Forskjell mellom versjoner av «Det syke barn (Syk pike)»
| Linje 46: | Linje 46: | ||
== Høstutstillingen == | == Høstutstillingen == | ||
| − | ''Det Syke barn'' ble første gang stilt ut på 3. Høstutstillingen ved Nasjonalgalleriet i Kristiania i 1886.<ref>Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, "1885" i "Historisk sammendrag", Historikk, Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, http://www.hostutstillingen.no/historikk/ (oppsøkt 09.10.2013).</ref> Edvard Munch mottok både god og dårlig kritikk for maleriet. Grunnen til de negative reaksjonene var at bildet var malt på en annerledes måte enn det som var vanlig på den tiden. Kritikken var rettet mot dets skisseaktig og uferdig karakter. Hans senere malemåte preges av et reflektert forhold til denne kritikken. I senere utgaver av motivet og i andre verk arbeidet han på en enda mer ekspressiv måte, forenklet elementene og lot bunnmaterialet synes gjennom penselstrøk. Det Syke barn ble etter hvert omtalt som hans gjennombruddsverk og start på eksponeringen av emosjoner i norsk billedkunst. | + | ''Det Syke barn'' ble første gang stilt ut på 3. Høstutstillingen ved Nasjonalgalleriet i Kristiania i 1886.<ref>Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, "1885" i "Historisk sammendrag", Historikk, Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, http://www.hostutstillingen.no/historikk/ (oppsøkt 09.10.2013).</ref> Edvard Munch mottok både god og dårlig kritikk for maleriet. Grunnen til de negative reaksjonene var at bildet var malt på en annerledes måte enn det som var vanlig på den tiden. Kritikken var rettet mot dets skisseaktig og uferdig karakter. Hans senere malemåte preges av et reflektert forhold til denne kritikken. I senere utgaver av motivet og i andre verk arbeidet han på en enda mer ekspressiv måte, forenklet elementene og lot bunnmaterialet synes gjennom penselstrøk. Det Syke barn ble etter hvert omtalt som hans gjennombruddsverk og start på eksponeringen av emosjoner i norsk billedkunst.<ref>Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 26-31.</ref> |
| − | Ved å lese utsnitt fra avisartikler etter åpningen av Høstutstillingen, får man innblikk i hvordan bildet ble omtalt på den tiden. "Morgenbladet, 28.10.1886, "Kunstudstillingen. II", signert U.E.P.: «Naar man stiller sig i tilstrækkelig Afstand, kan det ligesom gjennom en Taage skimtes hvad Billedet fremstiller … Jo nærmere man kommer Billedet, jo mere bliver det ligesom borte … Man kommer næsten aldrig forbi billedet, uden at der staar Nogen og ler ad det.» Morgenbladet, 09.11.1886, "Kunstnernes 5te Høstudstilling. IV", signert Andreas Aubert: «Som denne 'Studie(!)' nu er, er det kun et kasseret, halvt udskrabet Udkast. Han er selv blevet Træt under Arbeidet.» | + | Ved å lese utsnitt fra avisartikler etter åpningen av Høstutstillingen, får man innblikk i hvordan bildet ble omtalt på den tiden. "Morgenbladet, 28.10.1886, "Kunstudstillingen. II", signert U.E.P.: «Naar man stiller sig i tilstrækkelig Afstand, kan det ligesom gjennom en Taage skimtes hvad Billedet fremstiller … Jo nærmere man kommer Billedet, jo mere bliver det ligesom borte … Man kommer næsten aldrig forbi billedet, uden at der staar Nogen og ler ad det.»<ref>Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 89.</ref> Morgenbladet, 09.11.1886, "Kunstnernes 5te Høstudstilling. IV", signert Andreas Aubert: «Som denne 'Studie(!)' nu er, er det kun et kasseret, halvt udskrabet Udkast. Han er selv blevet Træt under Arbeidet.»<ref>Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 91.</ref> |
<br> <br> | <br> <br> | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2013 kl. 17:55
Her kommer det en verksomtale i løpet av høsten 2013.
Det syke barn ble malt i 1885-86 av Edvard Munch. Bildet er malt med olje på lerret, og er tilnærmet kvadratisk med målene 120 x 118,5 cm. Første gang det ble stilt ut var det under tittelen Studie i Høstutstillingen i 1886. I dag befinner maleriet seg i Nasjonalgalleriet i Oslo. Bildet er et av de mest sentrale av Munchs tidligere malerier, og er blitt vurdert og skrevet om i mange artikler og bøker.
Innhold
Motivbeskrivelse
en intro. hvor hvem hva og sånn.
MOTIVBESKRIVELSE. Elise skriver at det ser sånn og sånn ut.
