Forskjell mellom versjoner av «Gult bilde»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
<br>''Gult bilde'' (1968) befinner seg i første etasje i Eilert Sundts hus ved Universitetet i Oslo. Det henger på en teglsteinsvegg i et langt, smalt rom. Franske vinduer på den motsatte langveggen gjør at verket også kan betraktes fra utsiden av bygget. Verket ble innkjøpt i 1978, og hang opprinnelig i PO-bygningen (Georg Morgenstiernes hus).Malt i forbindelse med Malmedals utstilling i Kunsternes hus i perioden november-desember 1969, gikk Gult bilde og resten av utstillingen senere videre til både Bergen Kunstforening og Stavanger Kunstforening.<ref>Øivind Storm Bjerke, ”Arne Malmedal”, i Kunst fra 100 rom: verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling, redigert av Øivind Storm Bjerke, Erik Mørstad og Ulla Uberg (Oslo: Universitetet i Oslo, 2008): 43.</ref> | <br>''Gult bilde'' (1968) befinner seg i første etasje i Eilert Sundts hus ved Universitetet i Oslo. Det henger på en teglsteinsvegg i et langt, smalt rom. Franske vinduer på den motsatte langveggen gjør at verket også kan betraktes fra utsiden av bygget. Verket ble innkjøpt i 1978, og hang opprinnelig i PO-bygningen (Georg Morgenstiernes hus).Malt i forbindelse med Malmedals utstilling i Kunsternes hus i perioden november-desember 1969, gikk Gult bilde og resten av utstillingen senere videre til både Bergen Kunstforening og Stavanger Kunstforening.<ref>Øivind Storm Bjerke, ”Arne Malmedal”, i Kunst fra 100 rom: verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling, redigert av Øivind Storm Bjerke, Erik Mørstad og Ulla Uberg (Oslo: Universitetet i Oslo, 2008): 43.</ref> | ||
| − | == Formale virkemidler | + | == Formale virkemidler == Betrakteren trekkes mot den dominerende gule fargen på det nesten kvadratiske lerretet, som ellers preges av klare vertikale og horisontale penselstrøk. De horisontale strøkene har en overvekt av lyse gulfarger som blander seg med de vertikale, men er også malt med mørke grønn- og blåfarger, samt hint av rødt, oransje og brunt. Disse kontrasterende fargeinnslagene skaper dybde i den ellers gule massen. Over disse fargene, som danner en slags bakgrunn eller underflate i bildet, er det malt vertikale, brede strøk av gult og hvitt, med fire tynnere, oransje linjer fremhevet i overflaten. Fargene i forgrunnen er malt med til tider svake og lette strøk, slik at de horisontale fargestrøkene under disse skinner igjennom. Dette viser til Malmedals interesse for den gjennomskinnelige akvarellmalingen . Det er også mulig å skimte en smal, lyseblå stripe som går nedover litt venstre for midten av bildet, og som vagt skaper et skille blant de tydelige hvite, gule og oransje fargetonene i forgrunnen. Sammen danner de horisontale og vertikale linjene et rutenett: grid, og dette forekommer i flere av Malmedals arbeider. Kunstneren sier selv i et intervju at han var inspirert av amerikanske kunstneres bruk av grid<ref name="Malmedal">I samtale med Arne Malmedal. Intervjuet av Line Madsen m.fl. Telefonintervju. Oslo, 27. Januar 2011.</ref>. Han nevner spesielt kunstnere som Mark Rothko, Ellsworth Kelly og Joseph Albers. FYLL UT. Tittelen ''Gult bilde'' virker innlysende og vitner ikke om å være gjenstand for videre analyse. Maleriet forestiller en flate av forskjellige gulnyanser, blottet for skygger og definerbart motiv, og tittelen fungerer som et beskrivende element, uten noen tydelig invitasjon til dypere tolkning. Denne avstanden til fortolkning av tittelens betydning, knytter man også til maleriet selv. Arne Malmedals monokrome malerier fra 1990-94 er beskrevet som ”de siste malerier”, som igjen omhandler malerier som kun bygger på seg selv som fenomen. Her fokuseres det ikke på et unikt eller banebrytende uttrykk, men heller ideen om å finne maleriets grunnlag på nytt – at maleriet ikke skal gi noe annet budskap enn det man ser på lerretet. Allerede fra starten av Malmedals karriere beskrives han som en kunstner som streber etter presisjon i sine malerier, til fordel for en dypere betydning. Dette gjelder også for ''Gult bilde''. <br>Malmedal presiserer at tittelen ''Gult bilde'' kun er praktisk og ikke skal analyseres dypere. Det samme gjelder bildet; han ønsker at det stemningsskapende og lyriske skal oppleves, ikke tolkes<ref name="Bjerke">Øyvind Storm Bjerke. ”Arne Malmedal” i Kunst fra 100 rom. Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling. (Oslo, Universitetet i Oslo, 2008)</ref>. Det lyriske i naturen er tema i flere av hans arbeider fra samme periode, for eksempel ''Formet av vann'' (1969) og ''Vannvei'' (1971). FYLL UT.<br> |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | <br>Malmedal presiserer at tittelen ''Gult bilde'' kun er praktisk og ikke skal analyseres dypere. Det samme gjelder bildet; han ønsker at det stemningsskapende og lyriske skal oppleves, ikke tolkes<ref name="Bjerke">Øyvind Storm Bjerke. ”Arne Malmedal” i Kunst fra 100 rom. Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling. (Oslo, Universitetet i Oslo, 2008)</ref>. Det lyriske i naturen er tema i flere av hans arbeider fra samme periode, for eksempel ''Formet av vann'' (1969) og ''Vannvei'' (1971). | ||
| − | |||
| − | <br> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 24. okt. 2011 kl. 13:15
Gult bilde, 1968, olje på lerret.
