Forskjell mellom versjoner av «Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III»
(→Kontekstualisering) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av | Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av | ||
| − | Vietnamkrigen. Bildet er politisk ladet med en sterk kontrast mellom det fredfulle | + | Vietnamkrigen. Samtidig har verket en allmenngyldig kvalitet<ref>Hovdenakk, Per Kleiva, 135.</ref>. Skildringen av en krigsmakt som ruller inn over et fredelig område, med den frykt og de ødeleggelsene dette fører med seg, er brennaktuell. I lys av dagens situasjon i Europa kan det være mer nærliggende å assosiere verket med den russiske imperialismen, slik den kommer til uttrykk i dagens verdensbilde som er preget av ufred. Bildet er politisk ladet med en sterk kontrast mellom det fredfulle |
nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren. | nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og | trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og | ||
| − | venter. | + | venter. |
På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske | På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva | Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva | ||
| − | var i den norske kunstscenen i sin ungdom. | + | var i den norske kunstscenen i sin ungdom. |
Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser | Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at | Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at | ||
| − | det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre | + | det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre<ref>Gunnar Danbolt, 2009, 350.</ref>. At det |
visuelle og konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir | visuelle og konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt. | politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt. | ||
| − | == Kontekstualisering == | + | == Kontekstualisering (GRAS/politisk kunst) == |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Danbolt, Gunnar. 2009. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Samlaget. | Danbolt, Gunnar. 2009. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Samlaget. | ||
Revisjonen fra 19. okt. 2022 kl. 17:38
Introduksjon av verket
Innhold
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
Innholdsanalyse (konkretiser)
Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av
Vietnamkrigen. Samtidig har verket en allmenngyldig kvalitet[1]. Skildringen av en krigsmakt som ruller inn over et fredelig område, med den frykt og de ødeleggelsene dette fører med seg, er brennaktuell. I lys av dagens situasjon i Europa kan det være mer nærliggende å assosiere verket med den russiske imperialismen, slik den kommer til uttrykk i dagens verdensbilde som er preget av ufred. Bildet er politisk ladet med en sterk kontrast mellom det fredfulle
nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren.
Blomsterengen som vist i alle tre bildene tar den politiske debatten om
militærmaktutøvelsen tilbake til Norge og rokker ved ideen om hva som er virkelig. I
det bratte, skjeve, landskapet skjuler det seg en bakketopp bak et kluster av noen
trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og
venter.
På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske
budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor
den politiske kunsten hadde ofte hadde et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad
frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og mer spesifikt
popkunst. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og
gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den
amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den» (Storn 2017) beretter Willibald
Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva
var i den norske kunstscenen i sin ungdom.
Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser
hvordan USA gjennom makt forsøkte å underlegge seg andre nasjoner ved å
invadere Vietnam. En hel verden fulgte med på utviklingen av denne maktutøvelsen
som fikk katastrofale følger for Vietnam. Kleivas stikk til stormakten og militærvold
kommer tydelig frem i motivene. G. Danbolt skriver at det finnes et karaktertrekk i
Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at
det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre[2]. At det
visuelle og konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir
de en grunn til å fortsette å ha relevans i fremtiden, selv om dette spesifikke,
politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt.
Kontekstualisering (GRAS/politisk kunst)
Litteratur
Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Samlaget.
Storn, Willibald. 2017. Klassekampen (09 19).
Kleiva, Per. 2005. Intervju (09 23).
Merete Hovdenak, Harald Flor, Jan Erik Vold. 2018. Per Kleiva Grafikk. Oslo: Forlaget Press.
