Forskjell mellom versjoner av «Bilde for auditorium 4»
Fra hf/ifikk/kun1000
(→Sapfo) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | Mari Slåttelids ''Bilde for auditorium 4'' er et 205 x 855 cm langt oljemaleri, satt sammen av totalt seks aluminiumsplater.<ref>Uberg, ”Bilde for auditorium 4 i Domus Akademika” uio.no, 19.05.2011. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/slaattelid-urbygningen.html. </ref> Som helhet har maleriet et abstrakt og nonfigurativt motiv og uttrykk, med unntak av portretteringen av en kvinne i sentrum av bildet. Ved første øyekast trekkes man mot det røde kvadratformede fargefeltet som utgjør bildets midtpunkt. Ser man bildet på nært hold får man også øye på et portrett av en kvinne inne i den røde kvadraten. Portrettet er malt i en mørk rød tone på en allerede rød bakgrunn, noe som gjør hun vanskelig å få øye på fordi det er lite kontrast mellom fargeverdiene. Kvinnen ser tankefullt utover rommet, mens hun holder en notatbok og en griffel, et motiv som er kjent fra fresken Sapfo som man kan finne i Napolis arkeologiske museum.<ref>World History Encyclopedia, ”Sappho, fresco, Pompeii” av Carole Roddato, 16.09.2023. https://www.worldhistory.org/image/3840/sappho-fresco-pompeii/.</ref> På hver side av kvadraten avskiller to vertikale rektangler som minner om søyler, den røde kvadraten fra de oransje feltene på hver side. Det er fire slike rektangler repetert gjennom maleriet, som hver avgrenser og bryter opp ulike fargefelter, noe som skaper symmetri i bildet. Disse rektanglene er malt i en beige, jordlig tone, mot en rød og oransje bakgrunn. I noen av de oransje feltene ser man geometriske figurer med ulike farger og tekstur som kan minne om fargetrapper som ofte brukes under restaurering av bygninger. Aluminiumsplatene i ytterkantene av maleriet har et litt annet stiluttrykk og fargepalett enn resten av motivene. De har en lysere grå/hvit tone i tillegg til et plantemønster som ser trykt ut og ikke malt, noe som skaper assosiasjoner til en mønstret tapet. Det trykte plantemønsteret kan man også se i sentrum av bildet, der trykte mørkerøde blader omgir Sapfos portrett. | + | [[Fil:Marislattelidaudutorium4.png|miniatyr|750x750px|Mari Slaatelid, ''Bilde til auditorium 4,'' 2004. Olje på aluminiumsplate, 205 x 855 cm. Foto: UiO.]][[Mari Slaatelid|Mari Slåttelids]] ''Bilde for auditorium 4'' er et 205 x 855 cm langt oljemaleri, satt sammen av totalt seks aluminiumsplater.<ref>Uberg, ”Bilde for auditorium 4 i Domus Akademika” uio.no, 19.05.2011. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/slaattelid-urbygningen.html. </ref> Som helhet har maleriet et abstrakt og nonfigurativt motiv og uttrykk, med unntak av portretteringen av en kvinne i sentrum av bildet. Ved første øyekast trekkes man mot det røde kvadratformede fargefeltet som utgjør bildets midtpunkt. Ser man bildet på nært hold får man også øye på et portrett av en kvinne inne i den røde kvadraten. Portrettet er malt i en mørk rød tone på en allerede rød bakgrunn, noe som gjør hun vanskelig å få øye på fordi det er lite kontrast mellom fargeverdiene. Kvinnen ser tankefullt utover rommet, mens hun holder en notatbok og en griffel, et motiv som er kjent fra fresken Sapfo som man kan finne i Napolis arkeologiske museum.<ref>World History Encyclopedia, ”Sappho, fresco, Pompeii” av Carole Roddato, 16.09.2023. https://www.worldhistory.org/image/3840/sappho-fresco-pompeii/.</ref> På hver side av kvadraten avskiller to vertikale rektangler som minner om søyler, den røde kvadraten fra de oransje feltene på hver side. Det er fire slike rektangler repetert gjennom maleriet, som hver avgrenser og bryter opp ulike fargefelter, noe som skaper symmetri i bildet. Disse rektanglene er malt i en beige, jordlig tone, mot en rød og oransje bakgrunn. I noen av de oransje feltene ser man geometriske figurer med ulike farger og tekstur som kan minne om fargetrapper som ofte brukes under restaurering av bygninger. Aluminiumsplatene i ytterkantene av maleriet har et litt annet stiluttrykk og fargepalett enn resten av motivene. De har en lysere grå/hvit tone i tillegg til et plantemønster som ser trykt ut og ikke malt, noe som skaper assosiasjoner til en mønstret tapet. Det trykte plantemønsteret kan man også se i sentrum av bildet, der trykte mørkerøde blader omgir Sapfos portrett. |
