Revisjonen fra 28. okt. 2023 kl. 11:46

Siden under arbeid:

Katalogopplysninger

Gustav Wentzel, Dans i Setesdal, 1891

Olje på lerret, 144,5 x 191,8 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo

Verkets meningsinnhold

Dans i Setesdal er beskrevet som hverdagsrealisme avløst av en ny romantisk tone og plasserer seg med det kunst­historisk i nyromantikken.[1] Karakteristisk for epoken var det såkalte «blåmaleriet», landskapsmalerier som i sine tussmørke­skildringer ga muligheter for mystikk. Wentzel hadde en dragning mot nettopp mystikken i den eksotiske gamle folkekulturen,[2] og hadde tidlig hatt ambisjoner om å bli folkelivsmaler som Adolph Tiedemann.[3] Han var tiltrukket av det nasjonalt særegne ved de dype norske dalførene og den norske bonde­kulturen,[4] men hans interesse for bondekulturen omfattet også nysgjerrighet overfor myter og folketro, eventyr og sagn, seder og skikker. 

Wentzel hadde siden slutten av 1880-årene arbeidet med bondelivsskildringer, motiver som var realistiske skildringer av hverdagsliv,[5] men han søkte aldri verken å fortolke enkeltmenneskets sjelsliv[6] eller å karakterisere dem individuelt[7]. Dette opplever vi jo også i Dans i Setesdal hvor ansiktstrekkene kun er antydet. 

Wentzel er kjent som en utpreget stoffmaler og med det arbeid med fargeklanger.[8] Impresjonismen påvirket den norske naturalismen og omtales gjerne som «fransk fargesyn».[9] Etter studieopphold i Paris i 1885 endrer han bruken av farger til et dynamisk fenomen skapt av lyset.[10] I Dans i Setesdal benytter Wentzel nettopp denne effekten i for eksempel bunad skjortene hvor han skaper form ved bruk av farger i lys og skygge. Videre gjennom 1890-årene fortsatte han dette arbeidet med lys- og farge-eksperimentering.[11]

Nasjonalromantikk

Motivet er hentet fra Setesdal – en dal som Wentzel mener representert noe av det mest originale og genuine i den norske bondekulturen. Wentzel hadde perioder i livet hvor han lengtet etter denne kulturen – til å være en del av den og til å male den. I denne isolerte og avsidesliggende bygda kunne han hente nettopp slike motiv, inspirert av den store nasjonalromantikeren Adolf Tidemand. Ektefellen Kitty Wentzel skriver at Gustavs store beundring for Tiedemand og kjærligheten til Norge førte ekteparet til Setesdal i 1891[12]. Her skulle Gustavs store lengsel etter dalen og det som han selv omtalte som «en længsel der var nesten lige saa gammel som mig selv» bli realisert.[13] Wentzel studerte ungdommens dans i timevis – vant deres tillit når lerret ble brakt med ut og fikk dem også til å stå modell.[14] Han har selv uttalt en dragning mot denne isolerte og avsidesliggende bygda hvor Dans i Setesdal har hentet sitt motiv; «Gjennom ringdansens faste rytme er det som om fortiden er til stede i nåtiden».[15] Meningen med dette idealiserte motivet oppleves derfor som personlig – noe han hadde tenkt på og ønsket å feste til lerretet.

Uttrykket i bildet oppleves som motsetningsfylt; maleriet inneholder både en relativt åpen komposisjon og en lukket stemning. Komposisjonen har klare konturer og perspektivlinjer som åpner motivet på den store vide sletten. Dansernes innesluttede kroppsspråk i ringdansen kan oppleves fortettet og lukket i dette innstengte landskapet. På den andre siden kan motivet også uttrykke samhørighet og trygghet i dansens iboende rytmiske og innadvendte kraft som er så virkningsfullt skildret gjennom skumringens litt gåtefulle og mystiske lys.

Verket i samtidens kontekst

Gustav Wentzel tilhørte generasjonen malere som i stor grad fikk sin utdanning hjemme i Norge under veiledning av hjemvendte naturalister[16] og omtalt som mellom­generasjonen.[17] Periodens kunstnere tok utgangspunkt i det velkjente og selv­opplevde. Som Wentzels mest særegne bidrag til norsk kunst­historie regnes nettopp hans urbane miljøportretter fra 1880-årene, spesielt fra barndoms­hjemmet i Oslo.[18] Han ble også betraktet av sin samtid som en av de mest rendyrkede realister i norsk kunsthistorie[19].

Tidlig på 1880 tallet kom Wentzel inn i kretsen rundt Christian Krohg og Frits Thaulow som en del av «Kristianiabohemen»[20]. Wentzel fant seg raskt til rette i dette radikale miljøet[21]. Gjennom sin tidligste utdannelse var han sterkt påvirket av strømningene på 1870-tallet hvor Adolph Tiedemand ruvet[22], men nå ble han sterkt påvirket av realismen, som stod i skarp kontrast til Tiedemands nasjonalromantiske folkelivsskildringer. Krohg hadde et nært forhold til Wentzel og var opptatt av hans kunst. For Krohg representerte Wentzel 1880-årenes nyskapendenaturalister[23]. 

Fra realisme til nyromantikk

Dans i Setesdal er beskrevet som hverdagsrealisme avløst av en ny romantisk tone og plasserer seg med det kunst­historisk i nyromantikken.[24] Karakteristisk for epoken var det såkalte «blåmaleriet», landskapsmalerier som i sine tussmørke­skildringer ga muligheter for mystikk. Med den mektig, lyriske kveldsstemning i bildet uttrykker Wentzel «en kontinuitet mellom senromantikkens kunstsyn og sitt eget nyromantiske maleri»[25]. Bildet ble nesten refusert på Høstutstillingen[26], men reddet av Eilif Petersen[27]. En av grunnene var nettopp at bildet ble en slags tilbakevending til den romantiske stilen som Tiedemand hadde representert. Endringen i malerstil i Dans i Setesdal – fra realisme til nyromantikken[28] – synes derfor ikke å falle i smak i samtidens kunstnermiljø rundt Krohg.   

