Forskjell mellom versjoner av «Magisk måne»
(→Kontekstualisering) |
|||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
== Kontekstualisering == | == Kontekstualisering == | ||
| + | Maja: Hun brukte utradisjonelle og utypiske materialer, i tillegg til at hun tok i bruk industrifremstilt pigment i garnet, i en tid hvor plantefremstilte materialer var normern og idealet [1]. | ||
| + | |||
| + | Magisk månes form og komposisjon er tidsmessig representativt for Aurdals kunstvirksomhet på 60-tallet. Fra slutten av 1960-årene begynte Aurdal nemlig å eksperimentere med nye materialer – eksempelvis sølv- og kobbertråd, metallkjeder, stålperler og liknende (Aurdal et al., 1997). Eksempelvis forklarer Danbolt at rundt 1965 er modernismen mer fremtredende enn tradisjonen i Aurdals verker «Utover i siste halvdel av sekstiårene kommer en rekke tepper som viser en helt ny type Synnøve Aurdal, en modernist i vev (...)». [2] Videre trekker Danbolt frem Aurdals egne refleksjoner rundt dette: «Jeg har forandret stilen helt bevisst. Jeg mener at det er riktig å følge min tids uttrykksform – være en representant for tidens stil.» [2] | ||
| + | |||
| + | Magisk måne er klart et barn av sin tid, formet av den radikale modernismen som tok sin plass i norsk kunst på 1960-tallet, en tid hvor flere store norske kunstnere som Gunnar S. Gundersen og Knut Rumhor allerede i flere år hadde arbeidet i en mer geometrisk og abstrakt stil. Denne kunstretningen, i enda større grad enn modernismen, som allerede hadde slått røtter i Norge på 1930-tallet, vektla formen i seg selv som noe meningsbærende. [1] | ||
| + | |||
| + | Aurdal lot seg inspirere av den radikale modernististiske billedkunstnens formuttrykk og overførte det til tekstilkunsten, som tidligere ikke var aktet som en selvstendig kunstform. Det etablerte seg nemlig et skarpt skille mellom kunst og brukskunst i Norge på 60-tallet og kanskje ble dette særlig viktig for Aurdal, en kunstner med lang fartstid innen den dekorative tekstilsjangeren (Danbolt et al., 2009). Tekstilkunst har attpåtil tradisjonelt hatt sterk tilknytning og assosiasjon til hjemmet, kvinnenes domene. Norsk etterkrigstid forhøyet malerier over tekstil, hvor sistnevnte ikke trengte mer dybde enn at det skulle være dekorativt, mens malerier måtte ha «mening» (Danbolt et al., 2009). | ||
| + | |||
| + | Stikkord: Radikal modernisme i Norge på 60-tallet, Magisk måne et uttrykk for sin tid. Abstrahering av natur, impresjonisme? | ||
| + | |||
| + | Etablerte seg et skille mellom brukskunst og «tradisjonell» kunst dette tiåret. Aurdal stod i bresjen for kvinnelige kunstutøvere, særlig med sitt startpunkt innen tekstil og vev, områder tradisjonelt knyttet til hjemmet og assosiert med kvinner og dermed ikke høytstående nok for sin tid (noe i denne duren, må skrives om). | ||
| + | |||
Stikkord: Radikal modernisme i Norge på 60-tallet, ''Magisk måne'' et uttrykk for sin tid. Abstrahering av natur, impresjonisme? | Stikkord: Radikal modernisme i Norge på 60-tallet, ''Magisk måne'' et uttrykk for sin tid. Abstrahering av natur, impresjonisme? | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2022 kl. 21:01
Innhold
Den magiske månen
Motivet i Magisk måne forestiller to lyse, avrundede former mot en mørk bakgrunn. Disse sirklene har ulike størrelsesforhold i bredde og lengde. Den største sirkelen er plassert øverst, og dominerer billedrommet med sin størrelse. Den minste sirkelen er ovalformet, og ligger plassert i nedre fjerdedel av motivet. Formene har et geometrisk uttrykk, men er asymmetriske. De er begge bygget opp av smale horisontale striper i sjatteringer av jordnære farger, som kremhvit, lys grå, lys grønn og med innslag av lyseblå. Formene brytes opp i kantene av et slags liggende frynsemønster som mykt markerer overgangen til den mørke bakgrunnen, som består av svake varierte sjatteringer av grå og svart.
Vertikalt, igjennom de to sirklene, er en grå uregelmessig søyleform, vevet av metallsnorer ment for baderomspropper. Søylen står i kontrast til de sirkulære formene, og skaper en linjedominans sentralt i verket.
Det tydeligste elementet i motivet som bærer en enkeltfarge er plassert perifert til venstre på teppet: En okergul, vertikal stripe med taggete kanter. Den går fra topp til bunn og speiler lengden til den grå søylen i midten. I kombinasjon med de to sirklene, og den sølvfargede søylen, markeres det fjerde geometriske uttrykket i motivet.
