Forskjell mellom versjoner av «Villa Britannia, Belgia»

Revisjonen fra 18. okt. 2023 kl. 00:52

Christian Krohg, Villa Britannia, Belgia, 1885. Olje på lerret, 200,7 x 134,9 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Villa Britannia, Belgia er et olje på lerret av Christian Krogh(1852–1925) malt i 1885 og viser et tidstypisk hverdagsmotiv fra samtiden. Maleriet måler 200.7 x 134.9 cm og vitner om innflytelser fra impresjonismen, en retning Krogh trekker inspirasjon fra i 1880-årene. Bildet ble malt under et fem måneders opphold han hadde sammen med Oda Engelhart (1860–1935) i Belgia fra april til september.

I 1889 ble maleriet ble kjøpt og ervervet av Nasjonalmuseet og er i dag en del av utstillingen «Nordic Art. The Modern Breakthrough 1860-1920, 2012 - 2013».^[1]

Motivbeskrivelse

Bildet viser en ung kvinne i profil som sitter på en stol på en balkong og leser i en bok. Hun har på seg en svart kjole og lener føttene sine på en annen, tom stol ovenfor henne. I bakgrunnen er det en allé som leder mot en port. Det er tett med trær på hver side av veien og man kan skimte en gård eller landsby i forsvinningspunktet ovenfor porten. I veien er det hjulspor med sølepytter og et litt tvetydig gårdsdyr, lignende en hest eller kyr som gresser i veikanten. Ut fra størrelsen til dyret i forhold til den unge kvinnen, forteller det oss hvilken tenkt distanse det er mellom forgrunn og bakgrunn i tillegg til en antydning til hvor høyt over bakken verandaen er bygget. På høyre side av bakgrunnen er det trær, grønne jorder og en dam. Den frodige forgrunnen benytter seg av mørke sterke konturer, i kontrast med den lysegrønne naturen, som er malt med en teknikk som tilslører detaljene i landskapet. Fargene brukt på naturen og belysningsfargen tilsier at det er tidlig på våren.

Sjanger

Villa Britannia, Belgia er et maleri typisk for de realistiske strømningene Krohg var inspirert av. Et enkelt dekorativt bilde med et kontinentalt preg, Krohg malte i denne perioden flere balkongmotiver, på lignende vis som kunstnere som Eduoard Manet, Krohg var spesielt preget av. Tealismen og motivet er hverdagslig, som viser et enkelt øyeblikk i et borgerlig liv. Bakgrunnen er malt med et litt annerledes formspråk, som kan hinte til en impresjonistisk innflytelse i verket. Her maler Krohg med tykkere og raskere strøk, med mer impasto. Trærne er malt med livligere farger, hvor han uttrykker hvordan lyset spiller på landskapet. Denne innflytelsen kommer sannsynligvis fra Krohgs opphold i paris i 1881-1882, hvor han studerte de realistiske kunstnerne i Paris, særlig Eduoard Manet, en kunstner som blir omtalt som en overgangsfigur mellom realismen og impresjonismen, som selv var i senter for gruppen malere som kom til å starte impresjonismen den samme perioden Krohg oppholdt seg der.

Dermed virker det som om Villa Britannia, Belgia ikke nødvendigvis passer under en enkelt sjanger i billedkunsten. Likevel kan det være at bildet reflekterer Krohgs eget syn på kunstens rolle i sin egen samtid. Christian Krohg mente at kunsten skulle konsentrere seg om å male tidens bilde. Dette synet uttrykte han i et foredrag i 1886. "Tidens bilde er først og fremst et bilde av menneskeheten på den tid". Dette var bakgrunnen for Krohgs ønske om å fange øyeblikk som reflekterte hans samtid, i sine malerier. Villa Britannia, Belgia virker å reflektere dette synet. Det kan virke som at gjennom formspråket, prioriterte Krohg å forsøke å fang øyeblikket og skape en slags snapshot-effekt, hvor bildet skulle gi ett inntrykk at det er et øyeblikk fra virkeligheten.

Innholdsanalyse

Villa Britannia, Belgia er et maleri som omhandler det hverdagslige livet ved Krohgs utenlandsopphold i Belgia. I lys av at Oda Engelhart også var tilstede har det vært nærliggende å tro at det er henne som er avbildet i maleriet. Denne forståelsen ble derimot utfordret på 90-tallet av Oscar Thue (1928–1994) som avviser at bildet er av Oda Engelhart.^[2] Den unge kvinnen i maleriet er derfor ukjent, noe tittelen også understreker ved å legge vekt på selve stedet og ikke personen. Bildet kan derfor tolkes som et rent dokumenterende hverdagsmotiv uten dypere mening, der motivet mest sannsynlig speiler en typisk hverdagsscene fra villaen.

En annen måte å henvende seg til maleriet på er å se til den personlige konteksten omkring Krogh og Oda. Maleriet konfronterer betrakteren med en ro som interessant nok er i stor kontrast til den konkrete situasjonen paret stod i. Oda Engelhart var fortsatt gift med Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921), og i tillegg bar hun på barn sammen med Krohg. Å få et barn utenfor ekteskapet var ansett som skandaløst og skammelig i samtiden, et sosialt betinget faktum paret tydelig var klar over da de tross alt plasserte det nyfødte barnet i et fosterhjem. Nana Krogh (1885–1974) ble ikke hentet hjem i igjen før skilsmissen mellom Oda og Jørgen var offisiell og fullstending i 1888, som vil si tre år etter oppholdet i Belgia.