Dans i Setesdal er Wentzels nyromantiske hovedverk.[29] Den stemningsfulle skumringen, som er så typisk for nyromantikken, fører til at farger blir oppløst og samlet i større fargeflater, og med det kommer linjer og konturer klarere frem. Samtidig får bildet en mer enhetlig fargetone gjennom skumringstimens mystiske blålige slør.[30]

Samtidens toneangivende kunst­kritiker Andreas Aubert var svært begeistret for Wentzels moderne folkelivs­maleri. «For et Norge på jakt etter en egen identitet var den kunstneriske bearbeidelsen av det man anså som særegent norsk av stor interesse og betydning».[31]

Litteraturliste

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. (Oslo: Det norske samlaget, 2018).

Store norske leksikon. s.v. «Norsk kunsthistorie». Haverkamp, Frode Ernst; Rød, Arve; Bjerke, Øivind Storm; Reisegg, Øyvind. 07.08.2023. https://snl.no/norsk_kunsthistorie. Hentet:15.09.2023

Guleng, Mai Britt. «Leif Østbys Fra naturalisme til nyromantikk.» 

Kunst og kultur Vol.94(2), (2011): s.92-99.

Store norske leksikon. s.v «Gustav Wentzel». Christopher Hals Gylseth. 29.06.2022. https://nbl.snl.no/Gustav_Wentzel, Hentet:10.09.2023 

Hafting, Christian. «Gustav Wentzel, Malerier» Asker Kunstforening Minneutstilling. Asker Kunstforening, juni 1988.

Høy, Arvid Daastøl. «Tidemand: 14. august 1814-25. august 1876». 1929. Redigert av Halvdan Koth. borgerskolen.no. 

Store norske leksikon. s.v. «Gangar». 02.09.2021. https://snl.no/gangar. Hentet: 16.09.2023

Store norske leksikon. s.v. «Nyromantikken». 20.12.2018. 

https://snl.no/nyromantikken_-_kunst. Hentet: 17.09.2023

Wagner, Wanda. «Familiebilder i 1880-årene. Selvforståelse og familieidentitet i malerier av Krogh og Wentzel.» Masteroppgave. UiO, 2010.

Wentzel, Kitty. Gustav Wentzel. (Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1956).

Ydstie, Ingebjørg. «Den vare iakttageren.» Gustav og Kitty Wentzel i Lom.

Lom kunstlag, 2002.

Ydstie, Ingebjørg. «Nils Gustav Wentzels 1880-talls maleri.» Universistetet i Oslo, 1995.

Østby, Leif. Fra naturalisme til nyromantikk, En studie i norsk malerkunst i tiden 1888-1895. (Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1935).

Østby, Leif. Norsk kunstnerleksikon, bd. 4. (Oslo: Universitetsforlaget, 1986).

Kilder

[1] Store norske leksikon. s.v. «Nyromantikken». 20.12.2018. https://snl.no/nyromantikken_-_kunst.

[2] Ydstie, Den vare iakttageren, 35

[3] Ydstie, Den vare iakttageren, 33

[4] Ydstie, Nils Gustav Wentzels 1880-talls maleri, 151

[5] Østby, Fra naturalisme til nyromantikk, 89

[6] Ydstie, Nils Gustav Wentzels 1880-talls maleri, 169

[7] Ydstie, Den vare iakttageren, 35

[8] Østby, Fra naturalisme til nyromantikk, 63

[9] Ydstie, Nils Gustav Wentzels 1880-talls maleri, 123

[10] Ydstie, Den vare iakttageren, 29

[11] Østby, Fra naturalisme til nyromantikk, 64

[12] Wentzel, Gustav Wentzel, 87

[13] Ydstie, Nils Gustav Wentzels 1880-talls maleri, s 151

[14] Wentzel, Gustav Wentzel, 88

[15] Ydstie, Den vare iakttageren, 35

[16] Store norske leksikon. s.v. «Norsk kunsthistorie», av Haverkamp, Frode Ernst et al., 07.08.2023 https://snl.no/norsk_kunsthistorie.

[17] Ydstie, Den vare iakttageren, 33

[18] Ydstie, Den vare iakttageren, 29

[19] Wagner, Familiebilder i 1880-årene, 43

[20] Store norske leksikon. «Norsk biografisk leksikon», s.v. «Gustav Wentzel» av Gylseth, 29.06.2022,     https://nbl.snl.no/Gustav_Wentzel

[21] Ydstie, Nils Gustav Wentzels 1880-talls maleri, 52

[22] Høy, «Tidemand: 14. august 1814-25. august 1876», borgerskolen.no. 

[23] Ydstie, Nils Gustav Wentzels 1880-talls maleri, s 181

[24] Store norske leksikon. s.v. «Nyromantikken». 20.12.2018. https://snl.no/nyromantikken_-_kunst.

[25] Ydstie, Nils Gustav Wentzels 1880-talls maleri, 151

[26] Marstein, Helland, Gustav og Kitty Wentzel i Lom, 23

[27] Wentzel, Gustav Wentzel, 90

[28] Guleng, «Leif Østbys Fra naturalisme til nyromantikk», 95

[29] Ydstie, Den vare iakttageren, 35

[30] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 213–14.

[31] Ydstie, Den vare iakttageren, 35