Forskjell mellom versjoner av «Synnøve Anker Aurdal»
m (Har endret litt tegnsetting og justert på enkelte setninger for å gjøre dem mer fullstendig og logisk.) |
(→Biografi) |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Aurdal benyttet ukonvensjonelle materialer som «gamle bleknede åklær, ulltepper, ullundertøy og gamle dresser» allerede under annen verdenskrig,<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 35</ref> men fra 60-tallet begynte hun å eksperimenterte med «sølv- og kobbertråd, nylon, metallkjeder, speil, polyesterkuler og stålkuler» i sine billedtepper.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26</ref> Hun utforsket også tekstilverkenes format, tredimensjonalitet og skulpturelle kvaliteter på 70-tallet.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 95</ref> | Aurdal benyttet ukonvensjonelle materialer som «gamle bleknede åklær, ulltepper, ullundertøy og gamle dresser» allerede under annen verdenskrig,<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 35</ref> men fra 60-tallet begynte hun å eksperimenterte med «sølv- og kobbertråd, nylon, metallkjeder, speil, polyesterkuler og stålkuler» i sine billedtepper.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26</ref> Hun utforsket også tekstilverkenes format, tredimensjonalitet og skulpturelle kvaliteter på 70-tallet.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 95</ref> | ||
+ | === Utmerkelser og ettermæle === | ||
Hun har utført mange prestisjetunge bestillingssverk, deriblant ''Høyseteteppet'' (1958-61) hengt opp i Håkonshallen i Bergen, med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg. Aurdal var også skaperen bak Norges gave til Island i anledning landets 1100-årsjubileum i 1974. I 1982 representerte hun Norge i Veneziabiennalen, som første kvinnelige kunstner til å gjøre dette alene. Hun har mottatt flere kunstneriske utmerkelser og blitt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26-7</ref> | Hun har utført mange prestisjetunge bestillingssverk, deriblant ''Høyseteteppet'' (1958-61) hengt opp i Håkonshallen i Bergen, med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg. Aurdal var også skaperen bak Norges gave til Island i anledning landets 1100-årsjubileum i 1974. I 1982 representerte hun Norge i Veneziabiennalen, som første kvinnelige kunstner til å gjøre dette alene. Hun har mottatt flere kunstneriske utmerkelser og blitt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26-7</ref> | ||
+ | |||
+ | Sommeren 2022 satte Astrup Fearnely-museet en utstilling med Aurdals kunstverker som bestod av en kombinasjon av museets samling samt andre lånt gjennom ulike samlinger i Norge. I forbindelse med utstillingen ble hun omtalt som « (...) et av Norges mest fremtredende tekstilkunstnere.» <ref>Øvstebø, ''Synnøve Anker Aurdal'' </ref> | ||
== Les om Synnøve Anker Aurdals verk == | == Les om Synnøve Anker Aurdals verk == | ||
Linje 25: | Linje 28: | ||
Helliesen, Sidsel, Ingeborg Vibe og Jon-Arild Bielenberg (red.). ''Synnøve Anker Aurdal: Forarbeider og billedvev.'' Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Nasjonalgalleriet 12.04.97-18.06.97 | Helliesen, Sidsel, Ingeborg Vibe og Jon-Arild Bielenberg (red.). ''Synnøve Anker Aurdal: Forarbeider og billedvev.'' Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Nasjonalgalleriet 12.04.97-18.06.97 | ||
+ | |||
+ | Skaara, Solveig. «Synnøve Anker Aurdal.» (2022). https://www.afmuseet.no/utstillinger/synnove-anker-aurdal/ | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Kunstnere]] | [[Kategori:Kunstnere]] | ||
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] |
Nåværende revisjon fra 22. okt. 2022 kl. 22:28
Innhold
Biografi
Synnøve Anker Aurdal (1908-2000) var en pionér innen norsk tekstilkunst.[1]
Hun var utdannet ved søstrene Prestgards vevsskole i Lillehammer og Statens Kvindelige industriskole i Oslo.[2] Hun debuterte i 1941 med en utstilling av tepper, brukstekstiler og applikasjoner (noen kopierte, andre av eget design) ved Kunstnerforbundet. Dette ble startpunktet for hennes karriere som tekstilkunstner, snarere enn håndverker.[3]
Aurdal var påvirket av tradisjonell norsk billedvev[2] og forgjengere som Hannah Ryggen[4] (1894-1970). Fra 60-tallet beveget hun seg derimot mer mot samtidens abstrakte og non-figurative motiver, og hun har selv sagt at dette var et bevisst valg.[5] Hun har også brukt farger, garn og tråder, lyrikk,[6] dikt, musikk og naturen som inspirasjonskilder i kunsten.[7]
Aurdal benyttet ukonvensjonelle materialer som «gamle bleknede åklær, ulltepper, ullundertøy og gamle dresser» allerede under annen verdenskrig,[8] men fra 60-tallet begynte hun å eksperimenterte med «sølv- og kobbertråd, nylon, metallkjeder, speil, polyesterkuler og stålkuler» i sine billedtepper.[9] Hun utforsket også tekstilverkenes format, tredimensjonalitet og skulpturelle kvaliteter på 70-tallet.[10]
Utmerkelser og ettermæle
Hun har utført mange prestisjetunge bestillingssverk, deriblant Høyseteteppet (1958-61) hengt opp i Håkonshallen i Bergen, med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg. Aurdal var også skaperen bak Norges gave til Island i anledning landets 1100-årsjubileum i 1974. I 1982 representerte hun Norge i Veneziabiennalen, som første kvinnelige kunstner til å gjøre dette alene. Hun har mottatt flere kunstneriske utmerkelser og blitt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.[11]
Sommeren 2022 satte Astrup Fearnely-museet en utstilling med Aurdals kunstverker som bestod av en kombinasjon av museets samling samt andre lånt gjennom ulike samlinger i Norge. I forbindelse med utstillingen ble hun omtalt som « (...) et av Norges mest fremtredende tekstilkunstnere.» [12]
Les om Synnøve Anker Aurdals verk
Havets rytmer (UiO)
Magisk måne (Nasjonalmuseet)
Referanser
- ↑ Danbolt, "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal", 229
- ↑ 2,0 2,1 Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 25
- ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 30-31
- ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 34
- ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 60
- ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 60-2
- ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 67
- ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 35
- ↑ Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 26
- ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 95
- ↑ Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 26-7
- ↑ Øvstebø, Synnøve Anker Aurdal
Litteraturliste
Danbolt, Hjørdis. "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal." Kunst Og Kultur 65, no. 4 (1982): 229-39.
Danbolt, Hjørdis. Synnøve Anker Aurdal. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag A/S, 1991.
Helliesen, Sidsel, Ingeborg Vibe og Jon-Arild Bielenberg (red.). Synnøve Anker Aurdal: Forarbeider og billedvev. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Nasjonalgalleriet 12.04.97-18.06.97
Skaara, Solveig. «Synnøve Anker Aurdal.» (2022). https://www.afmuseet.no/utstillinger/synnove-anker-aurdal/