Forskjell mellom versjoner av «Genier i lysflommen»
(→Tolkning) |
(→Tolkning) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Edvard Munch, kjent for sin tilknytning til ekspresjonismen, malte sine personlige opplevelser av virkeligheten med en intens og ekspressiv fargebruk. Han uttalte selv, «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så»<ref>[https://kisdigital.no/jeg-maler-ikke-det-jeg-ser-men-det-jeg-sa-edvard-munch/]</ref> som nettopp er kjennetegnet til ekspresjonismen, ved å fokusere på å uttrykke subjektive reaksjoner på opplevelser der ens egne følelser var mer relevante enn en realistisk gjengivelse. Dette gir betrakteren av maleriet mulighet til å dele litt av hans opplevelser. | Edvard Munch, kjent for sin tilknytning til ekspresjonismen, malte sine personlige opplevelser av virkeligheten med en intens og ekspressiv fargebruk. Han uttalte selv, «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så»<ref>[https://kisdigital.no/jeg-maler-ikke-det-jeg-ser-men-det-jeg-sa-edvard-munch/]</ref> som nettopp er kjennetegnet til ekspresjonismen, ved å fokusere på å uttrykke subjektive reaksjoner på opplevelser der ens egne følelser var mer relevante enn en realistisk gjengivelse. Dette gir betrakteren av maleriet mulighet til å dele litt av hans opplevelser. | ||
| − | ''Génier i lysflommen'' kan først og fremst tolkes som en skildring av det guddommelige, der vi ser 6 glødende | + | ''Génier i lysflommen'' kan først og fremst tolkes som en skildring av det guddommelige, der vi ser 6 glødende engler sveve rundt i en intens lysflom som nærmest blander betrakteren. Verket kan dermed tolkes som et forsøk på å male den eleverte eller opphøyde følelsen Munch opplevde i møte med naturen, i dette tilfellet med søkelys på solen. I løpet av malerkarrieren utviklet Munch et spesielt forhold til solen, dette gjenspeiles i mange av hans malerier. Dersom man ser ''Génier i lysflommen'' i sammenheng med den andre aula-maleriene kan dette maleriet også tolkes som et symbol på oppvåkning og opplysning, som igjen kan knyttes til temaer som læring og visdom. Den gule fargen som dominerer bildet, er også gjerne assosiert med temaer som opplysning, lys og håp. |
Lyset som stråler ned, kan oppfattes som kunnskapens kilde som veileder og opplyser veien for de yngre. Samtidig kan også lyset bære en dypere, åndelig dimensjon, og symbolisere en slags guddommelighet, noe som gir verket en dypere åndelig dimensjon. | Lyset som stråler ned, kan oppfattes som kunnskapens kilde som veileder og opplyser veien for de yngre. Samtidig kan også lyset bære en dypere, åndelig dimensjon, og symbolisere en slags guddommelighet, noe som gir verket en dypere åndelig dimensjon. | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2023 kl. 15:48
Innhold
Motivbeskrivelse
Formale virkemidler
Bildet henger til høyre for Solen, som er det sentrale bildet i hele aulautsmykningen. Motivet kan gi inntrykk av å være et nærbilde av overgangen mellom det strålende lyset i solens ytterste sirkel, akkurat der det er en overgang til lysstrålene som sprer seg utover fra solens sentrum. Disse lysstrålene danner linjer fra høyre inn mot midten av solskiva på venstre side, og ser ut til å samles i ett punkt. Linjene leder betrakterens blikk mot solskiva og dette punktet, og understreker at sola spiller den sentrale rollen i motivet. Dette kan kalles et ett-punkts linjeperspektiv[1], selv om det nok ikke her er brukt for å skape rom, men heller bevegelse og fokus. Linjene peker dermed mot bildet til venstre, Solen, og binder så verkene sammen.