Den unge kvinnen kan derfor være Krohg sin gjetning av hvordan Nana ville ha sett ut når hun ble eldre, og verket står slik som et diskré pek mot framtiden når de møtes igjen. Den rødlige hårfargen er lik fargen brukt på senere portretter av Nana, som kan peke i retning av at Krohg mente den ungen kvinnen skulle være henne. Likevel er det ingen andre liknende portretter eller skildringer av Nana i tiden fram til hjemkomsten, noe som fortsatt gjør det vanskelig å anslå at maleriet skulle være et symbolsk portrett av henne.

Kroghs syn på kjernefamilien

En annen vinkling er å se til hvem som ikke er til stedet i verket, og da stille spørsmål ved hvorfor Krohg har valgt vekk de nærmere intime sidene ved hverdagslivet når dette var noe som opptok ham ellers. Årsaken til at Oda ikke er valgt som modell for en hverdagsskildring fra utenlandsoppholdet, kan tolkes som et eget ønske fra henne selv, eller en felles avgjørelse paret kom fram til, nettopp på grunn av det skandaløse ved det å få et barn utenfor ekteskapet. Herunder har Krohg distansert Oda og seg selv fra tabuet om å ikke oppfylle kravene til en anstendig borgerlig kjernefamilie. Maleriet viser ingenting av objekter, poseringer eller spor som peker i retning av ekteskapet eller morsrollen omkring den unge kvinnen, temaer Oda og Krohg med stor sannsynlighet samtalte om under oppholdet. I så måte viser Christian Krogh at han tok et standpunkt for den borgerlige kjernefamilien ved å ikke stille spørsmål ved dens moraliserende familielære og tilhørende problemer, noe som utfordrer hans mye omtalte posisjon som en radikal samfunnsdebattant og progressiv kvinneforkjemper.

Dette standpunktet understrekes videre ved at Krogh var særs opptatt av å framstille sitt eget familieliv som idyllisk og i tråd med det kapitalistiske samfunnets overhengende borgerlige idealer. Herunder følger han den kunsttematiske tradisjonen om den lykkelige familien fra opplysningstiden, noe maleriene I Baljen (1889), In the morning (1889) og Oda og Per ved vinduet (1892) er eksempler på. Krogh var opptatt av å vise Oda som en anstendig og pliktoppfyllende mor med et spesielt nært bånd til sine egne barn, lykkelig oppslukt og hengitt til både denne rollen og som hustru. I I Baljen blir vi også vitne til en anonym arbeiderkvinne som betjener den borgerlige kjernefamiliens ve og væren, et uttrykk som tydelig gjenspeiler arbeiderklassens stilling i forhold til de borgerlige klassene med fravær av politisk opposisjon fra Krohg sitt hold.

Slik sett vitner Krohgs kunst om spennet av kvinnens plass og funksjon i det moderne norske kapitalistiske samfunnslivet, der Villa Britannia, Belgia står som ett av flere eksempler på en slik dokumentasjon rent indirekte og utilsiktet. I et forsøk på å skape distanse i stedet for motstand og opprør fra det skandaløse, har Krohg samtidig gjort en omfavnelsene av de borgerlige idealene som gir premisset for problemet til å begynne med. I så måte antyder dette at Krohgs realisme stilte med visse fortegn, at det han uttrykte på lerretet var en borgerlig form for realisme. Likeså har hverken denne retningen i kunsten samt impresjonismen ideologisk sett klart å skille seg fra en patriarkalsk rammebetingelse og verdensanskuelse i tjeneste til utbytting for borgerlige klasseinteresser, men tvert om sammenfaller med dette og fremstiller samfunnslivet som utspiller seg fra denne basisen som naturlig.

Villa Britannia, Belgia kan derfor også leses som et forsøk fra Krohg i å redde sitt eget familiery og Odas sosiale omdømme som borgerkvinne og framtidig borgermor og -hustru i samtiden. Oppfølgende plasseres verket som et uttrykk for det borgerlige og reformistiske standpunktet Krogh selv hadde til de sosiale klassebetingende problemene og intrigene i det industrialiserte kapitalistiske samfunnet, hvorpå kvinnespørsmålet i dette tilfellet blir redusert til hvordan den borgerlige familien i form burde innredes uten å bryte opp innholdet og avsløre dens klassemessige opphav og funksjon. Villa Britannia, Belgia kan slik sett forstås som et verk som speiler begrensningene til Kroghs standpunkt i kvinnekampen ved å slå et slag for den borgerlige kjernefamilien og behandle den som hellig. De påståtte bidragene fra Krohg i å avansere kampen for kvinners rettigheter og emansipasjon har derfor et ambivalent omslag.

Kontekst

Krohgs opphold i Belgia

Bibliografi

Thue, Oscar. Christian Krohg. Oslo: Aschehoug, 1997.

Referanser

1. ↑ https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00514
2. ↑ Thue, Christian Krohg, 334.