Forskjell mellom versjoner av «Landet på den andre siden»
(→Oppholdet i Sao Paulo) |
(→Oppholdet i Sao Paulo) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Året før Killi Olsen malte ''Landet på den andre siden,'' ble han invitert til å bidra til Norges paviljong i den store kunstbiennalen i Sao Paulo. Etter en kort visitt til Brasil bestemte han seg for å bosette seg der i de 9 innledende månedene før biennalen. Killi Olsens møte med Brasils nedbrente skoger og mishandlede urbefolkning skulle sette dype spor i ham. Dette ble inspirasjonen bak hans bidrag til kunstbiennalen, en installasjon bestående av 72 enorme statuer, sammen kalt ''Salamandernatten.'' Salamanderen fascinerte Killi Olsen da dette var dyret som hadde overlevd lengst, til tross for å være det mest sårbare, samt utrydningstruet. Salamanderen gjør også en opptreden i ''Landet på den andre siden'' i form av det firbente dyret i gult til høyre i maleriet. | Året før Killi Olsen malte ''Landet på den andre siden,'' ble han invitert til å bidra til Norges paviljong i den store kunstbiennalen i Sao Paulo. Etter en kort visitt til Brasil bestemte han seg for å bosette seg der i de 9 innledende månedene før biennalen. Killi Olsens møte med Brasils nedbrente skoger og mishandlede urbefolkning skulle sette dype spor i ham. Dette ble inspirasjonen bak hans bidrag til kunstbiennalen, en installasjon bestående av 72 enorme statuer, sammen kalt ''Salamandernatten.'' Salamanderen fascinerte Killi Olsen da dette var dyret som hadde overlevd lengst, til tross for å være det mest sårbare, samt utrydningstruet. Salamanderen gjør også en opptreden i ''Landet på den andre siden'' i form av det firbente dyret i gult til høyre i maleriet. | ||
− | Killi Olsens fargevalg er og trolig inspirert av hans inntrykk fra Brasil; "Jeg var fascinert av jorda, duften, sødmen, fargegehalten. -fargene varierte fra fiolett til oker og gult". | + | Killi Olsens fargevalg er og trolig inspirert av hans inntrykk fra Brasil; "Jeg var fascinert av jorda, duften, sødmen, fargegehalten. -fargene varierte fra fiolett til oker og gult". Den monotone fargebruken gir bildet en melankolsk samt beroligende effekt, til forskjell fra hans mer karakteristiske klare og noe aggressive fargebruk. Bildet er en visuell fremstilling av Killi Olsens indre opplevelse av Brasil som han selv beskrev som et sjokk, da det både var et paradis samt et redselskabinett. Slik kunst, malt ut ifra kunstnerens indre opplevelser av motivet versus det naturtro, klassifiseres som ekspresjonistisk. |
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] |
Revisjonen fra 18. okt. 2022 kl. 14:57
Kontekst
Oppholdet i Sao Paulo
Året før Killi Olsen malte Landet på den andre siden, ble han invitert til å bidra til Norges paviljong i den store kunstbiennalen i Sao Paulo. Etter en kort visitt til Brasil bestemte han seg for å bosette seg der i de 9 innledende månedene før biennalen. Killi Olsens møte med Brasils nedbrente skoger og mishandlede urbefolkning skulle sette dype spor i ham. Dette ble inspirasjonen bak hans bidrag til kunstbiennalen, en installasjon bestående av 72 enorme statuer, sammen kalt Salamandernatten. Salamanderen fascinerte Killi Olsen da dette var dyret som hadde overlevd lengst, til tross for å være det mest sårbare, samt utrydningstruet. Salamanderen gjør også en opptreden i Landet på den andre siden i form av det firbente dyret i gult til høyre i maleriet.
Killi Olsens fargevalg er og trolig inspirert av hans inntrykk fra Brasil; "Jeg var fascinert av jorda, duften, sødmen, fargegehalten. -fargene varierte fra fiolett til oker og gult". Den monotone fargebruken gir bildet en melankolsk samt beroligende effekt, til forskjell fra hans mer karakteristiske klare og noe aggressive fargebruk. Bildet er en visuell fremstilling av Killi Olsens indre opplevelse av Brasil som han selv beskrev som et sjokk, da det både var et paradis samt et redselskabinett. Slik kunst, malt ut ifra kunstnerens indre opplevelser av motivet versus det naturtro, klassifiseres som ekspresjonistisk.