I kontrast til de nesten lineære solstrålene har géniene i større grad diffuse konturer, og ikke minst myke former. De ser ut til å være i fri lek. Kroppene er ikke oppå solstrålene, de er midt i. Dette skaper en tredimensjonalitet når géniene svever på forskjellige plan gjennom dem. Enkelte steder dekkes géniene av solstrålene ved at fargene endres. De ses også i forskjellige størrelser ut ifra om de befinner seg på de fremste eller bakerste strålene, og vinkelen på kroppene varierer. Dette gir bildet en mer dynamisk effekt og skaper mer liv i motivet der det virker som géniene svever rundt nærmest ukontrollert og livlig gjennom lysflommen. Tittelen sier også at de er "i lysflommen". Det er tydelig at sola gjør dem godt, de leker og er glade, de "vitaliseres". Dette utdypes i avsnittet om tolkning. Elvegudene nederst i bildet har derimot passive kropper. Detaljer som ansiktsuttrykkene til mennene er representert med kun noen enkle linjer. De ser ut til å ha et avslappet blikk som også kan bli betraktet som tenkende der de begge lener hodet i hånden og ser nedover. De ser ikke ut til å være affisert av det som skjer over dem.
Bildet er malt i samme fargespekter som Solen, med klare grønne, gule og røde pastellfarger. Innimellom er det felter av umalt lerret som gir en dempet, beige bakgrunn. Dette binder maleriene Solen og Génier i lysflommen sammen og understreker den tematiske sammenhengen. Tradisjonelt regnes blått og gult som komplementærfarger, det samme gjør rødt og grønt. Å sette sammen komplementærfarger skaper sterkere kontraster og livfullhet i uttrykket. Lyset i maleriet er i liten grad brukt til å modellere ved hjelp av skyggevirkninger, dermed beholdes det lyse og lette i motivet. Linjene av solskinn som dominerer bildet er i all hovedsak malt i rosa og gul, men har også blå og grønne nyanser. Dette gir lysflommen en skinnende effekt. Det «tyngste» fargefeltet er det mørkeblå nederst i bildet, som trolig skal illustrere elven. De mørkere fargene gjør slik at denne delen av maleriet fanger oppmerksomheten til betrakteren senere. De skaper også en romfølelse der det mørkeblå danner et slags fundament for resten. Dette er fordi det har høy fargetetthet, er ganske mørkt og dessuten finner sted nederst i bildet. Blått gir i seg selv også avstand, men den mørkegrønne mannen gir også tyngde. Dermed kan det sies at Munch benytter et fargeperspektiv[2] for å skape rom. Vertikalt skapes det også rom ved at betrakteren ser gruppen med tre génier rett fram i et normal-perspektiv, mens den nederste ser vi hele ryggen på, altså i et fugleperspektiv. De fire øverste ser vi gradvis mer og mer i et froskeperspektiv. Vi får virkelig følelsen av at de letter.
Tolkning
Edvard Munch, kjent for sin tilknytning til ekspresjonismen, malte sine personlige opplevelser av virkeligheten med en intens og ekspressiv fargebruk. Han uttalte selv, «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så»[3] som nettopp er kjennetegnet til ekspresjonismen, ved å fokusere på å uttrykke subjektive reaksjoner på opplevelser der ens egne følelser var mer relevante enn en realistisk gjengivelse. Dette gir betrakteren av maleriet mulighet til å dele litt av hans opplevelser.
Génier i lysflommen kan først og fremst tolkes som en skildring av det guddommelige, der vi ser 6 glødende engler sveve rundt i en intens lysflom som nærmest blander betrakteren. Verket kan dermed tolkes som et forsøk på å male den eleverte eller opphøyde følelsen Munch opplevde i møte med naturen, i dette tilfellet med søkelys på solen. I løpet av malerkarrieren utviklet Munch et spesielt forhold til solen, dette gjenspeiles i mange av hans malerier. Dersom man ser Génier i lysflommen i sammenheng med den andre aula-maleriene kan dette maleriet også tolkes som et symbol på oppvåkning og opplysning, som igjen kan knyttes til temaer som læring og visdom. Den gule fargen som dominerer bildet, er også gjerne assosiert med temaer som opplysning, lys og håp.
