søstrene Prestgards vevsskole i Lillehammer og Statens Kvindelige industriskole i Oslo.<ref name=":0">Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 25</ref> Hun debuterte i 1941 med en utstilling av tepper, brukstekstiler og applikasjoner (noen kopierte, andre av eget design) ved Kunstnerforbundet. Dette innviet hennes karriere som tekstilkunstner, snarere enn håndverker.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 30-31</ref>
+
Hun var utdannet ved søstrene Prestgards vevsskole i Lillehammer og Statens Kvindelige industriskole i Oslo.<ref name=":0">Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 25</ref> Hun debuterte i 1941 med en utstilling av tepper, brukstekstiler og applikasjoner (noen kopierte, andre av eget design) ved Kunstnerforbundet. Dette ble startpunktet for hennes karriere som tekstilkunstner, snarere enn håndverker.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 30-31</ref>
  
−
Aurdal var påvirket av tradisjonell norsk billedvev<ref name=":0" /> og forgjengere som Hannah Ryggen<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 34</ref> (1894-1970). Fra 60-tallet beveget hun seg derimot mer mot samtidens abstrakte og non-figurative motiver, og hun har selv sagt at dette var et bevisst valg.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 60</ref> Hun har også nevnt farger, garn og tråder, rytme,<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 60-2</ref> dikt, musikk og naturen som inspirasjonskilder.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 67</ref>
+
Aurdal var påvirket av tradisjonell norsk billedvev<ref name=":0" /> og forgjengere som Hannah Ryggen<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 34</ref> (1894-1970). Fra 60-tallet beveget hun seg derimot mer mot samtidens abstrakte og non-figurative motiver, og hun har selv sagt at dette var et bevisst valg.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 60</ref> Hun har også brukt farger, garn og tråder, lyrikk,<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 60-2</ref> dikt, musikk og naturen som inspirasjonskilder i kunsten.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 67</ref>
  
−
Aurdal benyttet ukonvensjonelle materialer som “gamle bleknede åklær, ulltepper, ullundertøy og gamle dresser” i applikasjoner allerede under annen verdenskrig,<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 35</ref> men fra 60-tallet begynte hun å eksperimenterte med “sølv- og kobbertråd, nylon, metallkjeder, speil, polyesterkuler og stålkuler” i sine billedtepper.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26</ref> Hun utforsket også tekstilverkenes format, tredimensjonalitet og skulpturelle kvaliteter på 70-tallet.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 95</ref>
+
Aurdal benyttet ukonvensjonelle materialer som «gamle bleknede åklær, ulltepper, ullundertøy og gamle dresser» allerede under annen verdenskrig,<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 35</ref> men fra 60-tallet begynte hun å eksperimenterte med «sølv- og kobbertråd, nylon, metallkjeder, speil, polyesterkuler og stålkuler» i sine billedtepper.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26</ref> Hun utforsket også tekstilverkenes format, tredimensjonalitet og skulpturelle kvaliteter på 70-tallet.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 95</ref>
  
−
Hun har utført mange prestisjetunge bestillingssverk, deriblant ''Høyseteteppet'' (1958-61) i Håkonshallen i Bergen med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg, og Norges gave til Island i anledning 1100-årsjubileet i 1974. I 1982 representerte hun Norge i Veneziabiennalen, som første kvinnelige kunstner til å gjøre dette alene. Hun har mottatt flere kunstneriske utmerkelser og blitt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26-7</ref>
+
Hun har utført mange prestisjetunge bestillingssverk, deriblant ''Høyseteteppet'' (1958-61) hengt opp i Håkonshallen i Bergen, med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg. Aurdal var også skaperen bak Norges gave til Island i anledning landets 1100-årsjubileum i 1974. I 1982 representerte hun Norge i Veneziabiennalen, som første kvinnelige kunstner til å gjøre dette alene. Hun har mottatt flere kunstneriske utmerkelser og blitt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26-7</ref>
  
 
== Les om Synnøve Anker Aurdals verk ==
 
== Les om Synnøve Anker Aurdals verk ==
Linje 26: Linje 26:
 
Helliesen, Sidsel, Ingeborg Vibe og Jon-Arild Bielenberg (red.). ''Synnøve Anker Aurdal: Forarbeider og billedvev.'' Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Nasjonalgalleriet 12.04.97-18.06.97
 
Helliesen, Sidsel, Ingeborg Vibe og Jon-Arild Bielenberg (red.). ''Synnøve Anker Aurdal: Forarbeider og billedvev.'' Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Nasjonalgalleriet 12.04.97-18.06.97
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
−
[[Kategori:Kunstnere]] [[Kategori:Nasjonalmuseet]]
+
[[Kategori:Kunstnere]]  
 +
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]

Revisjonen fra 17. okt. 2022 kl. 23:02

Biografi

Synnøve Anker Aurdal (1908-2000) var en pionér innen norsk tekstilkunst.[1]

Hun var utdannet ved søstrene Prestgards vevsskole i Lillehammer og Statens Kvindelige industriskole i Oslo.[2] Hun debuterte i 1941 med en utstilling av tepper, brukstekstiler og applikasjoner (noen kopierte, andre av eget design) ved Kunstnerforbundet. Dette ble startpunktet for hennes karriere som tekstilkunstner, snarere enn håndverker.[3]

Aurdal var påvirket av tradisjonell norsk billedvev[2] og forgjengere som Hannah Ryggen[4] (1894-1970). Fra 60-tallet beveget hun seg derimot mer mot samtidens abstrakte og non-figurative motiver, og hun har selv sagt at dette var et bevisst valg.[5] Hun har også brukt farger, garn og tråder, lyrikk,[6] dikt, musikk og naturen som inspirasjonskilder i kunsten.[7]

Aurdal benyttet ukonvensjonelle materialer som «gamle bleknede åklær, ulltepper, ullundertøy og gamle dresser» allerede under annen verdenskrig,[8] men fra 60-tallet begynte hun å eksperimenterte med «sølv- og kobbertråd, nylon, metallkjeder, speil, polyesterkuler og stålkuler» i sine billedtepper.[9] Hun utforsket også tekstilverkenes format, tredimensjonalitet og skulpturelle kvaliteter på 70-tallet.[10]

Hun har utført mange prestisjetunge bestillingssverk, deriblant Høyseteteppet (1958-61) hengt opp i Håkonshallen i Bergen, med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg. Aurdal var også skaperen bak Norges gave til Island i anledning landets 1100-årsjubileum i 1974. I 1982 representerte hun Norge i Veneziabiennalen, som første kvinnelige kunstner til å gjøre dette alene. Hun har mottatt flere kunstneriske utmerkelser og blitt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.[11]

Les om Synnøve Anker Aurdals verk

Referanser

  1. ↑ Danbolt, "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal", 229
  2. ↑ 2,0 2,1 Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 25
  3. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 30-31
  4. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 34
  5. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 60
  6. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 60-2
  7. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 67
  8. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 35
  9. ↑ Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 26
  10. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 95
  11. ↑ Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 26-7

Litteraturliste

Danbolt, Hjørdis. "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal." Kunst Og Kultur 65, no. 4 (1982): 229-39.

Danbolt, Hjørdis. Synnøve Anker Aurdal. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag A/S, 1991.

Helliesen, Sidsel, Ingeborg Vibe og Jon-Arild Bielenberg (red.). Synnøve Anker Aurdal: Forarbeider og billedvev. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Nasjonalgalleriet 12.04.97-18.06.97

Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Synnøve_Anker_Aurdal&oldid=17359»