Stikkord: Måne og gjenskinn i vann, naturfarger, kontraster, ulike materialer, stort verk, geometriske figurer, asymmetrisk. Si noe om bakgrunnen
Formalanalyse
Formale virkemidler og meningsinnhold:
Materialvalg:
Det er forskjellig kvalitet og tykkelse på trådene i Magisk måne. Største delen av flaten er vevd med den samme type kvalitet ulltråd fra Spelsau, farget med industrifremstilt pigment. (KILDE TIL TOMARIS; industrifarge...DANBOLT) Innimellom har kunstneren benyttet en tykkere tråd med en helt annen kvalitet og struktur enn ulltråden, især på de helt lyse og grønlige feltene. I tillegg har Aurdal benyttet et mer uvanlig materiale for sin tid, nemlig metalltrådperler som er vevd inn i et større stykke av "midtfeltstripen". Nasjonalmuseet sier selv om dette: " ...sine modernistiske tepper vevd i nye materialkombinasjoner av ull-og metalltråd, nylon og metallkjeder av nikkel og kobber".[3]
De blanke metalltrådperlene står i kontrast til den matte, tettvevde ullen, og tilføyer en ny og spennende dimensjon til verket. Selv om motivet i utgangspunktet er to-dimensjonalt, skapes en ny dimensjon når lyset i rommet reflekteres i perlene, de glitrer, kanskje akkurat som månen gjør når den reflekteres i vann? Og det er som om de fremhever det "magiske" og overnaturlige i motivet, som også ligger i tittelen.
Form og farge:
Vevnaden Magisk måne består av ulike former i ulike farger. En stor asymmetrisk, sirkellignende form i lyse, jordnære og naturalistiske nyanser og en mindre form, som er mer som en sammenklemt ellipse. Denne består av flere ringer inni hverandre og likner et speilbilde av den større sirkelen ovenfor. Den største geometriske formen dominerer nesten hele billedrommet og har en ujevn avslutning i sirkelens ytterkanter, som mykner overgangen til den mørkere bakgrunnen.
Teppet er i all hovedsak vevd med horisontale striper, men Aurdal har lagt inn et ganske bredt vertikalt felt, som er plassert med en liten forskyvning mot den ene siden av teppet. Denne vertikale stripen står i kontrast til de sirkulære formene som den bryter igjennom og som bringer asymmetri inn i motivet. Feltene fra resten av motivet tas opp igjen i stripen; i farge, form eller begge kombinert, og vi får kontinuitet mellom halvdelene verket deles inn i - men også til stripen selv. Den later derfor til både å være på et annet "lag" enn resten av motivet, samtidig som den enda tettere knyttes til det. Denne stripen er plassert behagelig i det gylne snitt og det er som om den bidrar til å forankre de to formene på flaten.
Den gule streken som følger ytterkanten av motivet på venstre side, bringer frem de varme fargene i verket. Den trekker frem den kremhvite fargen i "månen" og bidrar til å skape en fargemessig balanse. Det er som om overgangen til veggen myknes av dette feltet, og det synes i tillegg å gi teppet en følelse av å være innrammet. Sammen med de to sirklene utgjør disse to vertikale feltene til sammen fire ulike geometriske uttrykk i motivet. Denne gule kanten og den grå "gaten i grått" bidrar således både til kontrast og balanse. Den gule stripen har en helt annen farge enn resten av kunstverket og den mye bredere "midtstripen" har en helt annen struktur og tyngde på grunn av de innvevde metalltrådperlene. Det er akkurat som om disse metalltrådperlene skaper en bevegelse som gir verket en romlig effekt. Perlene stikker ut i forhold til resten av vev-materialet. Dette er med på å skape en dybde, liv, bevegelse og spenning i motivet.
Bakgrunnen i teppet er bygget opp av det samme, horisontale stripemønsteret som de lysere partiene har, men her er det de mørkere fargenyansene som dominerer; koks-grått og grønnlige, rødbrune og nesten sorte nyanser mot den grå-sorte bakgrunnen. Det er som om dette innvevde horisontale mønsteret sammen med månens oppbrutte kanter setter vevnaden i bevegelse, og gir den en flyktighet som om den delvis er skjult av tåke. Bakgrunnen og dens farger gir assosiasjoner til både bølger i sjø og skyer på himmelen og den fremstår nesten mystisk.
Lys:
Det er ingen åpenbar lyskilde i Magisk måne utenom månen selv. Lyskilden i verket er derfor månen. Dette bringes blant annet også fram med Aurdals naturtro fargevalg. Verket synes å uttrykke et lys og en behagelig, beroligende og harmonisk stemning.
Tittel:
Aurdal har selv satt tittel til Magisk måne:"...som identifiserer formene: en stor måne speiler seg i mørkt vann".[4] Det at kunstneren selv har satt en tittel på verket gjør noe med oss mottakere, slik legger Aurdal selv "innhold" i kunstverket for oss og slik reflekterer tittelen også motivet i verket og gir klare rammer for tolkningsgrad av innholdet.