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| − | ... | + | ... |
| − | |||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
<references /> | <references /> | ||
Revisjonen fra 31. okt. 2023 kl. 13:00
Motivbeskrivelse
Mari Slåttelids Bilde for auditorium 4 er et 205 x 855 cm langt oljemaleri, satt sammen av totalt seks aluminiumsplater.[1] Som helhet har maleriet et abstrakt og nonfigurativt motiv og uttrykk, med unntak av portretteringen av en kvinne i sentrum av bildet. Ved første øyekast trekkes man mot det røde kvadratformede fargefeltet som utgjør bildets midtpunkt. Ser man bildet på nært hold får man også øye på et portrett av en kvinne inne i den røde kvadraten. Portrettet er malt i en mørk rød tone på en allerede rød bakgrunn, noe som gjør hun vanskelig å få øye på fordi det er lite kontrast mellom fargeverdiene. Kvinnen ser tankefullt utover rommet, mens hun holder en notatbok og en griffel, et motiv som er kjent fra fresken Sapfo som man kan finne i Napolis arkeologiske museum.[2] På hver side av kvadraten avskiller to vertikale rektangler som minner om søyler, den røde kvadraten fra de oransje feltene på hver side. Det er fire slike rektangler repetert gjennom maleriet, som hver avgrenser og bryter opp ulike fargefelter, noe som skaper symmetri i bildet. Disse rektanglene er malt i en beige, jordlig tone, mot en rød og oransje bakgrunn. I noen av de oransje feltene ser man geometriske figurer med ulike farger og tekstur som kan minne om fargetrapper som ofte brukes under restaurering av bygninger. Aluminiumsplatene i ytterkantene av maleriet har et litt annet stiluttrykk og fargepalett enn resten av motivene. De har en lysere grå/hvit tone i tillegg til et plantemønster som ser trykt ut og ikke malt, noe som skaper assosiasjoner til en mønstret tapet. Det trykte plantemønsteret kan man også se i sentrum av bildet, der trykte mørkerøde blader omgir Sapfos portrett.
Formalanalyse
...
Sapfo
Verkets sentralmotiv er en gjengivelse av en pompeiansk freske med tittelen ‘Sapfo’. Fresken ble oppdaget i 1760 under utgravingen av Pompeii.[3] Tittelen Sapfo refererer til den kjente greske lyrikeren med samme navn, som bodde på øya Lesbos rundt 600 fvt.,[4] og var en del av et fellesskap av unge kvinner, som dannet grunnlaget for mye av hennes tekster.[5] Det er allment kjent at personen som avbildes ikke faktisk er Sapfo, men heller en ung borgerlig kvinne fra Pompeii.[6] Inkluderingen av motivet i Slaattelids verk referer til byggets nyklassisistiske arkitektur ved inkluderingen av et pompeiansk motiv, samtidig som den tankefulle Sapfo-skikkelsen bygger bro til dagens studenter, når de observer verket under forelesninger, enten gjennom representasjonen av den berømte greske lyrikeren eller en ukjent ung student som fremviser antikke skriveredskaper. Sapfos verk har hatt en uvurderlig påvirkning på den vestlige lyrikken opp gjennom historien, og påvirket til stor grad romerske diktere som Catull, Ovid og Horats, akademiske storheter i sin egen forstand.[7] Mesteparten av Sapfos verk har siden romertiden forsvunnet, og i dag overlever kun ett av hennes dikt i sin helhet.[8] Denne obskuriteten gjenspeiles i hennes vage fremtoning i verket.
Kontekst
...
Referanser
...
- ↑ Uberg, ”Bilde for auditorium 4 i Domus Akademika” uio.no, 19.05.2011. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/slaattelid-urbygningen.html.
- ↑ World History Encyclopedia, ”Sappho, fresco, Pompeii” av Carole Roddato, 16.09.2023. https://www.worldhistory.org/image/3840/sappho-fresco-pompeii/.
- ↑ Sikarskie, Amanda. "Gucci Beauty, Nur Jahan, and the Mining of the History of Art for Global Beauty Icons for the Twenty-First Century." Storytelling in Luxury Fashion, s. 60. New York: Routledge 2020.
- ↑ Haaberg, Jon & Selboe, Tone & Aarset, Hans Erik, Verdenslitteratur. s. 56. Oslo: Universitetsforlaget 2007.
- ↑ Store Norske Leksikon online. “Sapfo”. Oppsøkt 10.10.2023. https://snl.no/Sapfo
- ↑ Maiuri, Amedeo. Roman Painting, overs. Stuart Gilbert. s. 99-103. Cleveland: Skira 1953.
- ↑ Thorsen, Thea Selliaas, “Kjønn og udødelig ry i «ny» Sapfo-papyrus - En nøkkel til den romerske resepsjonen av den lesbiske lyrikeren”, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift – Vol 11, Nr 1, s. 21-22. Oslo: Universitetsforlaget 2008.
- ↑ Haaberg, Jon & Selboe, Tone & Aarset, Hans Erik, Verdenslitteratur. s. 57. Oslo: Universitetsforlaget 2007.