Eilert Sundts hus
Mål: 190 x 246
Beskrivelse
Arne Malmedal (1937) er en norsk maler og grafiker som fremdeles er aktiv til dags dato. Han er utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole og hadde sin debut under høstutstilling i 1961.[1] Sin seneste utstilling hadde han ved Galleri Riis i 2011. [2] Malmedal har vært en representant for den nonfigurative retningen i 50-, 60- og 70-årene. Han har gjennom hele karrieren vært opptatt av å utforske billedflaten gjennom stadig større forenkling og abstraksjon.
På 1960-tallet, da Gult bilde ble malt, skilte Malmedals kunst seg ut fra andre innen den abstrakte stilen. Hans kompositionsprinsipper tilhørte ikke normen og under den senere delen av 1960-tallet skapte han flere større abstrakte malerier enn det han hadde gjort tidligere.[3]
Gult bilde (1968) befinner seg i første etasje i Eilert Sundts hus ved Universitetet i Oslo. Det henger på en teglsteinsvegg i et langt, smalt rom. Franske vinduer på den motsatte langveggen gjør at verket også kan betraktes fra utsiden av bygget. Verket ble innkjøpt i 1978, og hang opprinnelig i PO-bygningen (Georg Morgenstiernes hus).Malt i forbindelse med Malmedals utstilling i Kunsternes hus i perioden november-desember 1969, gikk Gult bilde og resten av utstillingen senere videre til både Bergen Kunstforening og Stavanger Kunstforening.[4]
== Formale virkemidler == Betrakteren trekkes mot den dominerende gule fargen på det nesten kvadratiske lerretet, som ellers preges av klare vertikale og horisontale penselstrøk. De horisontale strøkene har en overvekt av lyse gulfarger som blander seg med de vertikale, men er også malt med mørke grønn- og blåfarger, samt hint av rødt, oransje og brunt. Disse kontrasterende fargeinnslagene skaper dybde i den ellers gule massen. Over disse fargene, som danner en slags bakgrunn eller underflate i bildet, er det malt vertikale, brede strøk av gult og hvitt, med fire tynnere, oransje linjer fremhevet i overflaten. Fargene i forgrunnen er malt med til tider svake og lette strøk, slik at de horisontale fargestrøkene under disse skinner igjennom. Dette viser til Malmedals interesse for den gjennomskinnelige akvarellmalingen . Det er også mulig å skimte en smal, lyseblå stripe som går nedover litt venstre for midten av bildet, og som vagt skaper et skille blant de tydelige hvite, gule og oransje fargetonene i forgrunnen. Sammen danner de horisontale og vertikale linjene et rutenett: grid, og dette forekommer i flere av Malmedals arbeider. Kunstneren sier selv i et intervju at han var inspirert av amerikanske kunstneres bruk av grid[5]. Han nevner spesielt kunstnere som Mark Rothko, Ellsworth Kelly og Joseph Albers. FYLL UT. Tittelen Gult bilde virker innlysende og vitner ikke om å være gjenstand for videre analyse. Maleriet forestiller en flate av forskjellige gulnyanser, blottet for skygger og definerbart motiv, og tittelen fungerer som et beskrivende element, uten noen tydelig invitasjon til dypere tolkning. Denne avstanden til fortolkning av tittelens betydning, knytter man også til maleriet selv. Arne Malmedals monokrome malerier fra 1990-94 er beskrevet som ”de siste malerier”, som igjen omhandler malerier som kun bygger på seg selv som fenomen. Her fokuseres det ikke på et unikt eller banebrytende uttrykk, men heller ideen om å finne maleriets grunnlag på nytt – at maleriet ikke skal gi noe annet budskap enn det man ser på lerretet. Allerede fra starten av Malmedals karriere beskrives han som en kunstner som streber etter presisjon i sine malerier, til fordel for en dypere betydning. Dette gjelder også for Gult bilde.
Malmedal presiserer at tittelen Gult bilde kun er praktisk og ikke skal analyseres dypere. Det samme gjelder bildet; han ønsker at det stemningsskapende og lyriske skal oppleves, ikke tolkes[6]. Det lyriske i naturen er tema i flere av hans arbeider fra samme periode, for eksempel Formet av vann (1969) og Vannvei (1971). FYLL UT.
Referanser
- ↑ Uberg et al., Kunst fra 100 rom, 43
- ↑ http://www.galleririis.com/artists/arne-malmedal/ (06.09.11)
- ↑ Ibid, 43, 46
- ↑ Øivind Storm Bjerke, ”Arne Malmedal”, i Kunst fra 100 rom: verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling, redigert av Øivind Storm Bjerke, Erik Mørstad og Ulla Uberg (Oslo: Universitetet i Oslo, 2008): 43.
- ↑ I samtale med Arne Malmedal. Intervjuet av Line Madsen m.fl. Telefonintervju. Oslo, 27. Januar 2011.
- ↑ Øyvind Storm Bjerke. ”Arne Malmedal” i Kunst fra 100 rom. Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling. (Oslo, Universitetet i Oslo, 2008)
Bibliografi
Bjerke, Øyvind Storm, ”Arne Malmedal” i Kunst fra 100 rom. Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008
Malmedal, Arne, Intervjuet av Line Madsen m.fl. Telefonintervju. Oslo, 27. Januar 2011.
Galleri Riis. Arne Malmedal. www.galleririis.com/artists/arne-malmedal/ (03.02.11)
Eksterne lenker
www.galleririis.com/artists/arne-malmedal/
