Forskjell mellom versjoner av «Arne Ekeland»
| Linje 12: | Linje 12: | ||
<br> | <br> | ||
| − | <br> | + | <br>Verket ''Før avreise'' ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiO's kunstsamlinger. Maleriet på hele 272x402 cm, er montert i foajeen i Georg Sverdrups hus, innfelt i egen nisje på veggen til venstre, når man kommer inn. Verket er imidlertid ikke noe blikkfang, da det ikke er noen sammenheng mellom bildets skala og rommets skala. Det nærmest forsvinner i det enorme rommet.<ref>Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien. (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.</ref> Dette kan komme av at verket var, av maleren selv, opprinnelig tenkt for Oslo S, men ble tildelt UiO i 1999 som en del av den helhetlige utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket.<ref>Harald Flor. Øyne som ser - og mye mer. (Dagbladet, 02.09.99)</ref> Maleriet er utført med olje/akryl på lerret i lyse, duse farger. |
| − | + | Verket viser masse nakne mennesker som samhandler i et kystlandskap. Den både politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er malt som en del av samfunnet (uklar alder og personkarakteristikk) og ikke som enkeltindivider. De er anonyme skikkelser, noe som er vanlig i Ekelands verker. Noen definert stedsbeskrivelse får vi heller ikke, men det kan se ut som en kystby med små naust, fjorder og svaberg. Men, det er menneskene og det arbeidet de gjør som er blikkfanget. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette, harde og kalde bakgrunnen. Det er mye aktivitet i bildet. Noen frakter varer med bil/hest og kjerre, noen vasker klær og noen sitter og prater/tenker. Men felles for dem alle er at de samhandler med hverandre, og kanskje mot et felles mål. Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet, - det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser<ref>Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.</ref>. Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.<ref name="null">Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1083) 7:120.</ref> | |
| − | + | Ekeland var rasjonalist og utopist, men hadde perioder med depresjon og svartsyn. Han mente at selv om mennesket hadde ødelagt alt for seg selv på jorda, måtte det et eller annet sted i verdensrommet finnes livsformer og vesener som ”hadde fått det til”.<ref>Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 97.</ref> Dette kan kanskje vises i bildet. Det ser litt dystert og kaldt ut, og alle arbeider hardt, men bak skyene ser vi glimt av solstråler. To av menneskene (begge kvinner) har også små stråler rundt seg, en helt nederst i høyre hjørne, og en nesten øverst i venstre hjørne. Kanskje disse to menneskene er på vei til en bedre verden? En utopi bak skyene? Tittelen Før avreise kan kanskje spille på nettopp dette. At de venter på å reise til et annet, og kanskje bedre sted. Lyset kan kanskje symbolisere fremtid, håp og frihet. Det store hjulet i forgrunnen kan symbolisere livets evige runddans, skifte mellom gode og dårlige år, eller kanskje følelesen av å være et lite fremmedgjort hjul i det store samfunnsmaskineriet. | |
| − | Maleriet har et fint dybdeperspektiv ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De varme rosatonene, særlig i forgrunnen, og de kjøligere gråblå fargene i bakgrunnen er med på å forsterke perspektivet. | + | Maleriet har et fint dybdeperspektiv (nærmest en trekantformasjon) ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De varme rosatonene, særlig i forgrunnen, og de kjøligere gråblå fargene i bakgrunnen er med på å forsterke perspektivet. |
| + | |||
| + | Hele maleriet er bygget opp av avgrensede fargeflater hvorav noen flyter roligere over i hverandre mens de fleste er klart avgrenset. I måten dette er gjort på kan man se trekk fra kubismen, og det gir visse mosaikklignende assosiasjoner. Ekeland var interessert i den analytiske fasen av kubismen, og ble inspirert av blant andre Picasso og Braque.<ref>Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid, (Oslo:Gyldendal Norsk Forlag, 1983), 6:233.</ref> | ||
| + | |||
| + | Verket er imidlertid også realistisk forankret. Figurene har naturlige proporsjoner, og det samme har bebyggelsen, redskapene og landskapet. Ekeland begynte å male mer realistisk først i etterkrigstiden, og da han fikk kritiske spørsmål til dette valget repliserte han: ”Jammen det [abstrakte] skjønner ikke folk, nå vil jeg male så folk forstår det.”<ref>Finne sitert i Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 59.</ref> Han hadde en visjon om at kunsten skulle oppdra folket gjennom å integreres i det offentlige rom.<ref>Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 95.</ref> Selv om Ekeland var inspirert av både kubismen, ekspresjonismen og realismen, stod han i en aktiv dialog med samtidskunsten, ved at han lagde egne formuleringer heller enn å etterligne et bestemt forbilde.<ref>Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 17.</ref> | ||
<br> | <br> | ||
| Linje 32: | Linje 36: | ||
==== Bibliografi ==== | ==== Bibliografi ==== | ||
| − | *Bjerke, | + | *Bjerke, Øivind Storm. ''Arne Ekeland, Broen til melkeveien''. Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008. |
| + | |||
| + | Flor, Harald. ''Øyne som ser - og mye mer''. Dagbladet, 02.09.99, [http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&tag=item&words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&tag=item&words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise] | ||
| − | * | + | *Norberg-Schulz, Christian, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe. ''Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid. ''Bd 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983. |
| + | *Norberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Helliesen, Harald Flor, Anniken Thue og Alf Bøe. ''Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid.'' Bd 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983. | ||
==== Eksterne lenker ==== | ==== Eksterne lenker ==== | ||
Revisjonen fra 10. mar. 2011 kl. 13:42
Før avreise
|
|
Verket Før avreise ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiO's kunstsamlinger. Maleriet på hele 272x402 cm, er montert i foajeen i Georg Sverdrups hus, innfelt i egen nisje på veggen til venstre, når man kommer inn. Verket er imidlertid ikke noe blikkfang, da det ikke er noen sammenheng mellom bildets skala og rommets skala. Det nærmest forsvinner i det enorme rommet.[1] Dette kan komme av at verket var, av maleren selv, opprinnelig tenkt for Oslo S, men ble tildelt UiO i 1999 som en del av den helhetlige utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket.[2] Maleriet er utført med olje/akryl på lerret i lyse, duse farger.
