Forskjell mellom versjoner av «Bjørn Carlsen»
(→Les om Bjørn Carlsens verk) |
(→Biografi: Redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
| − | Bjørn Carlsen er en norsk billedkunstner, født 4. | + | Bjørn Carlsen er en norsk billedkunstner, født 4.september 1945 i Oslo. Ektefelle: Marianne Carlsen(f.1945), siden 1967, høgskolerektor.<ref name=":0">Sørensen, s.v. "Bjørn Carlsen", ''Norsk biografisk leksikon'', online.</ref> |
| − | Bjørn Carlsen er mest berømt for sin ekspressive måte å male på, med bruk av sterke farger, både surrealistiske og impresjonistiske trekk. Han var blant annet inspirert av Vincent van Gogh og ønsket i tillegg å fortsette Edvard Munchs tradisjon med å avspeile desperasjon, | + | Bjørn Carlsen er mest berømt for sin ekspressive måte å male på, med bruk av sterke farger, både surrealistiske og impresjonistiske trekk. Han var blant annet inspirert av Vincent van Gogh og ønsket i tillegg å fortsette Edvard Munchs tradisjon med å avspeile desperasjon, mareritt, det kaotiske ved menneskers sjel, det som man vanligvis ikke vil peke på i menneskers natur- som blir gjemt i bildene til kunstneren.<ref>Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13.</ref> Hovedprinsippet ved Carlsens fremgangsmåte i malingprosessen er at formspråk er ekspresjonistisk.<ref>Svendsen, s.v. "Bjørn Carlsen", ''Norsk kunstnerleksikon,'' online.</ref> |
| − | Bjørn Carlsen fullførte utdannelsen ved Statens håndverks- og kunstindustriskolen i Oslo i 1967 og deretter | + | Bjørn Carlsen fullførte utdannelsen ved Statens håndverks- og kunstindustriskolen i Oslo i 1967 og gikk deretter på Statens kunstakademi i Oslo fra 1967 til 1971 ved Maleriavdelingen, og senere fra 1974 til 1975 ved Grafikkavdelingen.<ref name=":0" /> |
| − | Malingen ble Carlsens kunstneriske virksomhet på 70-tallet, | + | Malingen ble Carlsens kunstneriske virksomhet på 70-tallet, fra året 1970 da hans første verk ''Evig Velvære'' kom. Deretter malte han også ''Død Hund og Selvmord'' og ''Ridende Medisinmann'' i 1978, mens senere på 80-tallet kom det flere malerier, blant annet ''Kadaveret Suges'' og ''Seksualsex'' fra 1983. Alle disse bildene er fulle av groteske, ekspressive farger og demonstrerende pessimistiske, skremmende scener, av og til med noen vemmelige detaljer og veldefinerte former, slik som i ''Søkende i Død Sebra''(1981), ispedd en dråpe humor ikke alle kan lese i konteksten.<ref name=":0" /> |
| − | Senere på 80-tallet kom det Carlsens berømte serier om Donald Duck | + | Senere på 80-tallet kom det Carlsens berømte serier om Donald Duck i 1987 og ''Konstruksjon for Tilgivelse av Adolf Hitler'' i 1988, som inneholder noen av de mest fascinerende verk kunstneren har lagd. Her ønsker Carlsen å demonstrere en dobbelthet av følelsene, som heltene på maleriene virkelig kan oppleve, slik som ensomhet, depresjon, indre kaos og andre ting som ikke kan tilsvare deres ytre persepsjon hos de andre, og heltenes mulige forhold til naturen, deres skjulte transcendens til andre gjenstander i omverdenen eller til helvete de ikke klarer å komme seg ut fra på grunn av en ondskap de har inne i sin essens.<ref>Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 28.</ref> |
