Forskjell mellom versjoner av «Gult bilde»

Revisjonen fra 26. okt. 2011 kl. 12:27

Arne Malmedal, Gult bilde (1968)

Gult bilde, 1968, olje på lerret.
Eilert Sundts hus
Mål: 190 x 246

Plassering

Gult bilde (1968) befinner seg i første etasje i Eilert Sundts hus ved Universitetet i Oslo. Maleriet er plassert i et rom som er innredet av naturmateriale og mørke farger. Det er fliser på gulvet, og veggen er laget av røde murstener. Utenom Gult bilde så henger det to malerier til i rommet. Det ene består av et dominerende blått motiv, og det andre er et sort/hvitt maleri. Alle bildene er av den abstrakte stilen og gir en kontrast til de mørke fargene i Gult bildes omgivelser. Franske vinduer på den motsatte langveggen gjør at verket også kan betraktes fra utsiden av bygget. Verket ble innkjøpt i 1978, og hang opprinnelig i PO-bygningen (Georg Morgenstiernes hus).Malt i forbindelse med Malmedals utstilling i Kunsternes hus i perioden november-desember 1969, gikk Gult bilde og resten av utstillingen senere videre til både Bergen Kunstforening og Stavanger Kunstforening.^[1]

Formale virkemidler

Betrakteren trekkes mot den dominerende gule fargen på det nesten kvadratiske lerretet, som ellers preges av klare vertikale og horisontale penselstrøk. De horisontale strøkene har en overvekt av lyse gulfarger som blander seg med de vertikale, men er også malt med mørke grønn- og blåfarger, samt hint av rødt, oransje og brunt. Disse kontrasterende fargeinnslagene skaper dybde i den ellers gule massen. Over disse fargene, som danner en slags bakgrunn eller underflate i bildet, er det malt vertikale, brede strøk av gult og hvitt, med fire tynnere, oransje linjer fremhevet i overflaten. Fargene i forgrunnen er malt med til tider svake og lette strøk, slik at de horisontale fargestrøkene under disse skinner igjennom. Dette viser til Malmedals interesse for den gjennomskinnelige akvarellmalingen . Det er også mulig å skimte en smal, lyseblå stripe som går nedover litt venstre for midten av bildet, og som vagt skaper et skille blant de tydelige hvite, gule og oransje fargetonene i forgrunnen.

Tittelen Gult bilde virker innlysende og vitner ikke om å være gjenstand for videre analyse. Maleriet forestiller en flate av forskjellige gulnyanser, blottet for skygger og definerbart motiv, og tittelen fungerer som et beskrivende element, uten noen tydelig invitasjon til dypere tolkning. Denne avstanden til fortolkning av tittelens betydning, knytter man også til maleriet selv. Arne Malmedals monokrome malerier fra 1990-94 er beskrevet som ”de siste malerier”, som igjen omhandler malerier som kun bygger på seg selv som fenomen.^[2] Her fokuseres det ikke på et unikt eller banebrytende uttrykk, men heller ideen om å finne maleriets grunnlag på nytt – at maleriet ikke skal gi noe annet budskap enn det man ser på lerretet. Allerede fra starten av Malmedals karriere beskrives han som en kunstner som streber etter presisjon i sine malerier, til fordel for en dypere betydning.^[3] Dette gjelder også for Gult bilde.

Kontekst

Generasjonen som Arne Malmedal tilhører ble påvirket av både amerikansk kunst og grunnlæren i pariserskolens kunst. Utenom det er det vanskelig å finne noen fellesnevner for hva som preger kunstnerne av denne generasjonen. For mange var abstrakt kunst kun en fase i deres karriere. Her vil Malmedal helt klart stå som et unntak. Både arbeider han har utført før og i senere tid står som bevis på hans forhold til abstrakt og stilisert kunst.^[4] Ta for eksempel Kveld, vest fra 1968 eller Uten tittel fra 2000.

Etter verkene å dømme er naturformer noe som har interessert og inspirert Malmedal fra begynnelsen av hans karriere. Inntrykk fra naturen som for eksempel skyer og reflekser av lys har vært motiver tidligere i hans grafiske arbeider. Da han gikk over til å jobbe med maling ser det ut til at han var mer opptatt av å fange stemningen naturen gir fra seg, enn å avbilde den i seg selv.^[5]
På 1960-tallet, da Gult bilde ble malt, skilte Malmedals kunst seg ut fra andre innen den abstrakte stilen. Hans komposisjonsprinsipper tilhørte ikke normen og under den senere delen av 1960-tallet skapte han flere større abstrakte malerier enn det han hadde gjort tidligere.^[6]

Referanser

1. ↑ Øivind Storm Bjerke, ”Arne Malmedal”, i Kunst fra 100 rom: verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling, redigert av Øivind Storm Bjerke, Erik Mørstad og Ulla Uberg (Oslo: Universitetet i Oslo, 2008): 43.
2. ↑ Arne Malmedal og Åsmund Thorkildsen, Arne Malmedal: malerier 1990-94, bind nr. 552. (Oslo: Kunstnernes hus, 1994), 7-9.
3. ↑ Ibid.
4. ↑ Se Bjerke, Mørstad og Uberg, Kunst fra 100 rom; Verk fra universitetet i Oslo
5. ↑ Eckhoff og Hellandsjø, Arne Malmedal: Arbeider 1968-2003, 12
6. ↑ Uberg et al., Kunst fra 100 rom, 43, 46

Bibliografi

Bjerke, Øyvind Storm, ”Arne Malmedal” i Kunst fra 100 rom. Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008

Malmedal, Arne, Åsmund Thorkildsen. Arne Malmedal: malerier 1990-94. Bind nr. 552.
Oslo: Kunstnernes hus, 1994

Galleri Riis. Arne Malmedal. www.galleririis.com/artists/arne-malmedal/ (03.02.11)

Eksterne lenker

www.galleririis.com/artists/arne-malmedal/