Lyset som stråler ned, kan oppfattes som kunnskapens kilde som veileder og opplyser veien for de yngre. Samtidig kan også lyset bære en dypere, åndelig dimensjon, og symbolisere en slags guddommelighet, noe som gir verket en dypere åndelig dimensjon.
Maleriet henter inspirasjon fra italiensk barokkmaleri. Barokken hadde igjen antikken, gresk og romersk mytologi som sine inspirasjonskilder. Det som ovenfor ble betegnet som «engler» og ser ut som småbarn er ment å fremstille såkalte «genier»[4] som i romersk mytologi var åndelige vesener eller guddommelige krefter som skulle beskytte og veilede både personer, familier eller steder. De ble ofte assosiert med fruktbarhet, fødsel og vekst. De kunne også være ment å fremstillet menneskets indre kreative og intellektuelle evner.[5] Det som tidligere ble omtalt som «mennene» nederst i maleriet skal fremstille romerske elveguder.[6]
Med dette som bakgrunn kan det hende at maleriet har sammenheng med maleriet Solen (et annet maleri i Aulaen), idet det er solen som starter alt liv, videre er det behov for vann for at livet skal utvikle seg, og her kommer elvegudene inn i bildet. Med sol og vann kan livet starte, og geniene våkner til livet og trekkes for å finne «sannheten», mot solen. Geniene svever i lyset som symboliserer deres opplysning. Mennene derimot ligger med hodet vekk fra solstrålene og denne opplysningen. Dette kan symbolisere at de lever i uvitenhet, men dette er kun en tolkning.
[1] Génier i lysflommen online
[2] Mørstd, «Malerileksikon», 105
Fysiske omgivelser og Munchs utsmykning av Aulaen
I universitetes aula henger totalt 11 malerier av Edvard Much. Maleriene har alle sammenheng med hverandre, selv om hver av dem fremstiller en en egen fortelling. Génier i lysflommen henger som første bilde til høyre for Solen dersom man er vendt mot Solen. Det er plassert slik at man ikke ser maleriet fra oppgangen. En må gå opp på scenen for å se det. Da maleriene var nye var fargene mye sterkere. De har falmet med tiden. Edvard Munch står for alle maleriene i rommet, som ble ferdigstilt i 1916[7].
Munch ble tildelt oppdraget om å utsmykke aulaen etter en flerdelt kokurranseprosess. Universitetet feiret 100-årsjubileum, og ønsket å smykke ut aulaen i den anledning. Det ble lyst ut en konkurranse, der fire kunstnere inngav sine forslag, blant dem Edvard Munch og Emanuel Vigeland. Komiteen klarte ikke å bestemme seg for noen av kandidatene, og inviterte de to nevnte kunsterne til nok en konkurranse. Det var da Munch opprettet friluftsalteriet sitt og begynte å lage utkast i reelt format. Ved hjelp av en venn stilte så Munch ut maleriene sine i senturm av Oslo, slik at folket kunne gi sin aksept til verket. Komiteen var nemlig opptatt av at verkene skulle ha forankring, og aksept av folket. Munch vant til slutt konkurransen, og Aulautsmykningen var hans første offentlige oppdrag.
Litteratur
Her føres littertauren opp på forfatters etternavn (chicago-malen)
Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch-museet.
The Editors of Encyclopaedia Britannica. n.d. Britannica. Accessed september 17, 2023. https://www.britannica.com/topic/genius-Roman-religion.
Referanser
- ↑ Mørstad, Erik Malerileksikon 181
- ↑ Mørstad, Erik Malerileksikon 86
- ↑ [1]
- ↑ Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch- museet s. 143
- ↑ The Editors of Encyclopaedia Britannica. n.d. Britannica. Accessed september 17, 2023.
- ↑ Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch-museet. s. 143
- ↑ Munch-museet; Ruhrgas, E-on. 2011. Munchs Laberatorium, Veien til Aulaen. Oslo: Munch-museet. Se s. 341