Verket viser masse nakne mennesker som samhandler i et kystlandskap. Den både politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er malt som en del av samfunnet (uklar alder og personkarakteristikk) og ikke som enkeltindivider. De er anonyme skikkelser, noe som er vanlig i Ekelands verker. Noen definert stedsbeskrivelse får vi heller ikke, men det kan se ut som en kystby med små naust, fjorder og svaberg. Men, det er menneskene og det arbeidet de gjør som er blikkfanget. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette, harde og kalde bakgrunnen. Det er mye aktivitet i bildet. Noen frakter varer med bil/hest og kjerre, noen vasker klær og noen sitter og prater/tenker. Men felles for dem alle er at de samhandler med hverandre, og kanskje mot et felles mål. Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet, - det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser[3]. Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.[4]
Ekeland var rasjonalist og utopist, men hadde perioder med depresjon og svartsyn. Han mente at selv om mennesket hadde ødelagt alt for seg selv på jorda, måtte det et eller annet sted i verdensrommet finnes livsformer og vesener som ”hadde fått det til”.[5] Dette kan kanskje vises i bildet. Det ser litt dystert og kaldt ut, og alle arbeider hardt, men bak skyene ser vi glimt av solstråler. To av menneskene (begge kvinner) har også små stråler rundt seg, en helt nederst i høyre hjørne, og en nesten øverst i venstre hjørne. Kanskje disse to menneskene er på vei til en bedre verden? En utopi bak skyene? Tittelen Før avreise kan kanskje spille på nettopp dette. At de venter på å reise til et annet, og kanskje bedre sted. Lyset kan kanskje symbolisere fremtid, håp og frihet. Det store hjulet i forgrunnen kan symbolisere livets evige runddans, skifte mellom gode og dårlige år, eller kanskje følelesen av å være et lite fremmedgjort hjul i det store samfunnsmaskineriet.
Maleriet har et fint dybdeperspektiv (nærmest en trekantformasjon) ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De varme rosatonene, særlig i forgrunnen, og de kjøligere gråblå fargene i bakgrunnen er med på å forsterke perspektivet.
Hele maleriet er bygget opp av avgrensede fargeflater hvorav noen flyter roligere over i hverandre mens de fleste er klart avgrenset. I måten dette er gjort på kan man se trekk fra kubismen, og det gir visse mosaikklignende assosiasjoner. Ekeland var interessert i den analytiske fasen av kubismen, og ble inspirert av blant andre Picasso og Braque.[6]
Verket er imidlertid også realistisk forankret. Figurene har naturlige proporsjoner, og det samme har bebyggelsen, redskapene og landskapet. Ekeland begynte å male mer realistisk først i etterkrigstiden, og da han fikk kritiske spørsmål til dette valget repliserte han: ”Jammen det [abstrakte] skjønner ikke folk, nå vil jeg male så folk forstår det.”[7] Han hadde en visjon om at kunsten skulle oppdra folket gjennom å integreres i det offentlige rom.[8] Selv om Ekeland var inspirert av både kubismen, ekspresjonismen og realismen, stod han i en aktiv dialog med samtidskunsten, ved at han lagde egne formuleringer heller enn å etterligne et bestemt forbilde.[9]
Referanser
- ↑ Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien. (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.
- ↑ Harald Flor. Øyne som ser - og mye mer. (Dagbladet, 02.09.99)
- ↑ Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.
- ↑ Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1083) 7:120.
- ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 97.
- ↑ Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid, (Oslo:Gyldendal Norsk Forlag, 1983), 6:233.
- ↑ Finne sitert i Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 59.
- ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 95.
- ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 17.
Bibliografi
- Bjerke, Øivind Storm. Arne Ekeland, Broen til melkeveien. Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.
Flor, Harald. Øyne som ser - og mye mer. Dagbladet, 02.09.99, http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&tag=item&words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise
- Norberg-Schulz, Christian, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe. Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid. Bd 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.
- Norberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Helliesen, Harald Flor, Anniken Thue og Alf Bøe. Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid. Bd 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.