Bevegelse:
Magisk måne er et motiv som gjøres levende gjennom mange ulike virkemidler. Linjene i bakgrunnen alluderer til bevegelse i mørkt vann, og den mindre sirkelen speiler den større sirkelen, slik som månen speiles i vann i det virkelige liv. På samme måte som at krusninger i vann kan reflektere mange ulike farger, er dette også tilstede i teppet, ulike farger i samspill. Dette bidrar til å skape bevegelse og dybde og legger også til et element av overraskelse. Det visuelle uttrykket oppleves ulikt, avhengig av hvor man som tilskuer plasserer blikket.
Lyrikk som inspirasjon
Aurdal har hentet inspirasjon fra diktet Månedikt, av Harry Martinson[5] «I skälvande nattmoln skäres väg av månens vita dublon. Nattglitter kastar den ner at kräla på sjön. Det lockar i glans och alt vill bli drømmareland. Skepp går i silvret med undran.»[6].»
Kontekstualisering
Maja: Hun brukte utradisjonelle og utypiske materialer, i tillegg til at hun tok i bruk industrifremstilt pigment i garnet, i en tid hvor plantefremstilte materialer var normern og idealet [1].
Magisk månes form og komposisjon er tidsmessig representativt for Aurdals kunstvirksomhet på 60-tallet. Fra slutten av 1960-årene begynte Aurdal nemlig å eksperimentere med nye materialer – eksempelvis sølv- og kobbertråd, metallkjeder, stålperler og liknende (Aurdal et al., 1997). Eksempelvis forklarer Danbolt at rundt 1965 er modernismen mer fremtredende enn tradisjonen i Aurdals verker «Utover i siste halvdel av sekstiårene kommer en rekke tepper som viser en helt ny type Synnøve Aurdal, en modernist i vev (...)». [2] Videre trekker Danbolt frem Aurdals egne refleksjoner rundt dette: «Jeg har forandret stilen helt bevisst. Jeg mener at det er riktig å følge min tids uttrykksform – være en representant for tidens stil.» [2]
Magisk måne er klart et barn av sin tid, formet av den radikale modernismen som tok sin plass i norsk kunst på 1960-tallet, en tid hvor flere store norske kunstnere som Gunnar S. Gundersen og Knut Rumhor allerede i flere år hadde arbeidet i en mer geometrisk og abstrakt stil. Denne kunstretningen, i enda større grad enn modernismen, som allerede hadde slått røtter i Norge på 1930-tallet, vektla formen i seg selv som noe meningsbærende. [1]
Aurdal lot seg inspirere av den radikale modernististiske billedkunstnens formuttrykk og overførte det til tekstilkunsten, som tidligere ikke var aktet som en selvstendig kunstform. Det etablerte seg nemlig et skarpt skille mellom kunst og brukskunst i Norge på 60-tallet og kanskje ble dette særlig viktig for Aurdal, en kunstner med lang fartstid innen den dekorative tekstilsjangeren (Danbolt et al., 2009). Tekstilkunst har attpåtil tradisjonelt hatt sterk tilknytning og assosiasjon til hjemmet, kvinnenes domene. Norsk etterkrigstid forhøyet malerier over tekstil, hvor sistnevnte ikke trengte mer dybde enn at det skulle være dekorativt, mens malerier måtte ha «mening» (Danbolt et al., 2009).
Stikkord: Radikal modernisme i Norge på 60-tallet, Magisk måne et uttrykk for sin tid. Abstrahering av natur, impresjonisme?
Etablerte seg et skille mellom brukskunst og «tradisjonell» kunst dette tiåret. Aurdal stod i bresjen for kvinnelige kunstutøvere, særlig med sitt startpunkt innen tekstil og vev, områder tradisjonelt knyttet til hjemmet og assosiert med kvinner og dermed ikke høytstående nok for sin tid (noe i denne duren, må skrives om).
Stikkord: Radikal modernisme i Norge på 60-tallet, Magisk måne et uttrykk for sin tid. Abstrahering av natur, impresjonisme?
Etablerte seg et skille mellom brukskunst og «tradisjonell» kunst dette tiåret. Aurdal stod i bresjen for kvinnelige kunstutøvere, særlig med sitt startpunkt innen tekstil og vev, områder tradisjonelt knyttet til hjemmet og assosiert med kvinner og dermed ikke høytstående nok for sin tid (noe i denne duren, må skrives om).
Litteratur
Fullstendig oppføring. Bruk chicagomalen.
Referanser
- ↑ Skaara, H. A. (2022). Magisk måne. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02512-1988
- ↑ Nasjonalmuseet (2022). https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02512-1988
- ↑ Nasjonalmuseer, Nasjonal ressursbank DKS, Visuell kunst, 1.
- ↑ Danbolt, Dikt selv, 68.
- ↑ Danbolt, H. (1991). Synnøve Anker Aurdal. Grøndahl/Dreyer. https://doi.org/oai:nb.bibsys.no:999115674704702202 URN:NBN:no-nb_digibok_2010121006022
- ↑ Martinson (u.d.) som sitert i Skaara, H. A. (2022). Magisk måne. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS- 02512-1988