FORMALANALYSE. Magnus mener det ser sånn og sånn ut, fordi han har malt sånn og sånn.
teknikk,
fargebruk,
komposisjon
dette kan vi dele på?
BEGYNNELSEN. Nathalie : første del av kontekst. han var lærling av krogh, osv.
OM KUNSTNEREN. Sarah forteller litt om Munch selv. om familien, søsteren, osv. det var vanlig å male syke barn
Det har blitt en generell oppfatning at personene som er avbildet i maleriet er Edvard Munchs ett år eldre søster, Sophie, og deres tante, Karen. «For mens han malte, gjenopplevde han den atmosfæren som hadde preget hjemmet da søsteren døde åtte år tidligere. Den opplevelsen av fortvilelse og avmakt ble for Munch viktigere å gjengi enn de ytre trekkene ved en syk jente» står det skrevet i boken Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, men som kunsthistorikeren Gerd Woll har påpekt så har Munch aldri selv knyttet hendelsen omkring søsterens dødsfall til maleriet. Denne oppfatningen ble første gang introdusert på 1900 – tallet, i mellomkrigstidens tendens til å psykologisere kunstnerrollen, og har aldri blitt bekreftet av Munch selv.
Syke barn var et yndet og vanlig motiv i malerier på 1800 - tallet. Grunnen var at det lå en sterk følelsesbetonet ladning over akkurat dette. Munch omtalte selv denne perioden som «pude – tiden», hvor han refererte til den store hvite puten som støttet det syke barnet. En rekke kunstnere i Norge og Sverige valgte syke barn som motiv. Blant dem nevnes navn som Heyerdahl og Krogh. Ved å velge et så populært motiv åpnet det dørene for en mer godkjent eksperimentering av teknikk i verket.
Høstutstillingen
Det Syke barn ble første gang stilt ut på 3. Høstutstillingen ved Nasjonalgalleriet i Kristiania i 1886.[1] Edvard Munch mottok både god og dårlig kritikk for maleriet. Grunnen til de negative reaksjonene var at bildet var malt på en annerledes måte enn det som var vanlig på den tiden. Kritikken var rettet mot dets skisseaktig og uferdig karakter. Hans senere malemåte preges av et reflektert forhold til denne kritikken. I senere utgaver av motivet og i andre verk arbeidet han på en enda mer ekspressiv måte, forenklet elementene og lot bunnmaterialet synes gjennom penselstrøk. Det Syke barn ble etter hvert omtalt som hans gjennombruddsverk og start på eksponeringen av emosjoner i norsk billedkunst.[2]
Ved å lese utsnitt fra avisartikler etter åpningen av Høstutstillingen, får man innblikk i hvordan bildet ble omtalt på den tiden. "Morgenbladet, 28.10.1886, "Kunstudstillingen. II", signert U.E.P.: «Naar man stiller sig i tilstrækkelig Afstand, kan det ligesom gjennom en Taage skimtes hvad Billedet fremstiller … Jo nærmere man kommer Billedet, jo mere bliver det ligesom borte … Man kommer næsten aldrig forbi billedet, uden at der staar Nogen og ler ad det.»[3] Morgenbladet, 09.11.1886, "Kunstnernes 5te Høstudstilling. IV", signert Andreas Aubert: «Som denne 'Studie(!)' nu er, er det kun et kasseret, halvt udskrabet Udkast. Han er selv blevet Træt under Arbeidet.»[4]
BEGYNNELSEN PÅ AVSLUTTNING: Liv Hva som skjedde videre? han dro ut i europa og lærte mer om ekspresjonismen
Tre år etter denne skandalesuksessen holdt Munch en separatutstilling i Oslo , hvor blant annet maleriet Vår var stilt ut. Vår omhandlet det samme temaet, en syk, ung jente med en eldre kvinne våkende over seg. Mange symboler er de samme som i Det syke barn, jenta med det røde håret, puta hun lener seg mot, kvinnen kledt i mørke farger, bordet med medisinflaska. Andre symboler har kommet til, et vindu synes i bildet og mer lys slipper inn, planter som symboliserer håp står i karmen. Formatet og teknikken er en annen, Munch har funnet tilbake til naturalisme i Vår. Dette maleriet sikret ham kunstnerstipend fra staten , som ga Munch muligheten til å reise ut i Europa. På disse reisene ble han introdusert for nye stilarter og kunstnere som inspirerte han til å utvikle den ekspressive, egenartede stilen han i dag er mest kjent for .
en avslutning.
Referanser
- ↑ Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, "1885" i "Historisk sammendrag", Historikk, Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, http://www.hostutstillingen.no/historikk/ (oppsøkt 09.10.2013).
- ↑ Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 26-31.
- ↑ Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 89.
- ↑ Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 91.
Bibliografi
Eksterne lenker
Referanser
