Forskjell mellom versjoner av «Diskusjon:Svein Johansen»
| Linje 9: | Linje 9: | ||
<br> | <br> | ||
| − | '''Formale virkemidler''' | + | '''Formale virkemidler''' |
| − | I 1967 ble Svein Johansen utdannet kjemiingeniør, og arbeidet i 3 år etter endt utdanning ved Standard Kabelfabrikk. Med sin bakgrunn som kjemiingeniør har han utviklet et malermedium fra barokkens tid ved å sette til en del stoffer slik at han får en lys blysåpe som har konsistens som pasta. Han blander dette med vanlig tubemaling, og som malemedium bruker han terpentin tilsatt flytende blysåpe, som gir stor grad av frihet, for uansett fortynnngsgrad gir det en stabil farge som tørker i løpet av et døgn. Han utviklet det på 70-tallet, er svært fornøyd med det og bruker det fortsatt. <ref>Rød,Kunstneren i atelieret,42</ref> Dette malermediet fører til at bildene får en dybdeillusjon som fremkommer ved bruk av halv- og heltransparente fargelag, hvor det underliggende fargelag skinner gjennom det overliggende og gir luftighet og rom<ref>3 Hoff et al., Svein Johansen, Vinterreiser og andre bilder, 12</ref> | + | I 1967 ble Svein Johansen utdannet kjemiingeniør, og arbeidet i 3 år etter endt utdanning ved Standard Kabelfabrikk. Med sin bakgrunn som kjemiingeniør har han utviklet et malermedium fra barokkens tid ved å sette til en del stoffer slik at han får en lys blysåpe som har konsistens som pasta. Han blander dette med vanlig tubemaling, og som malemedium bruker han terpentin tilsatt flytende blysåpe, som gir stor grad av frihet, for uansett fortynnngsgrad gir det en stabil farge som tørker i løpet av et døgn. Han utviklet det på 70-tallet, er svært fornøyd med det og bruker det fortsatt. <ref>Rød,Kunstneren i atelieret,42</ref> Dette malermediet fører til at bildene får en dybdeillusjon som fremkommer ved bruk av halv- og heltransparente fargelag, hvor det underliggende fargelag skinner gjennom det overliggende og gir luftighet og rom<ref>3 Hoff et al., Svein Johansen, Vinterreiser og andre bilder, 12</ref> Vi ser dette i den rosa bakgrunnen og i forgrunnen av bildet hvor han bruker brede penselstrøk med transparente farger som gir dybdefølelse. |
| + | |||
| + | Det er i bildet hovedsakelig horisontale og vertikale linjer, hvor en markert linje nedenfor midten av bildet går ut til begge sider bak sokkelen av fontenen, noe som gir dybde i bildet. Søylene i bildet gir vertikale linjer, i tillegg er det vertikale linjer med ganske regelmessig avstand i muren, noe som gir ro og stabilitet i bildet. | ||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | | ||
<br> ''' ''' | <br> ''' ''' | ||
Revisjonen fra 19. okt. 2013 kl. 11:34
Svein Johansen, Fra kjærlighetshaver
Motivbeskrivelse
Verket viser sentralt i bildet en fontene som er aktiv, og er omgitt av vann. Bak fontenen er det en sannsynlig murvegg i rosa farge med en mørk, buet åpning, som er omgitt av gråhvite søyler på hver side. I begge øvre hjørner er det områder med mørkere grønt, med enkelte områder med lysegrønne og gule flekker som kan ligne på trær uten at en kan se noen stammer. Like under midten av bildet er det en mørkmalt tykk horisontal linje som går ut til sidene av bildet, og i tilslutning overfor denne en gul litt tynnere horisontal linje hvor den mørke linjen kan være en mur som avgrenser bassenget rundt fontenen. Forgrunnen er malt i gråblå farge med lett bølgeformede linjer hvor det er mange grønne flekker og enkelte flekker med gult som dekker områdene til sidene og bak kantene til basis av fontenen. Fontenen har i øvre kant på hver side, hoder som kan ligne dyr hvor det fra munnen til disse går gråblå, horisontale linjer ut mot sidene av bildet og som bøyer av nedover, som oppfattes som vannstråler. Fontenen består i tillegg av fire mørke om råder som kan ligne på dyrekropper, avgrenset av gråblått med innslag av grønt, som ligner på rennende vann, som gir plastisitet til dyrekroppene.
Formale virkemidler
I 1967 ble Svein Johansen utdannet kjemiingeniør, og arbeidet i 3 år etter endt utdanning ved Standard Kabelfabrikk. Med sin bakgrunn som kjemiingeniør har han utviklet et malermedium fra barokkens tid ved å sette til en del stoffer slik at han får en lys blysåpe som har konsistens som pasta. Han blander dette med vanlig tubemaling, og som malemedium bruker han terpentin tilsatt flytende blysåpe, som gir stor grad av frihet, for uansett fortynnngsgrad gir det en stabil farge som tørker i løpet av et døgn. Han utviklet det på 70-tallet, er svært fornøyd med det og bruker det fortsatt. [1] Dette malermediet fører til at bildene får en dybdeillusjon som fremkommer ved bruk av halv- og heltransparente fargelag, hvor det underliggende fargelag skinner gjennom det overliggende og gir luftighet og rom[2] Vi ser dette i den rosa bakgrunnen og i forgrunnen av bildet hvor han bruker brede penselstrøk med transparente farger som gir dybdefølelse.
Det er i bildet hovedsakelig horisontale og vertikale linjer, hvor en markert linje nedenfor midten av bildet går ut til begge sider bak sokkelen av fontenen, noe som gir dybde i bildet. Søylene i bildet gir vertikale linjer, i tillegg er det vertikale linjer med ganske regelmessig avstand i muren, noe som gir ro og stabilitet i bildet.