| − | Fra 90-tallet begynte Carlsen å male gjenstander med mer oppløste former som inviterte seeren å reflektere over malerienes | + | Fra 90-tallet begynte Carlsen å male gjenstander med mer oppløste former som inviterte seeren å reflektere over malerienes innholdskompleksitet og flere implisitte kontekster, som for eksempel i ''Jaktscene''(1990), ''Smerten'' og ''Sluttservice''(1993) eller i hans legendariske ''Når Gjøken Bygger Rede''(1996), som er hovedutsmykningen på biblioteket ved Det Juridiske fakultet i UiO på Karl Johan.<ref name=":0" /> |
== Les om Bjørn Carlsens verk == | == Les om Bjørn Carlsens verk == | ||
Revisjonen fra 21. okt. 2022 kl. 20:01
Biografi
Bjørn Carlsen er en norsk billedkunstner, født 4.september 1945 i Oslo. Ektefelle: Marianne Carlsen(f.1945), siden 1967, høgskolerektor.[1]
Bjørn Carlsen er mest berømt for sin ekspressive måte å male på, med bruk av sterke farger, både surrealistiske og impresjonistiske trekk. Han var blant annet inspirert av Vincent van Gogh og ønsket i tillegg å fortsette Edvard Munchs tradisjon med å avspeile desperasjon, mareritt, det kaotiske ved menneskers sjel, det som man vanligvis ikke vil peke på i menneskers natur- som blir gjemt i bildene til kunstneren.[2] Hovedprinsippet ved Carlsens fremgangsmåte i malingprosessen er at formspråk er ekspresjonistisk.[3]
Bjørn Carlsen fullførte utdannelsen ved Statens håndverks- og kunstindustriskolen i Oslo i 1967 og gikk deretter på Statens kunstakademi i Oslo fra 1967 til 1971 ved Maleriavdelingen, og senere fra 1974 til 1975 ved Grafikkavdelingen.[1]
Malingen ble Carlsens kunstneriske virksomhet på 70-tallet, fra året 1970 da hans første verk Evig Velvære kom. Deretter malte han også Død Hund og Selvmord og Ridende Medisinmann i 1978, mens senere på 80-tallet kom det flere malerier, blant annet Kadaveret Suges og Seksualsex fra 1983. Alle disse bildene er fulle av groteske, ekspressive farger og demonstrerende pessimistiske, skremmende scener, av og til med noen vemmelige detaljer og veldefinerte former, slik som i Søkende i Død Sebra(1981), ispedd en dråpe humor ikke alle kan lese i konteksten.[1]
Senere på 80-tallet kom det Carlsens berømte serier om Donald Duck i 1987 og Konstruksjon for Tilgivelse av Adolf Hitler i 1988, som inneholder noen av de mest fascinerende verk kunstneren har lagd. Her ønsker Carlsen å demonstrere en dobbelthet av følelsene, som heltene på maleriene virkelig kan oppleve, slik som ensomhet, depresjon, indre kaos og andre ting som ikke kan tilsvare deres ytre persepsjon hos de andre, og heltenes mulige forhold til naturen, deres skjulte transcendens til andre gjenstander i omverdenen eller til helvete de ikke klarer å komme seg ut fra på grunn av en ondskap de har inne i sin essens.[4]
Fra 90-tallet begynte Carlsen å male gjenstander med mer oppløste former som inviterte seeren å reflektere over malerienes innholdskompleksitet og flere implisitte kontekster, som for eksempel i Jaktscene(1990), Smerten og Sluttservice(1993) eller i hans legendariske Når Gjøken Bygger Rede(1996), som er hovedutsmykningen på biblioteket ved Det Juridiske fakultet i UiO på Karl Johan.[1]
Les om Bjørn Carlsens verk
Når gjøken bygger rede (UiO)
Tidsmaskinen (UiO)
Bøddelens lunsj (Nasjonalmuseet)
Litteratur
Kofoed, Holger. Bjørn Carslen: Undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.
Svendsen, Kjell. S.v. "Bjørn Carlsen". Norsk kunstnerleksikon, online. https://nkl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen [Lesedato 3.11.2019.]
Sørensen, Gunnar. S.v. "Bjørn Carlsen". Norsk biografisk leksikon, online. https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen [Lesedato: 3.11. 2019.]
